«Politikerne bare lover og lyver. De sier en ting i valgkampen, og gjør noe helt annet i regjering». Sitatet tillegges ingen spesiell, for det er så mange som sier det. Det er en gjenganger når folk forklarer hvorfor de ikke stemmer, for eksempel.

Jeg har tatt meg selv i å bruke mye tid på å forsvare en samlet norsk politikerstand mot påstanden, som — tro det eller ei - er urimelig.

Uunngåelige løftebrudd

Det eneste partiet som kan bankes for at det lover og lyver, er partiet som inntar regjeringskontorene med rent flertall i ryggen, og som dermed har alle muligheter for å gjennomføre alle løftene sine. Det partiet finnes ikke i Norge.

Når de først får innflytelse, må de velge hva som er viktigst.

Valgløfter er en liste over saker partier vil jobbe for hvis de får innflytelse. Når de først får innflytelse, må de velge hva som er viktigst. Hva de får gjennomslag for avgjøres av hva som er viktig for partiene de samarbeider med. Gjennomføring styres også av hva en politiker må ta inn av erkjennelser når hun får muligheten til å dykke dypt ned i problemstillingene ved hjelp av dyktige byråkrater. Veldig lite er så enkelt som det ser ut fra utsiden.

84 prosent stemte ikke Frp

Dette har Frps statsråder vært dyktige til å formidle det året de har sittet i regjering, og det har vært helt nødvendig. Ketil Solvik Olsen har kanskje vært den beste.

Ketil Solvik Olsen har kanskje vært den beste.

Han forklarer gang på gang hvorfor Frp åpner det ene bompengeprosjektet etter det andre, til tross for at partiet i flere valgkamper har solgt seg inn som en garantist mot bompengeprosjekter. Hele det første året i regjering kjøpte velgerne den åpne forklaringen. De forstår at 84 prosent av velgermassen ikke stemte på Frps program, og at det betyr at programmet vannes ut i regjering.

God Frp-profil

Så kom statsbudsjettet. Finansminister Siv Jensen var oppriktig stolt, og med god grunn.

Skattelettelser og kutt i bilavgiftene på til sammen 10 milliarder kroner utløser historisk sus i partiet som ble etablert nettopp for å få ned skatter og avgifter

Det var mye godFrp-politikk i budsjettet. Skattelettelser og kutt i bilavgiftene på til sammen 10 milliarder kroner utløser historisk sus i partiet som ble etablert nettopp for å få ned skatter og avgifter. En solid satsing på justissektoren, og et samferdselsbudsjett av den omfangsrike sorten, bidro også til smilet i Frp-leiren på statsbudsjettdagen. Ingen nye grønne skatter, med bare en kommisjon som skal utrede saken, gjør at ingen pisk skal brukes overfor velgerne for å nå klimamål - gitt at Frp får det som de vil hos flere enn Høyre. Men det får de altså ikke.

Klippekort til makt

Forklaringen er like enkel som den pleier å være: 57 prosent av velgerne stemte ikke på regjeringspartiene. Når Venstre og KrF legger sine ønsker på bordet, henger mange av Frps budsjettseire i en tynn tråd.

Frp lever godt med at Høyres gamle formueskatteseier endres. Verre blir det når Venstre skal male budsjettet grønt, eller når de to sentrumspartiene skal reversere en lang liste med kutt ment for å finansiere satsinger med Frp-profil. Da havner Frp i en suppe i sentrum. Sentrumpartienes klippekort til makten har alltid irritert Frperne. Da Frps innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari kalte KrF for et lite tulleparti, er det neppe dristig å påstå at han snakket på vegne av et stort antall egne velgere.

Sosialt i sentrum

Irritasjonen stammer fra den tiden da Frp sørget for budsjettflertall for Bondevik II-regjeringen, parallelt med at Bondevik og gjengen aldri la skjul på sin forakt for alt partiet sto for.

Nå skal partier som oppnår langt under halvparten av Frps oppslutning vaske bort så mye Frp-politikk som de klarer fra budsjettet

Nå skal partier som oppnår langt under halvparten av Frps oppslutning vaske bort så mye Frp-politikk som de klarer fra budsjettet. På toppen av det hele kommer sentrum til å redde den blå regjeringens sosiale profil på en måte som egentlig vil hatt god klangbunn hos Frps velgere. I hvert fall hvis sentrum ikke får gjennomslag for å øke tallet på kvoteflyktninger. For uførekuttene henger i en tynn tråd, men er blant budsjettforslagene som har skuffet Frp-velgerne.

Fornøyde lyseblå

For Høyre er det enklere, selv om sentrumsirritasjonen også der lever i beste velgående.

Venstre må leve med et vinglete rykte, og KrFs flott innpakkete populisme slutter ikke å fascinere

Venstre må leve med et vingleterykte, og KrFs flott innpakkete populisme slutter ikke å fascinere. Men Høyre har alltid levd på sentrums nåde, og mange høyrevelgere ser frem til at de blågule skal flytte statsbudsjettet i lyseblå retning. Der budsjettkompromissene kan innebære sviende tap for Frp, kan de innebære helt greie mellomløsninger for Høyre.

Velgerne forstår?

Meningsmålingene som kom etter at statsbudsjettet ble lagt frem viser velgere som er begynt å tvile en smule på det blå prosjektet. Målingene etter at budsjettforliket er ferdig blir høstens mest spennende. Kanskje fortsetter velgerne å kjøpe Siv Jensens påstand i Dagsrevyen mandag: «Jeg tror de aller fleste forstår at det er forskjell på uttrykksmåte i opposisjon og posisjon». Eller de lurer på om de også må belage seg på å forstå at det er forskjell på uttrykksmåter før og etter at budsjettet er vedtatt - i posisjon.

Les også: