Utgiftene til sikkerhetskontroll på norske flyplasser har eksplodert: Kontrollvirksomheten koster oss 3 millioner kroner, hver dag – hele året.

Synnøve Kalleklev er helt sikker på én ting hver gang hun skal gjennom sikkerhetskontrollen: Hun blir alltid sjekket ekstra. Alltid.

— Det er fordi jeg er full av metall på kroppen.

— Jeg har et patronbelte og skinnjakken er dessuten full av metallnagler, smiler hun, og sier at hun er blitt så vant til å bli tatt til side etter å ha passert metalldetektoren at hun ikke lenger reagerer på det.

— For meg er det helt ok at vekterne utfører disse kontrollene. Jeg har jo registrert at ikke alle synes at det er like greit, og at kontrollørene ikke alltid oppfører slik man skulle tro at tjenestemenn var lært opp til. Jeg har møtt på en og annen surpomp, men det har ikke gitt meg noen direkte uheldige episoder, sier Kalleklev.

Hun er på vei hjem til Ålesund denne dagen og sier hun reiser med fly fem–seks ganger i året. Hun er med i det mange kaller for et sikkerhetsteater – en samhandling mellom teknologi, vektere og passasjerer som spiller ulike roller for å utøve sikkerheten.

Utgiftene har vokst seks ganger

De siste ti årene har Avinors kostnader på dette området økt fra 200 millioner i 2004 til 1,2 milliarder kroner i 2014.

Torbjørn Lothe Foto: Stian Lysberg Solum, NTB SCANPIX

Det betyr at mens passasjermengden har doblet seg i disse årene, har utgiftene til det som fortoner seg som flypassasjerers verste mareritt – sikkerhetssjekken – vokst seg seks ganger større på ti år.— Vi føler avmakt, sier Torbjørn Lothe.

Han er sjef for NHO Luftfart og representerer flyselskapene SAS, Norwegian og Widerøe. Han er oppgitt over stadige nye sikkerhetskrav og som har gitt den voldsomme økningen i sikkerhetskostnadene de senere årene.

Bakgrunnen for kostnadseksplosjonen er innlysende:

Tidsskille etter USA-terroren 11. september

Norsk og internasjonal luftfart lever med en konstant terrortrussel hengende over seg. Etter terroranslaget i New York 11. september 2001 og senere forsøket på å sprenge et fly i luften ved hjelp av flytende sprengstoff, har myndighetenes våpen har vært å strupe flyplassene. Det drives klappjakt på alt og alle for å hindre at terrorplaner skal bli satt ut i livet, og flyplassene betrakter derfor enhver reisende som en potensiell terrorist.

Konsekvensen for publikum kjenner alle som har reist med fly. Økt stress og irritasjon. Alle som skal ut og reise, skal sjekkes før de slipper inn i avgangsområdene på flyplassene. Den tragiske konsekvensen for mange som ikke har kikket nøye nok på reglene, er at sikkerhetsvaktene beslaglegger enhver gjenstand som de oppdager, og som står på den lange listen over ting det ikke er lovlig å ta med seg inn på flyplassen.

Flyselskapene vil ikke skremme kundene

Prisen for denne krigen mot terror er blitt svimlende, og det er passasjerene som betaler hvert eneste øre i form av en egen avgift på kr 57 på billetten.

Likevel er det få ansvarlige i norsk luftfart som tør eller vil kritisere det voldsomme security-apparatet utad.

At det beslaglegges syltetøy og plastlekepistoler på den ene siden av kontrollen, mens det etter å ha passert kontrollen kan være fri tilgang på sylskarpe biffkniver og glassflasker som kjapt kan bli et drapsvåpen, er det få i flyselskapene som vil si noe om.

Å stikke nesen frem med kritikk kan gi inntrykk av at de tar lett på sikkerheten. Det kan skremme kundene, og i neste omgang inntektene.

LES OGSÅ:

Flere vektere enn passasjerer

Én av de få som vil si noe, er Torbjørn Lothe. Han er ikke ansatt i et flyselskap, men er sjef for bransje— og arbeidsgiverorganisasjonen NHO Luftfart. Han sier at de mange ganger har stilt spørsmål ved den måten sikkerhetskontrollen blir utført på i dag.

— Det kommer stadig skjerpede sikkerhetskrav fra EU-systemet og som blir gjort gjeldende på samme måte for alle norske flyplasser – uansett størrelse. Det viker jo unektelig litt pussig når det på enkelte små flyplasser ofte kan være flere sikkerhetsvakter enn det er passasjerer. Det kommer av at Norge har godtatt å følge et regelverk som er det samme, uansett hvor stor flyplassen er. Vi kunne ha fått mer sikkerhet for pengene ved å sette inn tiltakene der man oppnår størst risikoreduserende effekt. Noen land, eksempelvis USA, differensierer sikkerhetstiltakene. Dette har så langt ikke vært aktuelt i Europa, sier Lothe.

Masteroppgave: Falsk trygghet

Han sier også at han godt skjønner at folk også stiller spørsmål ved effekten av kontrollen når man opplever å få beslaglagt krukken med mors multesyltetøy, mens det flyter av gjenstander som kan bli livsfarlige stikkvåpen så snart man er forbi kontrollen.

Så, hvor effektiv er denne kostbare kontrollen. Kan vi som flyreisende føle oss trygge på at enhver fare blir eliminert i sikkerhetskontrollen?

— Nei, svarer en av de utenom luftfarten selv som har vært tettest på sikkerhetsarbeidet på norske flyplasser. Han heter Ole Martin Asak og jobber i dag som programmerer.

I sin masteroppgave ved NTNU i 2009 tar han for seg bl.a. kvaliteten på denne tjenesten. En av konklusjonene var blant annet:

Væskeforbudet har skapt lengre køer på flyplassene. Foto: Ingar Storfjell

— Det er en falsk trygghet å tro at alle farlige gjenstander blir avslørt i sikkerhetskontrollen med dagens teknologi. Sikkerhetskontrollen har hull, og den som har onde hensikter og vil gjøre et anslag mot luftfarten blir ikke nødvendigvis avslørt slik dagens kontroll foregår. I studiet peker jeg på helt klare teknologiske begrensninger i sikkerhetskontrollen. I tillegg må sikkerhetspersonell hele tiden megle mellom sikkerhetskrav på den ene siden, og praktiske hensyn som gjennomstrømning og medmenneskelighet på den andre. I en slik kontekst er det vanskelig å skape absolutt sikkerhet, mener Asak.Luftfartstilsynet er blant de instanser som skal føre kontroll med kvaliteten på sikkerhetsarbeidet. De avviser å gi opplysninger om resultatet av sine inspeksjoner:

— Vi vurderer sikkerhetskontrollen ved norske lufthavner til å være meget god, men vi kommenterer av naturlige årsaker ikke hva som inngår i dette arbeidet, hvordan det gjennomføres eller regulariteten for disse tilsynene, sier securityinspektør Unni Nilssen i tilsynet.

LES OGSÅ:

Vekterne oppdaget ikke bombene i bagasjen

Likevel, en av de meget få rapportene som er blitt offentlig kjent, ble lekket til avisen VG som i desember 2007 kunne fortelle om en test som avdekket katastrofale tilstander ved sikkerhetskontrollen på Gardermoen.

I en uanmeldt kontroll ble ti testpersoner sendt gjennom sikkerhetskontrollen og utstyrt med bomber og kniver. Ni av dem skal ha kommet seg gjennom uten at sikkerhetsvaktene fant noe mistenkelig.

  • En kniv var skjult i BH-en til en av testpersonene, og en patron ble skjult i en hårklemme hos en annen.

  • Tre ulike bager med bomber i gikk glatt gjennom røntgenmaskinene.

  • Flere kniver ble tatt med forbi sikkerhetsslusene, en tapetkniv var festet med tape på ryggen til en testperson.

  • Kontrollen var så nedslående at mange sikkerhetsvakter ble tatt av vakt og sendt hjem da resultatet forelå.

Vil ikke hjelpe de med kriminelle hensikter

I dag vil ikke Luftfartstilsynet si noe om denne eller noen andre kontroller. Securityinspektør Unni Nilssen vil bare bli sitert slik:

«Luftfartstilsynet gjennomfører kontinuerlig tilsyn med norske lufthavner. Resultatet fra slike tilsyn er i all hovedsak unntatt innsyn da vi ikke kan gå ut med informasjon som kan lette gjennomføringen av straffbare handlinger.»

Tarald Johansen, Avinor. Foto: Sindre Ånonsen

Den ansvarlige for flyplassikkerheten i Avinor, Tarald Johansen, mener at det må bli dyrt å drifte flyplassenes sikkerhetskontroll når selskapet har ansvaret for ikke mindre enn 46 flyplasser rundt om i landet:— Vi har like mange flyplasser i Norge som i Frankrike. Selv om det er mulig å differensiere noe på omfanget av kontrollen etter hvor stor flyplassen er, er det ingen tvil om at dette er blitt en svært ressurskrevende virksomhet. Vi har 1600 vektere i sving på Avinors flyplasser, sier Johansen.

Fysisk kontroll kommet for å bli

Han sier at ikke er noen konkrete forenklinger på gang i den nærmeste fremtid, men at teknologien stadig forbedres, og at kontrollen dermed kan bli mer lempelig enn i dag.

— Det er snakk om å ta i bruk såkalte kroppsskannere som gir raskere og sikrere svar på om noen skjuler ulovlige gjenstander på kroppen. Det er også snakk om å utvide bruken av bombesniffere som kan gi oss presis informasjon hvis noen forsøker å ta med seg eksplosiver. Men kontroll er kommet for å bli og ingenting tyder på at den blir mindre omfattende enn før. Heller tvert imot, sier Johansen.

Han sier at Avinor har begrensede muligheter til å spare inn på denne pengebruken:

— Vi drives etter et sterkt myndighetsstyrt regelverk der også EU har sine krav. Vi må bare etterkomme de pålegg som gis hele tiden, sier Johansen.

— Vi forsøker å skape en balanse mellom kostnader og hensynet til passasjerene. Færre sluser på de store lufthavnene ville gi f.eks. gi betydelig lengre køer.

Twitter: @KEMikalsen