— Kina er egentlig fattig på ressurser. Landet har mye kull, men lite olje. Den må Kina kjøpe fra utlandet. Importen av olje og gass vil hode seg høy.
Kinesiske Juzhong Zhuang er visesjeføkonom i Den asiatiske utviklingsbanken (ADB) med base i Manila på Filippinene. Han er i Oslo på Europaturné for å markedsføre bankens ferske årsrapport.
Han beroliger alle som frykter at den fartsfylte kinesiske økonomien vil bremse eller bråstoppe. Ringvirkningene via råvareprisene kan i så fall ramme Norge hardt
— Det er fortsatt store behov for å investere i infrastruktur i Kina. Hver arbeider i kinesisk industri produserer bare tiendeparten av en arbeider i USA. Det er et stort potensial for å gjeninnhente andre økonomier, sier han til Aftenposten.
Dette vil bidra til å holde farten oppe. Produksjonsveksten i Kina var 7,7 prosent i 2012 og i fjor, ifølge tallene fra ADB. For i år og neste år spår ADB en kinesisk vekst på rundt 7,5 prosent.
— Vi vil ikke komme tilbake til tosifrede vekstrater, men en vekst på rundt 7,5 prosent er Kina i stand til å opprettholde, sier han.
LES OGSÅ:
Gradvis bedre i verdensøkonomien
Kinas president forsøker seg med panda-diplomati overfor EU
Tjenester overtar
Dette betyr at veksten i Kina vil bli 2–3 ganger så høy som i Europa og USA.
— Kina og resten av verden har hatt store gjensidige fordeler av handel. En naturlig del av utviklingene er at kinesiske lønninger stiger og at produksjonen beveger seg i retning av mer avanserte varer, sier han.
Et annet bilde på et Kina i utvikling: ADBs tall viser at tjenesteproduksjonen i 2013 for første gang var større enn vareproduksjonen, eksklusive landbruket: Dette er regnet som andeler av samlet produksjon, målt i løpende penger.
Krefter som forandrer
Juzhong ser for seg en rekke sterke krefter som vil drive veksten og vekstens sammensetning:
Mer av inntektene vil gå til forbruk. Dagens Kina bruker mye mer penger på investeringer enn andre land. Forbruket er lenge holdt nede.
Befolkningen skal flytte fra landsbygda til byene. Juzhong spår at 100 millioner kinesere skal flytte til byene innen 2020. * Inntektsforskjellene har nådd toppen. Utjevning mellom høye og lave inntekter er veien videre.
Forskjellene mellom de velstående kystområdene og det fattigere innlandet skal utjevnes.
Velferdsordningene vil bli bygd ut, særlig på landsbygda
Eiendomsmarked
Utviklingen i det kinesiske eiendomsmarkedet får mange økonomer til å grøsse. Høy prisvekst og voldsom bygging skaper frykt for en boble som sprekker og bråstopper økonomien. USA, Irland og Spania har kostbare erfaringer med dette.
Juzhong tror Kina mestrer eiendomsmarkedet.
— Det kan være tegne på overoppheting i lokale markeder i de største byene. Men jeg tror ikke det er noen fare for at dette vil ramme hele den kinesiske økonomien. Så lenge dagens økonomiske vekst holder seg opp, så holder inntektsveksten omtrent følge med boligmarkedet, sier han.
Han sier etterspørselen etter boliger er høy, og minner om at alle kineserne skal flytte til byene de neste seks-syv årene.
Reformer
Juzhong spår at markedsøkonomien vil få stadig sterkere feste i Kina.
— I såkalte strategiske næringer, for eksempel jernbane, tele, finans og kraftproduksjon, vil myndighetene åpne opp og invitere inn private eiere. Målet er å få høyere vekst, og at disse næringene skal drives mer effektivt, sier han.
Men det er faresignaler også: Miljøproblemene vokser, aldringen tiltar og det blir færre i yrkesaktiv alder.
LES OGSÅ: