Aldri tidligere har det vært så mange arbeidsledige siden eurosonen ble etablert i 1999. På ett år er det blitt 1,3 millioner flere arbeidsledige i de 17 EU-landene som har innført fellesvalutaen euro.

Over 1 mill. flere i ledighetskø

I prosent av den yrkesaktive befolkningen har ledigheten i eurolandene på ett år økt fra 11,3 til 12,1 prosent, ifølge tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat.

I mai i år var det totalt 19,2 millioner yrkesaktive som var registrert uten jobb i eurolandene.

I hele EU — som fra 1. juli også omfatter Kroatia som inngår i statistikken - var det 26,7 millioner arbeidsledige i mai - 1,4 millioner flere enn i mai i fjor.

Kriselandene hardest rammet

Flest arbeidsledige er det i kriselandene i Sør-Europa – Spania (26,9 prosent), Hellas (26,8 prosent), Portugal (17,6 prosent) og Kypros (16,3 prosent).

Lavest ledighet er det i Østerrike (4,7 prosent), Tyskland (5,3 prosent) og Luxembourg (5,7 prosent).

Til sammenligning var ledigheten i Norge i april i år 3,5 prosent.

Ungdomsledigheten stagnerer

Veksten i ungdomsledigheten i hele eurosonen synes å ha stanset. Denne ledigheten var litt lavere i mai enn i vinter.

I mai var andelen unge under 25 år som hverken hadde jobb eller var under utdannelse, på 23,8 prosent i mai mot 23,9 prosent i april og 24 prosent i februar i år.

Ungdomsledigheten er høyest i Hellas hvor snaut 60 prosent var uten jobb eller skoleplass i mars. I Spania økte ungdomsledigheten fra 56,2 til 56,5 prosent.

Totalt er det 3,5 millioner unge under 25 år som er registrert uten jobb eller skoleplass, 60.000 flere enn for ett år siden.

EU-toppmøtet i forrige uke vedtok å øremerke 6 milliarder euro (48 mrd. kr) til særskilte tiltak for arbeidsledige unge i de mest utsatte eurolandene. Programmet strekker seg over syv år og skal gi unge lærlingeplass eller sikres videre utdannelse.