En skifterettsdommer i New York har godkjent planen til «Nye Kodak».

Dermed kan selskapet gjenoppstå i begynnelsen av september etter en konkursbehandling og gjeldssanering som har pågått i halvannet år.

Et helt nytt selskap

Digitale kameraer, film og annet fotoutstyr for forbruksmarkedet er historie.

Nå skal det 133-årige selskapet spesialisere seg som leverandør av fototeknisk trykkeriutstyr og teknologi til andre bedrifter, først og fremst emballasjeindustrien.

Dessuten kommer Kodak fortsatt til å lage og selge film til filmindustrien.

Utkonkurrert

Eastman Kodak klarte ikke overgangen fra det 20. til 21. århundre, sier fotoprofessor Robert Burley ved det canadiske universitetet Ryerson i Toronto til det amerikanske nyhetsbyrået Associated Press (AP).

— Helt frem til rundt 2005 var Kodak ett av de mest kjente merkevarene i verden. Den tid er nå over, sier han.

Kodak ble utkonkurrert i to omganger:

Først av japanske selskaper som masseproduserte bedre og billigere kameraer og fotoutstyr.

I neste runde av den teknologiske revolusjonen ved overgangen fra film til digital teknologi.

«Jeg har mottatt dusinvis av brev fra kodakaksjonærer som har spurt hvordan selskapet som de hadde plassert penger i, kunne falle så dypt.»

Skifterettsdommer Allan Gropper

«En tragedie»

Konkursen til Eastman Kodak var en tragedie i amerikansk økonomisk historie, sa skifterettsdommeren Allan Gropper.

Han pekte på at selskapet er ett av de mest kjente navn i amerikansk næringsliv gjennom tidene.

— Jeg har mottatt dusinvis av brev fra kodakaksjonærer som har spurt hvordan selskapet som de hadde plassert penger i, kunne falle så dypt, sa han.

Gjeldssanering

Eastman Kodak Co. ble grunnlagt at George Eastman (1854-1932) i 1880. På det meste var selskaps børsverdi 31 milliarder dollar (185 mrd. kr med dagens dollarkurs) på midten av 1990-tallet.

I januar i fjor var det slutt. Da gikk selskapets ledelse til skifteretten og ba om gjeldsforhandlinger og reorganisering av virksomheten.

Dette omtales vanligvis som konkurs. Etter en bestemmelse i den landets konkurslovgivning (Chapter 11) kan selskapet be om tid og beskyttelse mot pengekrav fra kreditorene for å restrukturere gjelden med sikte på å drive hele eller deler av virksomheten videre.

Et mye mindre selskap

Kodak hadde en gjeld på 6,75 milliarder dollar (40 mrd. kr) da det ble åpnet konkursbehandling.

Etter gjeldsforhandlingene med kreditorene, aksjonærene, ansatte og pensjonistene har selskapet kvittet seg med rundt 4,1 milliarder dollar (24,5 mrd. kr) av denne gjelden.

Kodak kommer til å fremstå som et mye mindre selskap.

De årlige inntektene er anslått til 2,5 milliarder (15 mrd. kr), rundt halvparten av hva selskapet hadde i omsetning da det ba om konkursbeskyttelse.

Taperne

De største taperne på konkursen er pensjonistene og de ansatte som mister opptjente pensjonsrettigheter og helseforsikringer og aksjonærene som har tapt alt.

Kreditorene kan ikke gjøre regning med å få dekket mer enn 4-5 cent av hver dollar de hadde lånt til selskapet, skriver nyhetsbyrået Associated Press.

Da konkursen ble åpnet for halvannet år siden hadde Kodak 17.000 ansatte. Når selskapet gjenoppstår i neste måned er bemanningen halvert til 8500 ansatte, ifølge det amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg.

Før Kodak havnet i skifteretten hadde selskapet kvittet seg med 47.000 ansatte siden 2003, stengt 13 fabrikker som laget film, kopipapir og kjemikalier og lukket 130 fotolaboratorier.

Kreditorene overtar

Kodak planlegger en rettet emisjon mot selskapets kreditorer. De få rett til å kjøpe 34 millioner nye aksjer for 406 millioner dollar (2,4 mrd. kr). Dermed får de kontroll med 85 prosent av aksjene i «Nye Kodak».

Resten av aksjene beholder to oppkjøpsselskaper som har garantert for finansieringen av det nye selskapet.