— Vi jobber for fullt med Elias-planene sammen de forskjellige partnerne våre, forteller den ene av initiativtakerne til prosjektet og styremedlem i Eliasland AS, Cornelis Verkerk, på telefon fra Spania.

I august i fjor presenterte BRG, Hamresanden Eiendom og AGS planene om landsdelens nest største opplevelsesland etter Dyreparken, basert på den lille redningsskøyta Elias.

Prosjektet er beregnet å koste rundt 250 millioner kroner, skal ligge på Hamresanden og hadde som ambisjon å åpne i 2016. ## - 2017 mest realistisk

Er ambisjonen fortsatt å åpne i 2016?

— Vi kan ennå rekke høsten 2016, men det er nok mest realistisk med 2017. Det er litt mer omfattende å planlegge en ny fritidspark fra bunnen av enn vi hadde sett for oss, innrømmer Verkerk.

I styrets årsberetning fra regnskapet for 2014 for Eliasland AS står følgende å lese om arbeidet med parken:

«Arkitekter og konsulenter er engasjert for å utrede innholdet i parken. Det har vært jobbet med tema som målgrupper, besøkstall, åpningstider med mer. Eliasland har startet dialogen med offentlige myndigheter vedrørende reguleringsmessige forhold. Det er også jobbet betydelig med å knytte til seg samarbeidspartnere til parken.«

- Jobber med målgrupper

Cornelis Verkerk, en av initiativtakerne bak Eliasland, innrømmer at det er litt mer omfattende å planlegge en ny fritidspark fra bunnen av enn man hadde sett for seg. Foto: SVEN ARTHUR LJOSLAND

— Kan du si noe om hva dere har kommet fram til i dette arbeidet?- Vi jobber jo med å få satt målgrupper og alder sammen med dem som sitter på Elias-rettighetene i Oslo. Målgruppa er jo litt yngre enn Sabeltann-fansen, og er for eksempel ikke oppe like lenge på kvelden, sier Verkerk, som ikke vil røpe hvilke samarbeidspartnere parken ønsker å knytte til seg.

— Det ønsker vi ikke å gå ut med på dette tidspunktet, legger han til.

Reguleringsplan for området er heller ikke levert.

— Vi må først finne ut hvem vi skal være og hva vi skal inneholde før vi går til kommunen, forteller styremedlemmet.

Hotellplaner

Initiativtakerne bak Eliasland jobber for øvrig også med planene om hotell på Hamresanden.

— Nå jobbes det med priser for å se om det er drivedyktig. Vi ønsker samtidig å skape et eget kurs- og konferansesenter for maritim- og offshorenæringen. At den nye veien til Kjevik er vedtatt er i så måte veldig positivt for hotellet.

— Som da blir et flyplasshotell?

— Et flyplasshotell ved stranda, humrer Verkerk, og forteller at byggestart, hvis alt går veldig bra, er allerede til neste år.

— Hvor lang byggetid vi skal ha er vanskelig å anslå, men det er ønskelig å åpne hotellet før parken. Det vil helt klart bli et samarbeid mellom Eliasland og hotellet, men de eksisterer som to separate prosjekter, påpeker Verkerk.

Samarbeider med Knertenparken

Han legger til at de følger nøye med på hva som skjer i Lyngdal med Knertenparken.

— Vi prater med hverandre om planene, og hadde kanskje håpet at de skulle åpne først så vi kunne lære av deres erfaringer, sier Verkerk.

- Ikke unaturlig med forsinkelser

Heidi Sørvig. Foto: Tonia Kvernmo

— Eliasland og Knertenland er to store prosjekt som krever betydelige investeringer. Det er ikke unaturlig med forsinkelser i forhold til opprinnelige planer, og jeg opplever dem begge som seriøse og dyktige aktører. De har også knyttet seg til profesjonelle, internasjonale miljøer i planlegging og prosjektering, skriver daglig leder i Visit Sørlandet, Heidi Sørvig, i en e-post til Fædrelandsvennen.

- Stort nok marked

Hun viser videre til at landsdelen gjennom «Besøk Agder 2030» har satt seg tydelig mål og ambisjoner for hvor man ønsker å være i 2030. — Prosjektene er veldig i tråd med hva som skal til for å ta posisjonen som den mest attraktive besøksregionen for barnefamilier i Skandinavia. Ellers er jo Dyreparken det fremste eksempelet på at Sørlandet er et stort nok marked, og det er også slik at Dyreparkens suksess gir grunnlag for etableringer som Knertenland og Eliasland.

- Avhengig av å nå publikum i flere kanaler

— Utfordringen for både Eliasland og Knertenland er om konseptene er tidløse nok. I dag er man avhengig av å nå publikum gjennom flere kanaler, noe blant annet Dyreparken er veldig fokusert på. Når de lager et nytt konsept, vil de ikke bare nå deg gjennom parken, men også gjennom barne-tv, forteller Stine Rye Bårdsen, koordinator i opplevelsesbasert reiseliv ved UiA.

Hun presiserer at hun ikke kjenner planene i detalj, men uttaler seg på generelt grunnlag.

Usikkert om temaparkene når bredt nok

Stine Rye Bårdsen. Foto: UiA

— Harry Potter og Astrid Lindgren er gode eksempler på forfatterskap som fungerer som opplevelsesland. Jeg er mer usikker på om Knerten og Elias når bredt nok. Knerten-filmene var veldig populære, men begynner å bli noen år. For Elias’ del skal man heller ikke langt opp i skolealder før man vokser fra konseptet, sier Bårdsen.- Når det er sagt, håper jeg jo virkelig at det blir suksess om de får det til. Jeg regner jo med at man ikke går inn i dette uten å ha gjort grundige forberedelser, sier Bårdsen, og viser til Ubostad-familiens suksess med hotelldrift og badeland.