Mandag la Venstre frem sitt forslag til budsjett for neste år. KrF presenterte sitt opplegg fredag. Selv om de to partiene er uenige om f.eks. kontantstøtten, om hvor mange som skal betale toppskatt og doseringen av grønne miljøavgifter, vil de forsøke å opptre mest mulig samkjørt i forhandlingene med Høyre og Frp.
— Vi har makt fordi vi holder sammen. Derfor holder vi sammen, sier Venstres finanspolitiske talsmann, Terje Breivik. Venstrelederen selv, Trine Skei Grande, spøkte mandag om kroppsvekten til både seg selv og KrF-lederen da hun la til at «selv om jeg har mange kilo og by på, hjelper det med Knut Arild» når de to møter de to regjeringspartiene.
Ved forhandlingsbordet vil de to sentrumspartiene forsøke å få til følgende:
Totalt sett mindre skatte- og avgiftslettelser
Sentrumspartiene vil ikke gi like mye i skatte- og avgiftslettelser som Regjeringen. På 2015-budsjettet bokfører Høyre/Frp-regjeringen lettelser på totalt 9,9 milliarder kroner. Venstre sier nei til 3,7 milliarder av de lettelsene Høyre/Frp foreslår. KrF sier nei til omlang 8 av milliardene.
Mindre skattelettelser til de aller rikeste
Grovt forenklet vil Regjeringen gi mye mer i skattelettelser til de rikeste enn både KrF og Venstre vil. Regjeringen vil redusere formuesskatten på en måte som gir folk med 100 millioner kroner i nettoformue en skattelettelse på rundt 250.000 kroner.
Venstres opplegg gir ingen mer enn 12.000 kroner lavere formuesskatt.
KrF sier nei til slike lettelser nå i påvente av konklusjonene fra et skatteutvalg. Men må de gå inn for noen lettelser her, er det Venstres modell som ligger nærmest det KrF kan gå med på.
Mindre bilavgifter – økte miljøavgifter
Venstre og til dels KrF nuller ut Regjeringens lettelser i bil- og bensinavgifter. Spesielt Venstre foreslår en rekke økte miljøavgifter som direkte kolliderer med Frps avgiftspolitikk. I Regjeringens budsjett står de såkalte veibruksavgiftene på bensin/diesel helt stille. KrF vil settes disse opp i takt med prisstigningen, mens Venstre foreslår økt veibruksavgift og økt CO2-avgift på bensin/diesel. Med Venstres opplegg får gjennomsnittsbilisten en ekstraregning på 550–600 kroner i året. Denne regningen går ikke til dem som kjører på biodiesel.
KrF og Venstre vil også øke avgiften på elektrisk kraft, den såkalte el-avgiften og avgiften på bl.a. bæreposer i plast.
Økt fattigdomssatsing
Venstre og KrF ønsker sterkere fattigdomssatsing. Begge sier nei til å fjerne barnetillegget til uføre, nei til å kutte i overgangsstønaden til enslige forsørgere, og begge partier sier bl.a. nei til å øke maksprisen i barnehager før man innfører inntektsgradering som kommer lavtlønte til gode.
Økt bistand, flere flyktninger
Venstre og KrF vil sette av minst en prosent av bruttonasjonalbudsjettet til bistand – det betyr en økning på minst 450 millioner kroner – og begge partier mener Norge bør ta imot flere kvoteflyktninger (Venstre pluss 500, KrF pluss 1500).
Mindre bruk av oljepenger
Grasrota i Frp vil bruke mer oljepenger. Venstre og KrF vil gå motsatt vei og bruke henholdsvis 3 og 2,5 milliarder kroner mindre enn Regjeringen legger opp til neste år.
Mer til hjertesaker
I tillegg har de to en omfattende ønskeliste: KrF prioriterer bl.a. økt lærertetthet i skolen, økt engangsstønaden ved fødsel, et regelverk som gjør det lettere å kombinere barnehage og kontantstøtte. Venstre prioriterer en betydelig satsing på kollektivtransport, et bedre miljøbudsjett, mer til etterutdanning av lærere og mer til gründere.
Se kommentar fra Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen: - Terskelen for forhandlingsbrudd er høy: