— Vi får lave renter i mange år til og vil først være tilbake på dagens nivå i 2020. Ifølge våre prognoser skal styringsrenten kuttes to ganger i år, i mars og september, for deretter å ligge på 0,25 prosentpoeng fram til 2019, forteller regionbanksjef Helge Hammersbøen til Fædrelandsvennens utsendte.
Vi har tatt turen til DNB-gården i Markens for å høre hva forbrukere og næringsliv i landsdelen kan forvente seg økonomisk i året vi nettopp har trådt inn i.
Og tross søte lovnader om rentekutt, må norske og sørlandske forbrukere være forberedt på at veksten i velferden stopper opp, ifølge DNB.
— Det blir lavere lønnsvekst, lavere rente, men ikke med de samme kuttene som før, og flatt boligmarked, sier Hammersbøen.
Rente— og valutamegler i DNB Markets, Are Osland, forklarer hvorfor:- Lave renter skyldes lavere oljepris, lave renter i utlandet og svekkede forventninger om økonomisk vekst på grunn av lavkonjunkturen i Europa. Og så lenge rentene er lave der, blir de lave her også, forteller Osland.
- Økonomien blir ikke bedre
Regionbanksjefen har dermed følgende oppfordring å komme med:
— De siste årene har alt pekt oppover, med stadige kutt i renta, og høy reallønnsvekst og boligprisvekst. Nå må du ta høyde for at økonomien ikke blir bedre enn den har vært, og disponere pengene lurt fremover, sier Hammersbøen, og trekker konkret fram at å låne til bil eller forbruk på ledig egenkapital i bolig er noe man bør være forsiktig med fremover.- Festen for forbrukerne er over, men de vil fortsatt ha en solid privatøkonomi oppsummerer Hammersbøen.
Boligprisene forventer DNB skal stige med 2,3 prosent i inneværende år, for deretter å vake rundt 0 de neste årene.
— Det er viktig å få fram at det vil være store regionale forskjeller på boligprisene. Kristiansand og omegn ligger i en av regionene som er påvirket av nedgangen i oljesektoren, og det er grunn til å tro at byen får en arbeidsledighet blant landets største, sier regionbanksjefen.
Prognosene til DNB tilsier for øvrig en arbeidsledighet på 5,7 prosent på landsbasis i 2019, mot 4,4 prosent i 2015. ## Ikke nattsvart
Det er imidlertid ikke et nattsvart bilde de to bankmennene tegner.
— En litt mer edruelig lønnsvekst er positiv for konkurransekraften til næringslivet. Inflasjonen skal ifølge våre prognoser også falle de nærmeste årene fra 2,7 prosent i år til 1,2 prosent i 2018 og 2019, forteller Osland.
— Vil ikke det at dollaren har styrket seg med snaue 60 prosent og euroen med drøye 30 prosent de tre siste årene spille inn?
— Det har den allerede, med dyrere ferier og forbruksvarer. Samtidig har importørene jobbet knallhardt for å holde prisene nede, svarer Hammersbøen.
Storbankens prognoser for norske kroner ett år fram i tid er for øvrig en styrking mot euro, danske kroner, yen og sveitserfranc. Mot dollar, svenske kroner og britiske pund vil kursene være tilnærmet uendret.
Todelt økonomi
— Ser dere for optimistisk på fremtiden?
— Man må se todelt på det. I oljeservice og bygg- og entreprenørsektoren er det tøffe tider, mens det er et helt annet bilde for prosessindustrien og turistnæringen. Varehandelen går bedre i sør enn den gjør på Østlandet, og vi skal heller ikke glemme offentlig sektor, svarer Hammersbøen.
— Det blir lavere fart, men ikke noe bråstopp, smetter Osland inn.
Mens vi venter på nedturen
Småbankene kan bli viktigere for næringslivet