— Det passer utrolig dårlig å ikke ha jobb nå i russetiden, sier Isak Holte (18), 3.-klassing ved Elvebakken skole i Oslo.
Feiringen er i gang for Holte og medelevene i 3. klasse på Elvebakken skole i Oslo, og selv om de ikke har russebuss, er behovet for noen ekstra kroner helt klart til stede. Holte hadde ekstrajobb på Kiwi frem til skolerevyarbeid krevde for mye tid. Nå har han søkt 40 jobber uten hell og er villig til å ta «hva som helst».
— Jeg var 15 år da jeg begynte å jobbe og har helt klart behov for både penger og jobberfaring. Men vi opplever ofte at arbeidsgivere velger de som er hakket eldre med litt mer jobberfaring, sier Holte.
— Eller svensker, skyter Emma Eriksen Hirschberg (18) inn.
Tidkrevende skolearbeid
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at yrkesaktiviteten blant unge (15-24 år) har gått ned fra 57,7 prosent til 54,1 prosent det siste året.
Nedgangen skyldes at færre unge har deltidsjobb ved siden av utdanning.
Les også:
- Har vi skjemt bort ungene våre?
Erfaringene til de fem 3.-klassingene vi møter, er at mange av vennene enten jobber eller vil jobbe, men at mange synes det er vanskelig å få typiske servicejobber som ikke krever så mye kompetanse.
— Vi har også såpass mye skolearbeid at det er liten tid til jobb. Vi er på skolen til kl. 16 og har veldig ofte innleveringer eller prøver å jobbe mot, sier Aurora Sæverud (18).
Hun jobber i ferskvaredisken på Meny et par ganger i uken, for å dekke løpende utgifter som busskort, mat og klær. Og hun sparer til å flytte for seg selv til sommeren.
Tror ungdom er latere enn før
I forbindelse med arbeidslivsprisen Helt Sjef, som deles ut til unge som bidrar positivt i arbeidslivet, har Norstat spurt nordmenn om de mener ungdom jobber mindre enn før, og om de mener unge er latere enn før.
Undersøkelsen viser at:
• 51 prosent er helt eller delvis enig i at ungdom jobber mindre enn foreldregenerasjonen.
• 39 prosent mener helt eller delvis at ungdom er latere enn før.
Unge har fått mer fritid
Tidsbruksundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå (SSB) bekrefter jobbantagelsene. Mens 16-19-åringene bruker noe mer tid på utdanning nå enn for 30 år siden, bruker de mindre tid på inntektsarbeid enn før:
• Andelen som hadde inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag sank fra 29 prosent i 1980 til 18 prosent i 2010. • Mens 22 prosent av jentene brukte tid på jobb en gjennomsnittsdag i 2010, gjorde kun 15 prosent av guttene det samme.
• De som jobber, bruker imidlertid mer tid på det nå enn for 30 år siden. Fra 5 timer og 25 minutter i 1980 til 7 timer og 18 minutter i 2010. • På 90-tallet gikk ungdomsjobbingen litt opp, mens det skjedde et brudd i 2000. Fra da av og frem til 2010 har tiden unge bruker på jobb gått markant ned (se grafikk).
— I den perioden har vi hatt en betydelig økning i unge som tar utdanning, det er nok hovedforklaringen, sier sosiolog og seniorrådgiver i SSB, Odd Frank Vaage.
Færre jobber for ungdom
Andre forklaringer, mener NOVA-forsker Christer Hyggen, er et arbeidsmarked i endring.
— Det var en tid da man kunne si til unge at de skulle klippe håret og få en jobb og det faktisk var tilstrekkelig. Det er det ikke lenger. Det er færre tilgjengelige jobber for ungdom nå, og det skyldes strukturendringer i det norske arbeidsmarkedet. Det er mindre behov for ufaglærte, typisk skoleungdom med liten arbeidserfaring, og kravene fra arbeidsgivere er mer spesialiserte, sier Hyggen.
En annen hovedforklaring er økt arbeidsinnvandring.
— Det er blitt større konkurranse om jobbene det er blitt færre av. De typiske helge- og deltidsjobbene norsk ungdom har pleid å ta blir nå fylt av arbeidsinnvandrende svensker, sier Hyggen.
At foreldrenes velstandsvekst ikke gjør det like presserende for unge å ta en ekstrajobb, er en tilleggsforklaring, mener Hyggen.
Ber foreldrene holde litt igjen
Nordeas forbrukerøkonom Christine Warloe oppfordrer norske foreldre om å holde litt igjen med utbetaling til barna sine.
— Jeg vil anbefale foreldrene om å oppfordre barna til å ta en ekstrajobb ved siden av skolen. Det er slik de lærer å ta ansvar for og få kontroll over egen økonomi, sier Warloe.
Hun mener foreldrenes økte kjøpekraft drypper over på barna.
— Den kraftige veksten i foreldrenes kjøpekraft forklarer nok mye. De er i mye større grad fullt yrkesaktive enn foreldre var for 30 år siden, de har hatt god lønnsutvikling og lave renteutgifter. Når foreldrene har mer igjen i lommeboken, har noe av det gått videre til barna slik at de ikke i like stor grad trenger å ta seg en ekstrajobb, sier Warloe.
— Men – de er jo også blitt dyrere i drift ved at det er et mye større press på utstyr og ting de skal være med på. Igjen tror jeg foreldrene betaler mer av dette også.
Curlingforeldrenes skyld?
— Det kan nok hende det er flere «curlingforeldre» som gir barna det de trenger, sier 3.-klassing Aurora Sæverud (18) ved Elvebakken skole.
- Vi får det vi trenger, men hvis vi vil ha noe ekstra må vi som regel betale det selv, sier Are Granum (18).
Han jobber flere ganger i uken i kassen på Rema 1000, for «å ha litt ekstra». Han tjener 6000–7000 kroner i måneden, og planen var å spare litt.
— Men man blir fort vant til å ha penger og trenger mer og mer. Det går mye til mat og drikke nå i russetiden, så det blir lite igjen etter en måned, sier Are Granum.
Slik får de penger
Isak Holte (18):
Jobb: Satt i kassen på Kiwi frem til revyarbeid på skolen tok for mye tid. Er nå på ekstrajobbjakt ved siden av skolen. Ønskejobb: på en kino.
Pengebruk: — Jeg har jobbet før for å få råd til musikkutstyr. Men det gikk også mye til mat og drikke.Matias Thorbjørnsen Osvaldo (18):
Are Granum (18):
Jobb: Jobber i kassen på Rema 1000 et par ganger i uken, pluss ekstravakter. Tjener 6000–7000 kroner i måneden.
Pengebruk: - Man blir fort vant til å ha penger, og jeg bruker det jeg tjener.
Matias Thorbjørnsen Osvaldo (18):
Jobb: I kassen på Coop et par ganger i uken.
Pengebruk: - Jeg jobber egentlig for å spare til lappen, men mye går til mat og sånn. Og så gir jeg litt til mamma. Jeg vil gjerne ta et friår etter skolen og jobbe i barnehage.
Emma Eriksen Hirschberg (19):
Jobb: Lørdagshjelp pluss ekstravakter på Samson. Tjener ca. 3000 kroner i måneden.
Pengebruk: - Jeg sparer egentlig til å reise i Sør-Amerika og USA til neste år, men ender med å bruke altfor mye på mat, drikke og reising.
Aurora Sæverud (18):
Jobb: I ferskvareavdelingen på Meny et par ganger i uken. Tjener rundt 3000 kroner i måneden.
Pengebruk: - Jeg bor ikke hos foreldrene mine, da de bor utenfor Oslo. Derfor trenger jeg penger til en del faste utgifter som busskort, telefon og klær. Jeg sparer til å kunne flytte for meg selv til sommeren.