Stormberg: - Det er egentlig veldig enkelt. Man må bry seg

Store internasjonale kleskjeder sier de gjerne vil betale de ansatte mer enn minstelønn, men at det er vanskelig. Stormberg bare gjør det.

— Noen sier vi er for små til å påvirke forholdene i produksjonslandene og at «alt er så vanskelig». Det er bare unnskyldninger. Det handler om å bry seg, sier Steinar J. Olsen, gründer og daglig leder i turtøyprodusenten Stormberg.

Aftenposten har sett på klesbransjen og produksjonen av klær. Vi fulgte tre norske ungdommer som får prøve seg som syersker på en klesfabrikk i Kambodsja som produserer klær til vestlige butikker. For dagslønnen skulle de blant annet sørge for middag til familien de bodde hos.

De store kleskjedene sier at de er innstilt på å betale mer enn minstelønn til arbeiderne, men de ønsker ikke å gjøre det før minstelønnen heves. Imens har Stormberg satt seg et mål om at arbeiderne skal ha en levelønn, ikke bare minstelønn.

Fabrikkeierne har forpliktet seg til å jobbe mot dette målet, og i dag betaler Stormberg 82 prosent mer enn de kinesiske myndighetenes minstelønn.

Og mens de store kjedene slår fast at de gjør så godt de kan, sier Olsen til Aftenposten at de er langt igjen før han er fornøyd.

— Det eneste vi kan si med sikkerhet er at det ikke er bra nok. Men vi jobber målrettet med alle problemstillingene knyttet til produksjon av klær, sier Olsen.

Han mener det er de enkle, små stegene som skal til for å bli bedre.

Se episode 2 i serien SWEATSHOP der Frida, Ludvig og Anniken besøker en tekstilarbeider i Kambodsja:

— Bruk øynene

— Det er ikke så komplisert. Først og fremst må vi bry oss om menneskene som syr produktene våre, og når vi er ute på befaring på fabrikkene, gjelder det å bruke øynene. Se etter om rømningsveiene er åpne, fungerer nødlysene, er det sprekker i gulv, tak eller vegger, er det dagslys i lokalene, får de ansatte god nok mat og så videre, sier Olsen.

For Stormberg betyr det:

De er åpne om hvilke fabrikker de benytter seg av
De inngår kun langsiktige avtaler med fabrikkene
De betaler en fair pris for produktene og får dokumentasjon på hva de ansatte tjener
De reiser selv ned og går på inspeksjon
De har lokale ansatte som reiser rundt og som kan språket og derfor kan snakke med arbeiderne
De jobber med eierne for å forsikre seg om at de forstår at forbedringene er ønsket fysisk, og ikke bare på papiret

— Det er egentlig veldig enkelt. Man må bry seg og stadig gjøre små endringer, gjentar Olsen.

Kompleks problemstilling

Aftenposten har tidligere snakket med flere av de store kleskjedene i Norge og sjekket hva de skriver om etisk handel på sine nettsider. Mange har svært lite informasjon på sine hjemmesider, mens enkelte tilbyr mer informasjon på forespørsel.

Varner, som blant annet eier Cubus, Dressmann og BikBok er en av dem som har mye informasjon ute. De sier også til Aftenposten at de har krav til fabrikkeierne at de betaler en lønn over minstelønn og som gir rom for noe sparing.

Voice, som eier kjedene Match, Vic og Boys of Europe, sier at de forholder seg til bransjelønn eller minstestandard.

— Samtidig sier våre etiske retningslinjer at det skal være mulig å leve av lønnen og i tillegg legge seg opp litt sparemidler. Men dette er en utrolig kompleks problemstilling, sa adm. dir. Pål Rasmussen til Aftenposten i forrige uke.

— Vi jobber på samme måte som Stormberg beskriver. Det de gjør i en liten skala, gjør vi i en veldig stor skala. Som verdens nest største moteselskaper gjennomfører vi 3500 kontroller i året, sier kommunikasjonssjef Kristin Fjeld i Hennes & Mauritz Norge.

Se episode 2 av Sweatshop:

Når de er ute på kontroller bruker de to dager på å gjennomgå alle retningslinjer og krav til leverandørene.

— I tillegg intervjuer vi arbeiderne for å sikre at dette ikke bare er noe arbeidsgiverne sier, men at det som kommer frem stemmer, sier Fjeld.

- Fordelen med å være så mye større enn Stormberg er at vi har ressurser til å bidra med endringer som kan komme hele bransjen til gode, ikke bare våre leverandører, sier Fjeld.

Fikk bygget ny fabrikk

Olsen i Stormberg forteller om en fabrikk der de produserte skidresser. Det viste seg at det var dårlige bygningsforhold der. Det var skittent, dårlig lys, dårlige rømningsveier, hele bygget var slitent.

— Det var andre som også produserte der som ikke var interessert i å betale ekstra for utbedringer av arbeidsforholdene. Vi startet med de enkle tingene, som renhold og rømningsveier og tok det på vår kappe. Men vi ga klart uttrykk for at vi ikke ønsket å fortsette produksjonen dersom eierne ikke bidro til bedre bygningsmessige forhold, sier Olsen.

Han forteller at det i starten var vanskelig å få med seg ledelsen på at endringer var nødvendig, men da de forsto at Stormberg også kunne tenke seg å øke produksjonen hos dem dersom det ble bedre forhold, begynte ting å skje.

— Nå har fabrikken flyttet til en ny bygning som gir langt bedre arbeidsforhold for fabrikkarbeiderne. Vi lovet å øke produksjonen og vi betalte mer for varene. Dette arbeidet har tatt tid og det koster litt, men det er den eneste måten å jobbe på, sier Olsen.

Langsiktighet er viktig

Erfaringen hans viser også hvor viktig det er med gode relasjoner. Ofte er eierne mer opptatt av å vise frem skriftlig dokumentasjon på forbedringene.

— Eierne opplever at det er billigere å bestikke de lokale bygningsingeniørene enn å utvikle bygningen. Nettopp derfor er det nødvendig med en relasjon som viser at du har tenkt å være kunde over tid, og binde deg til å betale godt, sier Olsen.

Stormberg har egne ansatte for å kontrollere fabrikkene de bruker. De snakker det lokale språket og får på denne måten verdifull kontakt med de ansatte.

Se debatten om tekstilindustrien i Aftenpostens «Agenda»:

Sjefen smakte på lunsjen.

— I tillegg til at vi reiser ned og besøker fabrikkene, gjør de lokale kontrollørene våre en veldig viktig jobb. De kan komme uanmeldt og de plukker opp hva de ansatte snakker om. Et eksempel var da de ansatte mente de ikke fikk god nok mat. Sjefen mente den var god nok, men da vi snakket med ham, gikk han med på å spise sammen med de ansatte. Løsningen på den saken ble at de ansatte nye kokker, sier Olsen og peker på at dette er et eksempel på hvordan man kan forbedre hverdagen med små ting.

— Hver ting er ikke så stor, men mange små ting gjør hverdagen for disse arbeiderne mye bedre. Det forsøker vi å oppnå.

Vurderer Bangladesh

Foreløpig har de konsentrert seg om produksjon i Kina, men de produserer også i Myanmar og nå vurderer de et prosjekt i Bangladesh.

— For oss er Bangladesh et høyrisikoland. Vi mener den offentlige kontrollen er svak og korrupsjonen veldig høy, sier han.

Grunnen til at de likevel vurderer Bangladesh, er at en av fabrikkeierne de samarbeider godt med i dag, har fabrikker i Bangladesh i tillegg til Kina. Han vet hvordan Stormberg jobber og er innstilt på å følge Stormbergs etiske normer.

Les også: