— Ingen lytter på telefonsamtalene dine. Det er ikke det dette programmet handler om, forsikrer Obama.

Han forteller at han først var skeptisk til overvåkingstiltakene. Men til slutt konkluderte han med at de var nødvendige for å sikre USA mot terrorangrep.

Ifølge Obama er det positivt med en debatt om veiingen av hensynet til nasjonal sikkerhet mot hensynet til privatlivets fred.

— Men jeg mener det er viktig å være klar over at man aldri kan være 100 prosent sikker og samtidig 100 prosent privat og ubrydd, sier han.

Avisavsløringer

Det var den britiske avisen The Guardian som først kom med avsløringene om at den militære etterretningstjenesten NSA hadde fått tilgang til opplysninger om telefontrafikken til flere millioner kunder hos Verizon.

Siden er det kommet nye avsløringer om at etterretningen har fått tilgang til serverne til selskaper som Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, AOL, Skype, YouTube og Apple.

Den øverste lederen for amerikansk etterretning, James Clapper, sier at det i det sistnevnte tilfellet etter loven bare er adgang til å se på data som gjelder personer som ikke er amerikanske statsborgere og som ikke oppholder seg i USA.Han sier også at det er flere unøyaktigheter i avisartiklene, uten å si mer om hvilke.

Lyd, bilder og video

Avisene, som har fått tilgang til en presentasjon om overvåkingen, skriver at etterretningstjenesten NSA og det føderale politiet FBI har direkte adgang til flere servere som gjør at de kan spore og har kjennskap til så å si alt en person gjør på nettet. Dette gjelder både bruk av lyd, video, fotografier, eposter og nettlogger.

Adgangen er en del av det strengt hemmelige programmet for antiterrorisme, PRISM, ifølge Washington Post.

Etter at nyheten ble kjent, sa blant andre Yahoo, Apple, Google og Facebook at de ikke gir regjeringen «direkte» adgang til sine servere, systemer eller nettverk.

— Vi gir ikke noen regjeringsorganisasjon direkte adgang til Facebooks servere, sa Joe Sullivan, sikkerhetssjefen i Facebook.

- Solid dokumentasjon

Samtidig er dokumentasjonen på at amerikanske myndigheter har adgang til data fra nettgigantene, solid og overbevisende, mener Gisle Hannemyr, universitetslektor ved Institutt for informatikk ved UiO.

— Dette er påstand mot påstand, men dokumentasjonen er så solid at jeg langt på vei er overbevist om at dette kan være et reelt program for innsamling av etterretningsdata, sier IT-forskeren til NTB.Tilgangen til store informasjonsmengder - på fagspråket «big data» - gir overvåkerne mulighet til det Hannemyr omtaler som datagraving.

— Da kan de med ulike metoder gå på «skattejakt» i håp om å finne et eller annet av betydning, som kriminalitet og forbrytelser. De ser etter bestemte mønstre som kan brukes til å identifisere individer som de kan mistenke. Så kan de da utsette dem for tvangsmidler som spaning og romavlytting fordi man gjennom datagraving har kommet fram til det som rettsvesenet ønsker seg før man tillatter dette, nemlig skjellig grunn til mistanke, sier Hannemyr.