Tirsdag kom Riksrevisjonen med kraftig kritikk av Regjeringens «månelanding», altså CO2-rensingsprosjektet på Mongstad. Det har gått på milliardsprekker og blitt utsatt flere ganger.

Riksrevissjonen mener det i 2006 ble undervurdert hvor komplekst prosjektet egentlig var. De mener staten har hatt for dårlig kontroll på prosjektet.

— Dette har vært veldig stykkevis og delt, og nesten ukontrollerbart, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Gassnova, som er statens foretak for CO2-håndtering, har begrenset innflytelse over kostnadene, fastslår rapporten.

I en pressemelding omtaler Bellona-leder Frederic Hauge rapporten som en «knusende dom» over Senterpartiet og olje— og energiminister Ola Borten Moe.

- Ola Borten Moe og Senterpartiet skal være sjeleglade for at denne rapporten ikke ble offentlig kjent i valgkampen, sier Frederic Hauge .

— Her har Statoil styrt Borten Moe og Senterpartiet, ikke omvendt, mener han.

- Nesten ukontrollerbart

Til Aftenposten omtaler han prosessen slik:

- Det er manglende politisk vilje til å styre dette prosjektet, det er samrøre mellom Gassnova, Statoil og myndighetene. Siden det ikke har vært noen vilje fra myndighetene til å styre prosjektet, har Statoil styrt prosjektet.

Riksrevisjonen mener også staten, gjennom avtalene de har inngått med Statoil, har gitt fra seg makt til olje— og gassgiganten, og at det i stor grad er Statoil som har sittet ved roret.- Jeg er så glad for den konklusjonen. Det har vært situasjonen siden Åslaug Haga og Liv Monica Stubbholt (tidligere statssekretær journ.anm.) gikk ut av departementet, og det har forverret seg under Borten Moe.

- Hvorfor er han spesielt ille?

— For det har vært absolutt null interesse i å styre dette.

I rapporten skriver Riksrevisjonen at de merker seg de store kostnadsøkningene på Mongstad, og spør seg om det koster mer enn det smaker.

Glad Borten Moe skal ut

— Jeg frykter at konsekvensene blir at man dropper CO2-fangst og lagring. Selv om mye har gått galt, er fangst og lagring noe av det aller viktigste vi kan gjøre. Jeg er glad for at Ola Borten Moe nå skal ut, han har virkelig feilet, sier Hauge.

Riksrevisjonen mener det har vært svakheter i Gassnovas anskaffelsesprosess og interne kontroll. VG og E24 avdekket i fjor kritikkverdige forhold i det statlige selskapet, blant annet at de leide inn konsulenter fra selskaper som direktøren hadde eierandeler og interesser i.

- Gassnova ligner farlig mye på en kjeltringklubb uten respekt for Stortingets forutsetninger og mål, og Statoil har vist at de aldri egentlig har ønsket at fullskalaprosjektet på Mongstad skal lykkes, mener Hauge.

Avviser kritikken

Ledelsen i Gassnova deler ikke Bellonas forståelse av Riksrevisjonens rapport, og heller ikke konkusjonene Bellona trekker.

— For Gassnova har fremdrift og kvalitet i prosjektene hele tiden stått øverst på prioriteringslisten. Vi har et godt samarbeid med Statoil og synes vi har lykkes godt innenfor rammene som er gitt. Vi har imidlertid vide fullmakter til verifikasjon av Statoils arbeid i CCM-prosjektet og Statoil kan ikke vedta arbeidsprogram og budsjetter som Gassnova ikke er enig i, skriver kommunikasjonsrådgiver Anne Margrete Blaker og legger til:

— Gassnova har nulltoleranse for regelbrudd. Vi har en ambisjon om null avvik i forhold til brudd på regelverket for anskaffelser, habilitet og konsulentinnleie. For de svakheter som Riksrevisjonen har pekt på, har vi igangsatt tiltak, og de fleste forhold er rettet opp i. Dette vil være en kontinuerlig forbedringsprosess.

Høy risiko

Når Aftenposten ber om en kommentar fra Ola Borten Moe, henviser kommunikasjonsenheten i Olje- og energidepartementet til en pressemelding på departementets nettside.

— CO2-håndtering er en viktig del av regjeringens klimapolitikk. Regjeringen bruker betydelige ressurser på CO2-håndtering. Det er derfor helt på sin plass at Riksrevisjonen interesserer seg for denne ressursbruken, sier Borten Moe, ifølge pressemeldingen.

Han minner om at teknologiutvikling har høy risiko.

— Vi må alltid være forberedt på at noen veivalg ikke fører frem eller at de blir mer krevende og kostbare enn forventet. Ifølge det Internasjonale energibyrået vil arbeidet med CO2-håndtering bare blir dyrere jo lenger vi utsetter det. Jeg synes det er altfor tidlig å konkludere om utbyttet av den norske satsingen på CO2-håndtering står i forhold til innsatsen. Dette er ikke et avsluttet prosjekt, sier han.