«Se-og-hør-arkitektur» kaller arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland mer åpne kontorløsninger som hos Nærings— og handelsdepartementet (NHD).

Les også:

Rett og slett fordi den mest basale endringen fra cellekontorer er at man hører og ser mer når veggene forsvinner.

— Overgangen til mer åpne løsninger og flere møteplasser var rådende for 15 år siden. Nå er dette vel etablerte løsninger som allerede begynner å bli konservative. Vi vil se et steg videre for optimale fremtidige kontorløsninger, fordi det rapporteres at en viss andel av ansatte ikke finner seg helt til rette i åpne løsninger. De opplever for mange forstyrrelser, sier Skjæveland.

Han har vært rådgiver i mange omorganiseringsprosesser, og sammen med SINTEF og Arbeidsforskningsinstituttet er han gjennom Mellomrom Arkitekturpsykologi ansvarlig for prosjektet K2 – Morgendagens Arbeidsplass.

I løpet av de neste tre årene skal prosjektet ende i et rammeverk for hva de tror vil bli fremtidens kontorløsninger.

Mer fleksibelt

Ifølge arkitekturpsykologen blir kontorarkitekturen i økende grad tilpasset den enkelte arbeidsprosessen, den enkelte medarbeideren og hvert enkelt team.

Samtidig blir arkitekturen mer fleksibel og generell, slik at de ansatte selv kan tilpasse jobb og fysiske løsninger.

— Vi kommer til å oppleve en sterk grad av innovasjon og oppfinnsomhet innen kontorløsninger. Og vi vil i større grad se større variasjoner, med differensierte løsninger etter behov, sier Skjæveland.

Men utfordringen blir å ikke spesialisere seg inn i ubrukelighet.

— Hvis man lager for spesialiserte løsninger, vil det bli vanskelig å administrere. Gode kontorløsninger må være brukerstyrte og ikke trenge en vaktmester for å drifte det.

— Sjansen for å gå tilbake til cellekontorer er like stor som sjansen for å gå tilbake til fasttelefonen. Men kanskje vil pendelen svinge tilbake til en viss andel cellekontorer, sier Skjæveland.

Mindre stedsavhengig

Seniorforsker Arne Bygdås ved Arbeidsforskningsinstituttet sier det finnes lite forskning på sammenhengen mellom arbeid og den fysiske utformingen, men henviser til undersøkelser som viser at 50–80 prosent oppgir å være fornøyde etter omorganisering fra cellekontorer til åpne løsninger.

— De negative trekkene ved åpne landskap er utdaterte, ettersom hva arbeid består av, har endret seg veldig de siste 30 årene. Mens man på 80-tallet hadde mer spesifiserte stillingsbeskrivelser, jobber man nå mer på tvers internt og eksternt, er mindre stedsavhengig takket være teknologi, mer kommunikasjonsbasert, og man bestemmer i større grad arbeidsoppgavene sine selv, sier Bygdås.

Han er også med i prosjektet som skal finne ut mer om morgendagens arbeidsplass. Møteplasser er et stikkord.

— Det kommer til å bli viktigere å utforme gode møteplasser på kontorene, fordi vi jobber på en helt annen måte enn før. Det er større grad av samhandling på tvers av avdelinger og enheter, og kontorløsningene må legge til rette for dette, sier Bygdås.