At en regjering får kjeft for statsbudsjettet den legger frem, er et like sikkert høsttegn som elgjakten og debatten om for tidlig julestemning i butikkene. Høstens regjeringskjefting følger kjente mønstre, med et par unntak.
Vanligvis kritiseres et budsjett fra både høyresiden (for lite skatteletter og for høy pengebruk) og fra venstresiden (for dårlig sosial profil og for passiv på skatt som kan flå de rike).
De siste tiårenes budsjett er blitt kritisert for alt dette, pluss mere til, av Fremskrittspartiet.
Irritasjon i sentrum
Dette budsjettet kritiseres først og fremst fra venstre. Ikke så rart, gitt at både Frp og Høyre sitter i regjering. Likevel, ved inngangen til budsjettforhandlingene i Stortinget kan vi slå fast at Venstre og KrF er mye mer irritert på Regjeringen enn ventet.
Litt irritert, ja. Slik skal det være før forhandlingene kommer i gang .
Men opplevelsen til sentrumspartiene er sterkere enn det. I Venstre beskrives det for eksempel slik: Regjeringen synes å ha glemt at den har en avtale med oss, i motsetning til hva tidligere mindretallsregjeringer har hatt med for eksempel Frp. Da blir det for drøyt når alle våre hjertesaker håndteres i form av utvalg og utredninger, mens Høyres og Frps hjertesaker uten videre legges inn i budsjettet.
LES OGSÅ:
Ap: - KrF ville hatt en lettere jobb om de samarbeidet med oss
Dét inntrykket lover ikke godt for starten på budsjettforhandlingene tirsdag, og Venstre varsler at deres alternative budsjett – som altså er forhandlingsutgangspunktet – vil befinne seg enda fjernere fra Regjeringens budsjettforslag enn KrFs.
Journalistene som var på pressekonferansen til KrF og Knut Arild Hareide fredag skvatt da vi så omfanget av KrFs omprioriteringer
Til det siste skal det legges til at journalistene som var på pressekonferansen til KrF og Knut Arild Hareide fredag skvatt da vi så omfanget av KrFs omprioriteringer i alternativbudsjettet. Full reversering av kuttet i formueskatten følges av en lang liste med endringer som åpner med formuleringene «Reversere kutt…», «Redusere kutt…» og «Rette opp kutt i…». Irritasjonen over all forhandlingskraften som skal brukes på omkamper fra i fjor preger kroppsspråk og ordvalg i begge de små, men avgjørende, partiene.
Velgerne rømmer
For det tredje vender mange velgere ryggen til Regjeringen. VGs måling fredag forteller om et Høyre som mister velgerne partiet klarte å lokke over fra Arbeiderpartiet før valget. Da Aftenposten ga statsminister Erna Solberg skryt i statsrådsevalueringen, var den stabilt høye oppslutningen på meningsmålingene et av argumentene. Blir det en evaluering neste år, der det ut for at håndteringen av statsbudsjettet vil trekke kraftig ned.
Spørsmålet er hvordan Regjeringen klarte å havne her allerede første året. Selvsagt skal vi ta på det taktiske filteret, og erkjenne at deler av reaksjonene mot budsjettet er en del av det velkjente spillet. Men selv når vi tar høyde for det, er det noe som har gått fryktelig galt for Regjeringen i høst.
Drepende kombinasjon
Fremskrittspartiets heltidsansatte selvpisker, Per Sandberg, mener Regjeringen har kommunisert for dårlig. Det har han rett i. Og det er helt sikkert fristende å peke på medier som kaster seg på alle de negative sidene ved budsjettet, og ikke klarer å løfte blikket og se helheten. Men den følelsen sitter enhver regjering med.
Vanskeligere er det å forstå hvordan Regjeringens utallige PR— og kommunikasjonsfolk ikke så at kombinasjonen skatteletter for de rikeste og kutt i barnetillegget for uføre måtte ende i forferdelse.
Kanskje hadde det gått annerledes hvis barnetillegget ble kuttet i år, og skattelettene kom neste år. Da hadde Regjeringen hatt en mulighet for å nå gjennom lydmuren med argumentasjonen for trygdeendringene, argumentasjon vi kan finne igjen langt inn i Arbeiderpartiet, og i regjeringsutvalg som Brochman-utvalget og Uføretrygd-utvalget.
Det er urettferdig, for bildet er mye mer nyansert. Pengene fra det ene henger ikke sammen med pengene til det andre i neste års budsjett
Nå er kuttet i barnetillegget blitt selve symbolet på logikken i de blåblå budsjettene: ta fra de aller fattigste for å glede de rike. Det er urettferdig, for bildet er mye mer nyansert. Pengene fra det ene henger ikke sammen med pengene til det andre i neste års budsjett. Likevel – og det er her kommunikasjonsstrategene er godt betalt for å lese bildet – kombinasjonen mellom skatteletter for de rikeste og kutt i en ordning som barnetillegget er drepende. Det er ikke mulig å lansere begge deler uten å miste kontrollen på Den store fortellingen om det blå budsjettet.
LES OGSÅ:
Formueskatten vant ikke valget
Høyre og Fremskrittspartiet gikk i regjering med et enestående sterkt mandat. Velgerne ville ha noe nytt, de ville ha endring. Velgerne har fått mye av det de ba om, og mer skal det bli.
Men det var ikke formueskatt som engasjerte det store gross av Høyre-velgere.
De velgerne som brenner for det, er ikke mange nok til å sikre noen valgseier. Det var skole, samferdsel, nye løsninger i helsevesenet og mindre offentlig sløsing som tente en hel haug av dem foran valgurnene i fjor høst. Det budskapet er forsvunnet i høst, og det er ikke bare problemorienterte mediers skyld.
Dømt til felles skjebne
Venstre og KrF er dømt til et skjebnefellesskap med den blå regjeringen. Ingen av de fire kan gi opp prosjektet den første, tøffe høsten.
De må bli enige, og vil bli enige. Men en aldri så liten gjennomgang av hva de fire faktisk legger i ordet "Samarbeidsavtale" er kanskje ikke så dumt hvis planen er å gjenta budsjettsuksessen fra i fjor.
LES OGSÅ:
