-Vi risikerer å komme i en situasjon der du må være ingeniør for å kjøre brøytebilen, sier Anne-Kari Bratten i Spekter.
Andelen nordmenn som tar mastergrad fortsetter å øke. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen nordmenn i tredveårene med høyere utdanning har økt fra 34,2 prosent i 2003 til 46,5 prosent i 2013, mens andelen med mastergrad har økt fra 8,6 til 14,8 prosent.
Utviklingen bekymrer Norges fire store arbeidsgiverorganisasjoner NHO, Spekter, Virke og KS. For det arbeidsgiverne trenger, er ikke først og fremst flere jobbsøkere med mastergrad. — Utviklingen er dessverre ikke fremtidsrettet, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter, hovedorganisasjonen som organiserer mange statlige virksomheter.
Hun viser til prognoser der SSB har beregnet at det i 2030 vil være underskudd på 134000 personer med yrkesrettet videregående utdanning og 36000 med bachelorgrad, mens det vil være et overskudd på 6000 med mastergrad.
— Universiteter og høyskoler etablerer mastergrader over en lav sko, svært ofte uten tilstrekkelig forankring i arbeidslivets behov. Dette fører til at mange blir overutdannet til det arbeidet som faktisk skal utføres. Resultatet kan bli at en del med høyere utdanning må ta jobber som krever lavere utdanning.
Les også:
Ny rapport avviser at vi har «mastersyke» i Norge
Samme situasjon i kommunene
I Kommunesektorens Organisasjon (KS) er situasjonen lignende. Det kommunene trenger fremover er først og fremst sykepleiere, barnehagelærere, ingeniører og faglærte innen pleie og omsorg. Ingen av disse yrkene krever masterutdannelse, med unntak for enkelte ingeniører.— Kommunesektoren roper ikke etter flere med mastergrad, sier direktør for interessepolitikk Helge Eide.
I hovedorganisasjonen Virke, tidligere kjent som Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon, mener leder for arbeidslivspolitikk Inger Lise Blyverket at Regjeringens beslutning om å gjøre om lærerutdanningen til en femårig mastergrad er en god illustrasjon på problemet.
— Det grepet vil øke befolkningens utdanningsnivå generelt og det vil gi betydelig økning i antall studenter med fullført mastergrad, men hvilket behov er den endringen er et svar på? spør hun.
Les også:
Lider vi av mastersyke?
Flere burde velge yrkesfag
I Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har de denne våren snakket mye om "mastersyke". Kompetansedirektør Are Turmo mener de nye tallene bekrefter tendensen til at antallet studenter som tar mastegrad øker raskere enn etterspørselen etter dem på jobbmarkedet.Han viser til at det særlig vil bli mangel på folk med yrkesfaglig bakgrunn i årene fremover, altså personer som har tatt yrkesfag på videregående og har fag— eller svennebrev. Derfor mener han flere burde velge slik utdannelse.
— Vi har også bedt våre medlemsbedrifter tenke på forrige gang de ansatte en person med mastergrad, og spurt dem om de tror oppgavene kunne ha blitt løst av en person med bachelorgrad. Da svarer over halvparten ja, sier Turmo.
Trenger doktorgraden
- Hvilken utdanning har du selv, og kunne du klart jobben med mindre?
— Jeg har doktorgrad. Men jeg har veldig god nytte av den i yrket mitt i dag, for eksempel når jeg skal tolke tall og undersøkelser. Det er mange stillinger der man trenger den type kompetanse, dette handler om dimensjoneringen, sier Turmo.
Les også: