«Norge har på forsvarssiden et godt forhold til Russland. Det militære samarbeidet bidrar til å bygge tillit til vår nabo i øst.»

Slik innledes avsnittet om Norges forhold til Russland, i statsbudsjettet for 2014. Det fortsetter med forsikringer om at president Vladimir Putins holder samme, trygge kurs som tidligere:

«Ett år inn i Putins tredje periode som russisk president, har han bekreftet at kursen fra de to første periodene vil fortsette. Fokus ligger på stabilitet, sentral politisk og økonomisk kontroll, samt forsiktighet og stegvis reform som er kontrollert ovenfra.»

Om felles, vellykkede militære øvelser står det:

«De siste årene har gjennomføringen av fellesøvingen "Pomor" ført til betydelig mer substans i det militæroperative samarbeidet. Fra norsk side vil vi legge stor vekt på å videreføre denne positive og tillitsbyggende utviklingen i 2014.»

Følg statsbudsjettet i vårt

Slik beskrives forholdet til Russland nå

Nå i 2014, da teksten til 2015-budsjettet er skrevet, er budskapet radikalt endret:

«Gjennom Russlands folkerettsstridige handlinger overfor Ukraina er de sikkerhetspolitiske omgivelsene for Norge endret, med skarpere motsetninger mellom de vestlige land og Russland enn noen gang siden den kalde krigen.»

«Russisk vilje til igjen å bruke militærmakt mot en nabostat innebærer at fokuset på mellomstatlige trusler har økt etter en lang periode med assymetriske (trusler fra ikke-statlige organisasjoner) og statsinterne trusler har fått mest oppmerksomhet.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er endret, og en ny todeling, med Russland som utfordrer snarere enn partner til EU og NATO, er dessverre i ferd med å bli en realitet...Det er avgjørende for får sikkerhet å styrke det transatlantiske samarbeidet i NATO.»

Vil unngå forverring

Dette følges opp:

«Med sin maktbruk har Russland både utfordret stabiliteten i Øst-Europa og skadet forholdet til de vestlige land for lang tid fremover. Det gjenstår å se om strategien overfor Ukraina lykkes, og hvilke følger politikken får for landet og europeisk trygghet på sikt.

Norge har hatt et godt forhold til Russland etter den kalde krigen. Det er ikke til å unngå at det kaldere politiske klimaet mellom vestlige land og Russland påvirker dette forholdet. Men begge parter er opptatt av behovet for å føre et konstruktivt samarbeid i nordområdene videre.»

— Ja, vi har vært for naive

Aftenposten har spurt Russland-ekspertene Jakub M. Godzimirski og Julie Wilhelmsen om Norge har vært for naive i forhold til Russland.— Ja, i noen grad har man det. Helt siden 1990-tallet har politikken vår hvilt på forestillingen om at Russland kom til å bli som en vanlig, vestlig stat. Norge har investert masse i forventingene om en slik utvikling. For hele nordområdesatsingen har tonen vært optimistisk, om alt samarbeidet man skulle få til, og som skulle tjene begge sider, sier Wilhelmsen, og følger opp:

— Man har valgt å legge mindre vekt på de helt tydelige, uheldige utviklingstrekkene i Russland, spesielt rundt menneskerettigheter og demokrati.

- Det har vært røster innad i Forsvaret og i miljøer som følger Forsvaret som har ment av Norge har vært for lite redd, og spurt hvor riktig det har vært å gå ut fra at Russland ville endre seg, sier Wilhelmsen.

Dagens regjering tenker annerledes

Godzimirski er mer forbeholden:

— Tja. Dette handler vel om å håpe på det beste og forberede seg på det verste. Da budsjetteksten ble skrevet i 2013 hadde man fortsatt et håp om at Russland skulle fortsette med en rasjonell og forutsigbar politikk.

— Norsk forsvarspolitikk overfor Russland har tre hovedlinjer: Avskrekking, beroligelse og engasjement. Nå er situasjonen endret for alle tre punkter, linjen med beroligelse er tonet ned, de andre opp, sier han.

— Det kan også være den endrede teksten også er en følge av at den nye regjeringen er mindre optimistisk med tanke på Russland, i tillegg til det som har skjedd i Europa, sier Godzimirski.

- Er blitt for redd Russland

— Nå mener jeg imidlertid at vi er blitt altfor redde for Russland, sier Julie Wilhelmsen.

- Jeg synes det er forskrekkelig hvordan man setter til side en politikk som har båret så store frukter, sørget for så stor tillitsbygging og involvert en helt haug aktører på begge sider.

— Nå er vi så overdrevent redde og fremmedgjort i forhold til Russland, at vi i for stor grad kaster samarbeidet på båten. Hvis vi skal se på trusselbildene, så var det vi hadde for ett år siden for naivt, mens frykten i dag altså er overdrevet. Dermed får vi en slags kald krig-forestilling om hvor farlig Russland er for Norge. Men det som skjer i Ukraina har ikke nødvendigvis sammenheng med det som skjer langs vår grense.

— Den sikkerhetspolitiske situasjonen er betent og tilspisset, ikke bare på grunn av hva Russland har gjort, men også måten vi har reagert, med en voldsom fryktreaksjon. Vi har mistet vårt fokus på pragmatiske forhold, sier Wilhelmsen.

Skal likevel samarbeide litt

Forsvarsbudsjettet forteller også at et visst samarbeid med Russland skal fortsette:

«Selv om Norge har stanset alle planlagte, militære tosidige aktiviteter med Russland i 2014, blir samarbeidet på viktige områder av stor verdi for begge parter skjermet. Det gjelder sentrale områder som søk- og redning, grensevakt og kystvakt.»»

— Hvor greit blir det å samarbeide slik det er beskrevet, med tanke på den nye situasjonen?

— Jeg tror at man vil ta vare på de områdene der man kan være pragmatisk. Redningstjeneste og fiskeri er eksempler på dette, sier Jakub Godzimirski.

Forsvarsbudsjettet for 2015:

Her er noen av hovedpunktene for forsvarsbudsjettet for neste år:

  • Regjeringen forteller om en økning på budsjettet, men i all hovedsak blir det business as usual i forhold til 2014. * Forsvaret sikrer ekstra penger både til kjøp av kampfly av typen F-35 og utvikling av missilet JSM. Forsvaret er lovet 22-26 mrd. over langs som ekstra penger til kampflykjøp. Manglende oppfølging vil få store konsekvenser for trening av soldater og kjøp av annet utstyr.

  • Hæren skal bli mer slagkraftig både gjennom bedre trening og bedre materiell. Hæren er pekt ut som et svakt punkt når Forsvaret skal ruste opp for å møte en forverret sikkerhetssituasjon for Norge i Europa. Spesielt skal panserbataljonen bli bedre, som skal utgjøre Hærens store profesjonelle avdeling nummer to ved siden av Telemark bataljon.

  • Helikoptre skal kunne rykke ut raskere både fra Rygge og Bardufoss, for å forbedre samfunnsberedskapen. Responstiden skal kuttes fra to til en time, noe som vil koste 33 millioner kroner.

Les også:

Les også om hvorfor Norge nå skal ruste opp: