— Nedsalget de skrøt av i årsrapporten virker veldig tilfeldig og inkonsekvent. Det sender et veldig underlig signal til bransjen, og kan virke mot sin hensikt, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.

Fondet har de siste årene blitt kraftig kritisert for sine milliardinvesteringer i plantasjeselskaper som ødelegger dyrebar regnskog i blant annet Indonesia, den samme skogen Regjeringen gjennom sitt skoginitiativ så langt har brukt rundt 30 millioner kroner på å bevare.

Rosen satt derfor sjeldent løst hos miljøbevegelsen da Oljefondet for noen uker siden annonserte at det har solgt seg kraftig ned i den omstridte palmeoljesektoren. Fondet krever at selskaper som gjennom sin produksjon bidrar til tropisk avskoging, skal innføre tiltak for å redusere avskoging eller plante ny tilvekst.«I første kvartal (i fjor, red.anm.) solgte vi oss ut av 23 selskaper som etter vår vurdering ikke produserte palmeolje på en bærekraftig måte,» skrev fondet i årsrapporten sin.

— Vanskelig å se logikken

En gjennomgang Greenpeace har gjort viser imidlertid at fondet i løpet av fjoråret kjøpte seg opp i flere selskaper som kritiseres for ulovlig hugst av regnskog – og solgte seg helt ut av selskapet Golden Agri Resources (GAR), som blir sett på som et foregangseksempel når det gjelder skogbevaring.

Greenpeace er ikke de eneste som stusser etter å ha gått Oljefondets manøvreringer i bransjen nærmere etter i sømmene. Aftenposten kjenner til at sentrale personer i Regjeringens skogprosjekt er frustrert over fondets arbeid med denne bransjen.

— Jeg er helt enig i at det er inkonsistens i det Norges Bank har gjort med palmeoljesektoren. Det er vanskelig for meg å se logikken, sier Nils Herman Ranum i Regnskogfondet. Han er imidlertid fornøyd med at Oljefondet har redusert sine andeler i palmeoljesektoren med 40 prosent til 3,5 milliarder kroner de siste to årene, noe organisasjonen mener må være et resultat av en bevisst politikk fra fondets side.

Norges Bank vil hverken kommentere nedsalget eller kritikken, men henviser til Oljefondets årsrapport.

Solgte mønsterselskap

Golden Agri Resources (GAR) har etter sterkt press og tett samarbeid med blant annet Greenpeace og Nestlé de siste årene tatt drastiske grep for å redusere avskoging fra selskapets virksomhet.

Selskapet har satt seg regler som går langt ut over det som kreves fra selskapene som er tilknyttet Roundtable on Sustainable Palm Oil, som er den internasjonale standarden for sertifisering av bærekraftig palmeoljeproduksjon. Greenpeace følger selskapet tett, og sier det er godt i gang med å gjennomføre tiltakene det har satt seg fore. Snuoperasjonen ble belønnet med at Nestlé tok GAR inn i varmen igjen som sin hovedleverandør av palmeolje i 2011. — Fondet straffer selskaper som tar risiko ved å gå foran med ansvarlig palmeoljeproduksjon i stor skala, sier Gulowsen.

Kjøpte i «slem datter»

Samtidig har fondet firedoblet sin eierandel i selskapet Sime Darby, som anses som en av verstingene når det gjelder regnskogødeleggende virksomhet. Fondet fikk ros for å selge seg ut av Wilmar, som av magasinet Newsweek i fjor ble kåret til verdens verste selskap – uansett kategori. Men samtidig kjøpte deg seg opp i ett av Wilmars datterselskaper, som har flere omstridte hugstlisenser i Paupa i Indonesia. Dette er ett av de mest velbevarte regnskogområdene i verden, og Regjeringen jobbet hardt for å verne akkurat dette området gjennom sin skogavtale med Indonesia.

— Dette bærer preg av tilfeldighet, og det blir enda mer urovekkende når det fremstilles som om det er gjort som en del av en systematisk vurdering, sier Gulowsen.

- Overdriver miljøvurderingene

Ifølge Gulowsen får Greenpeace opplyst fra informasjonsavdelingen i Norges Bank at selskapenes økonomiske bærekraft var det viktigste kriteriet når selskapene ble vurdert, snarere enn miljømessig bærekraft. Oljefondet skriver også i sin årsrapport at det tok kontakt med flere av bedriftene før nedsalget. Men de to største palmeoljeselskapene, Wilmar og GAR, hevder begge at salget kom overraskende og at de ikke er blitt kontaktet.

— Oljefondet forvirrer, tåkelegger og er inkonsekvente i årsrapporten sin, sier Gulowsen.

- Se årsrapporten

Som Aftenposten skriver mandag, vil ikke Norges Bank gi noen nærmere forklaring på hvilke vurderinger som ligger bak Oljefondes nedsalg i palmeoljesektoren.

— Vår begrunnelse for nedsalget i disse selskapene fremgår av vår årsrapport for 2012. Vi har ingen ytterligere kommentarer til dette nå, skriver kommunikasjonsdirektør Mette Fossum Beyer i Norges Bank i en e-post til Aftenposten.

Hun vil heller ikke kommentere bankens angivelige utsagn om at økonomisk bærekraft har veid tyngst i vurderingen.Ifølge Reuters sa Slyngstad at fondet har solgt seg ut av mange av de minste selskapene og konsentrert investeringene i større selskaper som "ofte har en bedre praksis". Men både GAR og Wilmar, som fondet solgte, er blant verdens største palmeoljeprodusenter, mens flere mindre selskaper er kommet inn i porteføljen.

Oljefondet skriver på sine hjemmesider at det generelt ikke kommenterer investeringer i enkeltselskaper.