Mandal kommune fikk i 2008 dispensasjon fra Folketrygdloven slik at ansatte i kommunen kunne bruke egenmelding i inntil ett år i stedet for sykmelding.

Samtidig innførte kommunen et svært omfattende og IT-basert system for hvordan linjeleder skal følge opp den sykmeldte. Systemet innebærer kontakt på telefon, e-poster, møter og blomsterhilsener.

Dette er inkorporert i kommunens kalendersystem slik at lederen får påminnelser om hva lederen må gjøre, og ved forglemmelser kommer det purringer og eventuelt oppmerksomhet fra personalsjefen.

De ansatte beholdt retten til å velge sykmelding fra lege på vanlig måte om de ønsket dette. Linjeledere ble av personalsjefen målt på etterlevelse av oppfølgingsrutinene og andelen ansatte som valgte egenmelding framfor sykmelding.

Les saken: I Mandal fikk de sykmelde seg selv

Kraftig nedgang

For å anslå effekten av «Tillitsprosjektet», har vi målt sykefraværet i Mandal før og etter reformen og sammenlignet denne differansen med sykefravær før og etter reformen i et utvalg av kontrollkommuner som er klassifisert som mellomstore kommuner av SSB.

Vi har brukt data fra 2003 til og med 2012. Vi har kun analysert sykefravær ut over 16 dager fordi det er for slike lange fravær vi har data som kan sammenlignes på tvers av kommuner.

Resultatene viser en kraftig nedgang i det lange fraværet: Et fall på over 20 prosent. Effekten var sterkest det første året etter reformen, men selv når vi ser bort fra den umiddelbare effekten, er det et fall i sykefraværet.

Reformen har ikke redusert varigheten av langtidsfraværet, men antallet fraværstilfeller av varighet 16 dager eller mer, er redusert. I tillegg ser vi at andel arbeidstakere over 50 år har økt betydelig etter reformen. Det tyder på økt avgangsalder. Vi har ikke evaluert kostnadseffektiviteten, men besparelsene er åpenbart betydelige.

Egenmelding og oppfølging

Det kan selvsagt være andre grunner enn innføringen av «Tillitsprosjektet» som førte til at sykefraværet falt mer i Mandal i perioden etter 2008 enn i andre sammenlignbare kommuner. Vi har brukt ulike statistiske tester for å måle usikkerheten på vårt anslag og konkluderer med at det er svært usannsynlig at fallet i sykefravær skyldes andre tilfeldige faktorer.

Men selv om vi er sikre på at «Tillitsprosjektet» førte til redusert sykefravær i Mandal, er vi langt mer usikre på (i) hvorfor sykefraværet falt i Mandal og (ii) om «Tillitsprosjektet» ville gitt samme utfall om det ble implementert i en annen kommune. Dette er selvfølgelig viktige spørsmål, men her er altså svarene våre mer spekulative.

Det er sannsynlig at det er kombinasjonen mellom utvidet egenmelding og tettere oppfølging som har gitt resultater i Mandal

«Tillitsprosjektet» i Mandal er mest kjent for at det gav arbeiderne rett til 365 dager med egenmeldt sykefravær. Men samtidig som man tok bort legen som sykemelder, innførte man en langt tettere dialog mellom arbeidsgiver og den sykemeldte. Det er sannsynlig at det er kombinasjonen mellom utvidet egenmelding og tettere oppfølging som har gitt resultater i Mandal. Et stort randomisert eksperiment i Sverige som bare utvidet egenmeldingen og ikke intensiverte arbeidsgivers oppfølgning, førte til høyere fravær.

Kvalitative undersøkelser og spørreskjemaundersøkelser gir inntrykk av at systemet er populært og godt forankret i organisasjonen.

Samtidig gir enkelte som har vært sykmeldt uttrykk for at linjeleder kan oppleves som noe nærgående, og det finnes eksempler på personer som har angret på informasjon de har delt med sin sjef i en vanskelig situasjon. Det er mulig at den tette oppfølgingen i «Tillitsprosjektet» også kan ha karakter av et kontrollsystem.

Forenklet rutine

Ved lovpålagte dialogmøter for oppfølging av sykmeldte i Norge møtes først arbeidsgiver og arbeidstaker, ved senere dialogmøte også NAV og eventuelt sykmelder (som regel fastlegen).Det er åpenbart praktisk krevende å finne et møtetidspunkt mellom så mange parter, og i møtet vil noen av partene gjerne aldri ha møtt hverandre før.

Et spennende aspekt ved «Tillitsprosjektet» er at rutinen for dialog er forenklet; det er bare to parter som trenger å møtes, altså arbeidsgiver og arbeidstaker.

Disse kjenner hverandre og forventes ifølge systemet å ha svært hyppig kontakt. Kanskje denne forenklingen gjør at de kan få utrettet mer?

Studien er ingen test av fastlegens bidrag til prosessen, men erfaringen fra Mandal viser at det er mulig å redusere sykefraværet samtidig som fastlegen frikobles fra å skrive ut sykmeldinger.

Et aspekt ved Tillitsprosjektet er at fokus på medisinske forhold er redusert til fordel for fokus på funksjonsevne og behov for tilrettelegging.

Inkluderende arbeidsliv

Det hevdes ofte i den offentlige debatt at et høyt sykefravær er en forutsetning for et inkluderende arbeidsliv. Erfaringen fra Mandal kommune kan tyde på at man oppnådde økt avgangsalder uten at det samtidig medførte økt sykefravær blant de eldre arbeidstakerne.

«Tillitsprosjektet» i Mandal er et interessant tiltak for å redusere sykefraværet. Det ser ut til å ha virket godt i Mandal kommune, men hvorvidt det kan innføres med samme effekt i ander kommuner, er usikkert.

Reformen i Mandal var et lokalt initiativ og synes å være fulgt opp med stor entusiasme. Vår undersøkelse kan ikke gi svar på om vi vil få den samme effekten hvis den samme ordningen blir pålagt kommuner eller andre arbeidsgivere.

Studien ble utført ved Uni Rokkan i Bergen og finansiert av FARVE. Forskerne skriver her for egen regning.