Over 1600 ansatte har måttet flytte til midlertidige kontorer etter at Regjeringskvartalet ble ødelagt av bomben 22. juli.

Det er blitt en ny start på flere måter for de over 200 ansatte i Nærings— og handelsdepartementet (NHD).

Det første som møter oss i NHDs splitter nye lokaler i Kongens gate, er et norskdesignet venteområde kledd i tre fra gulv til tak.

Departementets logo trer ut av trespileveggen, og mellom lyseblå sofaer henger lamper laget av resirkulerte tromler fra gamle vaskemaskiner.

I hver etasje sitter de ansatte i åpne grupper på 12–16 personer. Smårom er spredt rundt til bruk ved konsentrert arbeid, og sofagrupper danner møtesoner. Det er fjelltoppmønster på veggene. Tre. Grønt.

Hadde 200 cellekontorer

Kontrastene til de gamle kontorene i Regjeringskvartalet er enorme.

Før satt de på 200 separate cellekontorer fra 80-tallet, bak hver sin dør på rekke og rad nedover lange korridorer som gikk tvers gjennom det avlange R4-bygget.

Med stasjonære PC-er og fasttelefoner, og der lederne hadde de største kontorene. En liten møteromsseksjon måtte deles med et annet departement.

Tre ganger har enkelte måttet flytte på seg til midlertidige lokaler på de snaut to årene som er gått siden 22. juli 2011.

I den første tiden satt de tre-fire ansatte ved hver arbeidspult, og mange arbeidet hjemmefra. I over ett år var departementet delt på to ulike adresser.

— Det har vært veldig strabasiøst. I tillegg til å håndtere 22. juli og jobbe med å ivareta hver enkelt medarbeider etter hendelsen, har vi flyttet i midlertidige kontorer og vært igjennom en total omstilling i nye lokaler her. Og dette på mye kortere tid enn hva som er vanlig for en flytteprosess, sier personalleder Ane N. Stray-Pedersen i NHD.

Blomstrer opp

Men hun beskriver de ansatte som modige og løsningsorienterte i flytteprosessen.

— Noen omfavner de nye løsningene og blomstrer i ny tilværelse, mens andre kjenner på at de savner de gamle cellekontorene, sier Stray-Pedersen.

Rundt 200 cellekontorer er erstattet med åpne soner, mobile tekniske løsninger som gjør det mulig å jobbe hvor som helst, og fremfor alt et vell av møteplasser, prosjektsoner og smårom.

— Mens vi før knapt hadde møterom, har vi nå mange muligheter til å møte eksterne og til å møte hverandre i og på tvers av avdelingene. Mange tror de ikke kan sitte i åpne løsninger fordi de jobber med sensitive ting, men måten det er løst på, er en rekke smårom for møter eller høykonsentrert arbeid, sier Stray-Pedersen.

Vil ha flere smårom

Det er nettopp disse «multirommene» som også er mest brukt. Belegget på disse er så stort at det er etterspurt flere.

De nye lokalene sprer seg over to bygninger fra 1972 og 1898. Lokalene har tidligere blant annet vært brukt til lager og SIM-kortproduksjon.

Kun noen få effekter er med videre fra de gamle kontorene i R4-bygget som ble rasert av bomben.

De to bygningene på den nye adressen ble totalrenovert på 10 måneder.

Ennå er det ikke avgjort om og når departementene skal tilbake til Regjeringskvartalet.

Sannsynligvis blir de værende her i 8–10 år.

Mer sosialt

— Det er blitt mye mer sosialt nå. Mens man før gjerne samlet opp spørsmål før man forflyttet seg til andre kolleger et stykke unna på deres kontor, er det lettere å få rask tilbakemelding nå. Men det er klart, driver man med dypere utredningsoppgaver, blir man lettere forstyrret, sier seniorrådgiver Anders Hansson i NHD.

Mens lederne før hadde de største cellekontorene, har også de nå flyttet ut i det åpne landskapet på lik linje med de andre. Kun politisk ledelse og departementsråd har eget kontor.

— Lederne er blitt mer synlige når vi sitter tettere. Det har økt samholdet og gjør terskelen lavere for henvendelser, sier underdirektør Julie Rønning i NHD.

Interiøret er blitt viktigere

Interiørarkitektene i Zinc fikk oppdraget med å utforme de nye lokalene til ansatte som hadde mistet alt fra sine tidligere lokaler.

— Byggets konstruksjon var vesentlig for valg av åpen løsning i NHDs tilfelle. Av de 12 000 arbeidsplassene vi har tegnet de siste tre årene, er under 10 prosent cellekontorer. Lokalene skulle være universelt utformet, ha gode møteplasser. «Norsk industri møter natur» er konseptet bak designutformingen, sier daglig leder Stine Lanes Jensen i Zinc.

Hun sier at en rådende trend nå er at bedriftene i større grad vil at interiøret skal uttrykke identiteten deres.

— Vi ser at det er viktigere for kundene at de fysiske omgivelsene bygger opp en merkevare. Man skal for eksempel kunne kjenne igjen Statoils kontorer om man er i Oslo, Stavanger eller i utlandet, og vi utformer designmanualer som ivaretar dette. Ved å formidle at man har en tydelig merkevare, kan man gjøre seg mer attraktiv for de beste hodene, sier Lanes Jensen.