Jenter i romminoriteten kan bli tatt ut av skolen alt fra 12-13-årsalderen for å bli giftet bort. Jevnaldrende gutter må hjelpe foreldrene for å få endene til å møtes. Den norskfinansierte førskolen er et forsøk på å gi ungene en annen fremtid.

De 15 ungene sitter som tente lys når lærer Natalia Ilyeva snakker. I dag er det bokstaven C det handler om. Den er langt uti det kyrilliske alfabetet, så fem-, seks-, syv— og åtte-åringene er allerede godt i gang med alfabetet.

- Jeg vil bli lærer, sier Julia på første rad.

— Jeg vil bli mann, sier nabogutten Slavcho.

Bobby (6) sier han vil bli sjef.

Hestemøkk i gatene

Skolestuen ligger i den fattigste delen av slumområdet Faculteta, i utkanten av den bulgarske hovedstaden. Skur og sammenraskede hus ligger tett i tett langs den gjørmete og humpete veien på den nedlagte søppelfyllingen der over 40 000 romfolk bor.

Det ligger hestemøkk i gatene, søppel ligger strødd, klesvask er hengt opp på gjerder. Men det tørker sent når gradestokken bare viser noen få plussgrader.

Les også:

Den svarte røyken som stiger opp fra mange av husene, viser at de må bruke plast som brensel for å holde varmen.

En 19 år gammel tobarnsmor haster gjennom gaten, mens noen tenåringsgutter surrer rundt. EUs fattigste land har en høyere andel romfolk enn noe annet land i Europa.

Offisiell statistikk viser at rundt 4 prosent er romfolk, men de fleste regner med at andelen er opp mot 10. Romminoriteten er ikke én ensartet gruppe, men består av mange ulike samfunn. Felles for de fleste er at de er fattigere, har lavere utdannelse, dårligere hus og dårligere helse enn andre bulgarere.

Norsk skole

I skolestuen innimellom alle skurene står en kakkelovn midt i rommet og sørger for varme. Det er vinter, men mange av ungene er dårlig kledd. Skoletilbudet er initiert og finansiert av norske krefter:

Aksjon søppelberget, pinsemenigheten på Nesodden, Europa i fokus og Benjamin Lies stiftelsen. Målet er å forberede ungene på det vanlige bulgarske skolesystemet, der de ofte blir sittende på bakerste benk. Det handler både om å lære å lese, skrive og sosiale koder.

— Formålet er at de skal få samme muligheter som andre bulgarske barn. Mange av dem kan ikke bulgarsk engang. Vi har klart å integrere 60 barn i bulgarsk skole, sier pastor Stefan Kolev fra den evangeliske kirken.

I naborommet til skolestuen er det et bad, som de bruker for å dusje barna et par ganger i uken. Men nå er det for kaldt.

De får også tilbud om oppfølging, niste og leksehjelp når de har begynt i den bulgarske skolen. Det er spesielt viktig dersom foreldrene ikke kan lese og skrive.

— Foreldrene er veldig fornøyd med skolen, fordi da får barna mat og så har de noe å gjøre. Mange familier samler søppel. Når ungene ikke er her, er de med foreldrene og gjør det samme. Det er vanskelig å endre tankegangen. Vi må få dem til å forstå viktigheten av å gå på skole, sier han.

«Gode koner»

Forrige uke kom en ny rapport fra Verdensbankens kontor i Bulgaria. Den slår fast at fattigdommen ikke er det eneste hinderet for romfolket. Tradisjonelle normer og kjønnsroller gjør det vanskelig for jentene å fullføre utdannelse.

Mange romjenter dropper ut av skolen tidlig fordi de forventes å gifte seg og få barn, selv om det ikke er lov etter bulgarsk lov. Det blir en ond sirkel. Senere får de seg ikke jobb fordi de ikke har utdannelse.

Bare 32 prosent av romjenter mellom 15 og 18 år går på skole. Mange blir tatt ut av skolen før de kommer til 8. klasse. Ifølge rapporten, som blant annet bygger på intervjuer med romfolk, mener mange at jentene ikke trenger mer utdanning for å bli «gode koner og gode mødre».

Voksne analfabeter

Norges ambassadør i Bulgaria, Guro Katharina Vikør, er svært opptatt av romfolket og har vært flere ganger i skolen i Faculteta. Hun mener det å sikre at ungene fullfører skolen er avgjørende for å få folk ut av fattigdom.

— Integrering av rom er en viktig europeisk utfordring. Vi må fokusere på barna, alle helst fra tidlig barndom. Kvinneperspektivet er også viktig. Bedre integrering går gjennom barna og kvinnene.

Vikør peker på at de som vokste opp etter kommunismens fall, nærmest ble en tapt generasjon.

Kontrollen med skolegangen ble lempet på. Samtidig ble det vanskeligere å få jobb. Mange i foreldregenerasjonen er analfabeter. Nå skal 2,5 millioner kroner fra EØS-midlene brukes til å oppgradere den offentlige skolen i Faculteta.

Utsatt for hat

Forsker Dimitar Dimitrov ved Open Society Institute i Sofia mener myndighetene gjør altfor lite for å få romminoriteten ut av fattigdommen. Han peker på at de er utsatt for hat og diskriminering, ungene går ofte på egne skoler med dårligere kvalitet, foreldrene får ikke jobb.

— Folk tror at staten bruker masse penger på romfolk, men det er ikke sant. De er utsatt for mange fordommer og mange usanne stereotypier, sier Dimitrov.

Han tilhører selv rombefolkningen og sier han kan se at ungene i gaten har andre holdninger til hans femåring, selv om de bor i en helt vanlig gate.

— Generasjonen som ikke fikk skolegang, forstår at dette er galt, og de vil at ungene skal gå på skole. Men det er mange grunner til at barna ikke gjør det, blant annet at de er fattige og ikke har råd til å kjøpe utstyret. Noen mener at barn i barnehagealder er for små til å gå på skole. Og så er de redde for at barna skal bli utsatt for diskriminering, sier Dimitrov.