— Dette er forferdelig uheldig for næringene, sier Gunnar Domstein, leder for Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, til bt.no.

De har hasteinnkalt til et styremøte for å diskutere situasjonen etter det ble kjent at Russland innfører et importforbudmot land som har sanksjoner mot dem. Dette rammer for Norges del særlig fiskeri- og havbruksnæringene.

— Norge har jo vært delvis utestengt fra det russiske markedet allerede, men en slik fullstendig stopp er veldig dramatisk. På tross av en eksportnedgang det siste året er det fortsatt store kvanta som går til Russland, særlig fra havbruksnæringen.

- Selvsagt politisk

Norge eksporterte i fjor sjømat til Russland for 6,5 milliarder kroner – noe som utgjør 76 prosent av den totale norske eksporten til landet.

Det russiske markedet konsumerte 10,8 prosent av den norske sjømaten.

NUPI-forsker Jakub M. Godzmirski sa til Aftenposten i forrige uke at man måtte regne med mottiltak fra Russland dersom Norge slutter seg til de skjerpede sanksjonene fra EU og USA.

— De vil ikke kalle det sanksjoner, men en beskyttelse av det russiske markedet fordi de ikke stoler på produktene de importerer, sa Godzmirski, og viste til den russiske boikotten av 13 norske lakseselskaper i 2012. Den var begrunnet med funn av bakterier i fisken.

— Importforbudet fra disse selskapene var selvsagt et politisk virkemiddel, sier NUPI-forskeren.

Ifølge Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) har opptil 50 lakseslakterier hatt tilgang til det russiske markedet, mens kun 30 har adgang i dag.

— Norske selskaper som prøver å etablere seg i den russiske offshore supply-bransjen kan også bli rammet. Men her er bildet litt mer komplisert, ettersom Russland har stort behov for norsk kompetanse, sa Godzmirski.

Les også:

Følger situasjonen tett

— Vi følger situasjonen veldig tett, utover dette ønsker vi ikke å kommentere forbudet ennå, sier Ola Helge Jetland, kommunikasjonssjef hos Marine Harvest.

Marine Harvest er sammen med Lerøy Seafood de største aktørene innenfor havbruk i Bergens-området som fortsatt har eksportavtaler med Russland.

Disse spesialavtalene vil nå bli ubrukelige i ett år, grunnet importforbudet fra russisk side som trer i kraft umiddelbart.

Frykter markedskollaps

— Importforbudet er svært alvorlig. Det russiske markedet tar ett hundre tusen tonn norsk oppdrettsfisk i året. Det blir to tusen tonn i uken. Vi frykter at markedet skal kollapse, sier Ola Braanaas.

Han eier og driver seks oppdrettsselskap i Sogn og Fjordane gjennom selskapet Firda Management AS, og omsatte i fjor for 582 millioner kroner.

— Hvis det russiske markedet forsvinner over natten, blir det for mye fisk i merdene. Hvis vi skal prøve å selge denne fisken i andre markeder vil prisene kollapse. Det er ganske åpenbart.

Braanaas produserer i alt 18.000 tonn fisk i året på sine anlegg, fordelt med 60 prosent laks og 40 prosent ørret.

— Absolutt all ørret går til Russland, og mye av laksen. Vi selger nærmere 70 prosent av totalproduksjonen til det russiske markedet, sier Braanaas.

Påvirker alle

Oppdrettsselskapet Grieg Seafoods mistet sin eksportavtale med Russland for et par år siden etter stans fra det russiske mattilsynet, og deres eksport rammes således ikke direkte av stoppen.

Atle Harald Sandtorv, finansdirektør i Grieg Seafoods er likevel bekymret over situasjonen.

— Det russiske markedet har så langt spist opp en stor del av produksjonen. Med en slik importstopp vil vi få et helt nytt forhold mellom tilbud og etterspørsel, noe som vil påvirke prisene, sier Sandtorv.

Se hvor fisken tar veien

For de pelagiske fiskeslagene – sild, makrell og lodde – er Ukraina-konflikten om mulig enda mer dramatisk for norske eksportører.

Russland og Tyskland er også de største markedene for eksport av norsk sild. Ukraina, det tredje største markedet for norsk sild, har falt bort på grunn av urolighetene. Verdien av denne eksporten er på rundt 1,1 milliarder kroner.

Det er altfor tidlig å fastslå hvilke konsekvenser de russiske sanksjonene får, ifølge adm. direktør Otto Gregussen i Norges Sildesalgslag.

— Hvordan dette slår ut vil være avhengig av i hvilken grad eksportørene er i stand til å finne alternative markeder, sier Gregussen til Aftenposten.

På kort sikt vil eksportstans skape store avsetningsproblemer i næringen, men bildet er ikke helt svart.

Norsk laksenæring har vært utestengt fra det russiske markedet tidligere (i 2006), og da ble situasjonen brukt til å opparbeide nye markeder, blant annet ble det fri adgang til markedene i EU og USA.

Andre markeder

Gregussen legger ikke skjul på at importforbudet er dramatisk, men mener det er viktig å være avventende.

— Når noe slikt skjer er det altfor komplisert å spå de konkrete følgene. Det eneste man kan slå fast er at det vil føre til en endring, så gjenstår det å se hvor fisken nå tar veien, sier han.

At markedet som nå blir utilgjengelig i et år er viktig for norsk fiskeri og havbruk er imidlertid hevet over enhver tvil.

— Det russiske markedet har vært det klart viktigste for norsk sjømat siden 2011, sier Christian Chramer informasjonsdirektør i Norsk sjømatråd.

Han fremhever at å selge i Russland er viktig, men mener bildet blir unyansert om man bare ser på denne siden av handelen.

— Norsk sjømat er også viktig for russerne, og det er nok ikke bare populært i Russland om norsk sjømat stenges ute, sier Chramer.

- Må skape dialog

Oppdretter Ola Braanaas mener det nå må bli en dialog mellom næringen og norske myndigheter hvordan denne situasjonen skal håndteres.

— Situasjonen er politisk skapt. Blir det iverksatt ytterligere tiltak mot Russland, vil fiskerinæringen i særdeleshet bli rammet. Dette må norske myndigheter finne en løsning på.

Braanaas sier at mange fiskeeksportører har mye penger utestående i Russland.

— Vi kan ikke regne med at de vil betale nå. Vi er ikke de som er verst stilt. Vi har ikke mer enn ti-elleve millioner kroner utestående, men for de store eksportørene dreier det seg nok om mye større kreditter.