Politikere fra andre deler av verden kan lære mye av Norden, skriver Economist i denne helgens utgave.
De nordiske landene finner opp kapitalismen på ny, mener Economist på lederplass. Forsiden av bladet er prydet av en tilsynelatende noe overvektig, skjegget viking med den treffende overskriften ”The Next Supermodel”.
Vinner alltid
De fire nordiske landene Sverige, Danmark, Finland og Norge gjør det bra på den ene internasjonale målingen etter den andre. De ligger gjerne på toppen av tabellene i ulike rangeringer, fra konkurransevne til kjøpekraft og til og med lykke.
Norge har for eksempel ligget på topp i en FN-rangering over verdens beste land å bo i. Rangeringen fremkommer som en del av den menneskelige utviklingsindeksen (Human Development Index), som er et forsøk på å lage et mål på hvordan vi har det, altså på det gode liv.
Den omfatter ikke bare økonomiske indikatorer, men ser også på helse, utdanning og inntekt.
Politikere fra andre land bør lærer av den nordiske modellen, mener Economist. Det gjelder ikke minst de gjeldstyngede landene i blant annet Europa.
De nordiske landene har greid å finne løsninger for å reformere sine offentlige sektorer, slik at staten blir langt mer effektiv og bedre i stand til å tilpasse seg til nye behov, mener Economist.
Piloter
De avanserte nordiske samfunnene har dessuten en pilotfunksjon fordi de står overfor utfordringer som også andre land før eller siden må prøve å finne løsninger på, mener Economist.
Det er slett ikke første gang at den nordiske velferdsmodellen er kommet i fokus siden århundreskiftet. Under World Economic Forums store mønstring i Davos for to år siden var den nordiske velferdsstaten et av temaene som ble diskutert — med samtlige nordiske regjeringssjefer til stede under paneldiskusjonene.
Ber verden se mot Skandinavia
De nordiske landene evner å holde ungdomsarbeidsledigheten nede, sa forumets grunnlegger Klaus Schwab til Aftenposten. Siden den gang har nye millioner av ungdommer blitt rammet av ledighet i det sørlige Europa.Den norske økonomiprofessoren Karl Ove Moene ved Universitetet i Oslo har flere ganger de senere år pekt på at de nordiske landene er preget av små lønnsforskjeller, lav ledighet, god vekst og god økonomisk styring. Norden er kommet mer på moten i begynnelsen av dette århundret, mente Moene overfor Aftenposten allerede for et par år siden.
Skepsisen i utlandet blir utløst når andre land studerer de virkemidlene som ofte blir brukt i blant annet Norge for å motvirke de stadig større sprikene i inntektsutviklingen som har rammet blant annet USA. Samordningen av lønnsdannelsen er et eksempel på tiltak som mange utlendinger har vanskelig for å svelge.
Mye Sverige
Economist vier en stor del av sin spesialrapport på 14 sider til utviklingen i Sverige, som høster adskillig ros. Dern svenske offentlige sektoren sto for 67 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (summen av varer og tjenester) i 1993, mens andelen nå har sunket til 49 prosent.
Finansminister Anders Borg har dessuten greid å presentere statsbudsjetter som faktisk går i balanse.
Derfor skjelver Europa
Oppmerksomheten om det største nordiske landet er utvilsomt en fjær i hatten for den konservative statsministeren Fredrik Reinfeldt, som etter hvert har opparbeidet seg adskillig autoritet også innad i EU under diskusjonene om økonomiske og politiske reformer.Norges særstilling som en stor energieksportør bidrar til at landet blir definert litt på siden av de tre andre nordiske landene. Men også i Norge har man startet arbeidet med å reformere offentlig sektor, mener Economist.