— Hver enkelt rognkjeks kan spise opp til 600 lakselus i døgnet, og kan helt eller delvis fjerne behovet for bruk av kjemikalier i oppdrettsanlegg. Dermed blir lakseproduksjonen mer bærekraftig. Etter at vi fikk dokumentert at bruk av rognkjeks har god effekt, har salget skutt i været, sier daglig leder Andreas Lindhom i Norsk Oppdrettsservice.
MER: Slik stemmer du på din favoritt
Godt resultat
Flekkefjordsselskapet omsatte i fjor for over 22 millioner kroner og fikk solide 8,2 mill i overskudd. Bare to år tidligere var omsetningen ikke større en 1,9 millioner og selskapet gikk med millionunderskudd. Allerede i sommer ble fjorårets produksjon passert, så det går mot et nytt godt år for rognkjeksoppdretterne lengst vest på Sørlandet.
I fjor kjøpte Lerøy Seafood Group seg inn i selskapet, og har nå en eierandel på 34 prosent.
Veien til under veis
— Vi trengte noen år på å utvikle de beste produksjonsmetodene. Med unntak av et anlegg som produserte rognkjeks til bruk for kaviar, tror jeg vi var først i landet med dette, sier Andreas Lindhom.Gjennom sin aksjepost i Fjord Service Flekkefjord er han sammen med Rune Vatland majoritetseiere i Norsk Oppdrettsservice, med 20 ansatte. Bedriften leier et 1200 kvadratmeter stort lokale av Flekkefjord kommune på kaia på Abelsnes. Anlegget er blitt gradvis utvidet i takt med den økende produksjonen. Fordi rognkjeks på flere områder skiller seg fra andre fiskearter, har det vært nødvendig å utvikle og spesialtilpasse utstyr.
— Vi har fått mange gode råd av Joachim Stoss som driver Stol Seafarms piggvaranlegg i Kvinesdal. Vi har blant annet lagt ned en del arbeid i å få til gode og driftssikre renseanlegg. Sjøvann pumpes inn fra 50 meters dyp; fisken må ha gode levekår. Også ved videre transport på tankbil må en sørge for oksygentilførsel og riktig ph-verdi, sier Rune Vatland.
Ulikt behov— Avhengig av hvor mye laks som står i merdene og hvor mye lus det er på dem, kan det være behov for fra 2000 til 20.000 rognkjeks i et lakseoppdrett, sier Vatland.
— Vi er på ingen måte ferdige med fisken når den etter seks-sju måneder forlater anlegget i Flekkefjord. Vi følger opp lusebekjempelsen sammen med oppdrettere både før og etter at de mottar rognkjeksen. Det er ikke bare å slippe fisken uti merdene - det må gjøres flere tilpassinger. Rognkjeksen spiser for eksempel ikke det samme fôret som laksen. Den blir ikke mett av bare lus, sier Rune Vatland.
Flere ideer
Mens Andreas Lindhom og Rune Vatland gjennom morselskapet også driver med fangst, oppkjøp og salg av leppefisk og omsetning av skalldyr, har de planer om å gjøre forsøk med ørretoppdrett i Sirdal og taredyrking i sjøen utenfor Flekkefjord.— Med tareproduksjon kan vi også bidra til å rense havet, sier Andreas Lindhom.
— Fiske og alt som har med sjø og vann å gjøre har alltid vært vår store lidenskap, og det er et privilegium å få drive med det på fulltid, sier Rune Vatland.
Juryens vurdering
— Det mest iøynefallende med selskapet er den eksplosive veksten i omsetning siden oppstarten i 2011, hvor inntektene de to siste årene har økt fra 2 til imponerende 22 millioner. En resultatmargin på 36 prosent som gir et resultat før skatt på 8 millioner kroner er det heller ikke noe å si på. Selskapet produserer åpenbart rensefisk som er etterspurt i oppdrettsnæringen, sier jurymedlem Jostein Håland, KPBG.
— I et marked hvor sluttbruker, de som spiser fisken, blir mer og mer opptatt av hva som er i maten, tror jeg på ideen om bruk av rognkjeks til rensing av lus på oppdrettslaks. Selskapet var tidlig ut og har derfor stor markedsandel. At de vil lage den beste rognkjeksen og tror på utvikling gjennom samarbeid, er verdier jeg tror blir viktige i en stadig mer transparent verden, sier jurymedlem Monica Lidi.
- Vi har reddet 40 arbeidsplasser