Datatilsynet var i vår på tilsyn hos Gjensidige og fant ut at forsikringsselskapet ikke oppfylte loven på flere områder. De har truet med å trekke konsesjonen tilbake og har varslet en bot på 600.000 kroner om Gjensidige ikke rydder opp.

Selskapet hadde ifølge tilsynet altfor dårlige rutiner for hvordan de håndterer personopplysninger etter blant annet skjult overvåking.

Har du tips om saker i forsikringsbransjen? Kontakt Aftenpostens journalist her

I fjor ble det avslørt forsikringssvindel for 574 millioner kroner ifølge Finans Norge, og man regner med at mørketallene er store. Derfor bruker bransjen store summer på etterforskning, eller utredning som de kaller det selv.

(Lenger nede i saken finner du hva selskapene selv har svart oss på hvordan de etterforsker forsikringssvindel)

Advokat er kritisk

Finn Linde Eriksen er partner i firmaet Codex advokat, og har over 10 års erfaring med forsikringsaker.

Han er enig med direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, som sa til Aftenposten onsdag at kritikkverdige forhold gjelder flere selskaper enn Gjensidige.

— Jeg har inntrykk av at reglene generelt ikke blir fulgt, mener Linde Eriksen.

Han viser til de etiske retningslinjene som Finans Norge har utarbeidet:

Eriksen forteller blant annet at han selv har vært overvåket når han har vært sammen med en klient.— Det er også slik at klienter blir overvåket i skjul uten at de får rede på det, hevder han.

Kritikk om sosiale medier

Linde Eriksen mener at den største forandringen som har skjedd de siste ti årene handler om sosiale medier.

— Man søker etter folk på Google, søker på Facebook-sidene deres og leter etter Youtube-filmer de har lagt.

Han kritiserer selskapene for at de enkelte ganger kan legge for mye vekt på et bilde fra Facebook.

— Om en person har lagt ut et bilde av seg selv på ski, betyr ikke det at han trenger være helt frisk. 200 av de andre dagene i året kan han ligge utstrakt på sofaen. Men man vil jo gi et godt inntrykk av seg selv på sosiale medier. Det er viktig å se helheten, fortsetter advokaten.

- Ikke et bransjeproblem

Geir Trulserud er direktør for skadeforsikring i paraplyorganisasjonen Finans Norge (FNO). Han mener derimot at retningslinjene blir fulgt av selskapene.

— Vi vil ha et møte med Datatilsynet over sommeren. Men bransjen prøver å opptre seriøse og de er veldig forsiktige med videofilming eller observasjon (spaning red.anm.). Det er kanskje bare 10-15 mennesker i løpet av et år i Norge som blir utsatt for det, og da er det ofte personer som har store utbetalinger og svindler for millionbeløp.

Trulserud bekreftet også at de personene som blir utredet for forsikringssvindel, men viser seg å være uskyldige, ikke får beskjed at de har vært etterforsket.

Dette gjør selskapene

Vi har spurt de største og en god del av de mindre selskapene om hvilke metoder de bruker, særskilt om de bruker skjulte metoder, hvor mange personer de etterforsket i fjor og hvor mange årsverk de har ansatt/engasjert for slik etterforskning.

Her er svarene selskapene har gitt oss (En del av dem er forkortet).

Tryg

Kommunikasjonsrådgiver Torleif Rutledal svarer:

— Vi bruker ingen hemmelige metoder, svarer han på spørsmålet om de bruker skjulte metoder.

Metoder: ser på det som står i skademeldingene, snakker med vitner og politifolk, gjør tekniske undersøkelser og rekonstruksjoner, sjekker internett og snakker med mistenkte.

Tryg har til i dag ikke brukt skjult videoopptak i noen sak, men utelukker ikke at de vil gjøre det i fremtiden. Lydopptak er bare gjort etter tillatelse.

12 personer er ansatt i utredningsavdelingen og i 2012 utredet de litt over 1000 personer.

If

Informasjonsdirektør Jon Berge svarer om skjulte metoder:

— I svært få enkeltsaker kan for eksempel observasjon (spaning) være aktuelt, men da er vi trygt plantet i regelverket.

Metodene de bruker viser de til retningslinjene fra FNO (se faktaboks).

— Vi har i tillegg lagt oss på en restriktiv tolkning på deler av disse. Vi bruker åpne nettkilder og offentlig tilgjengelig informasjon. I personforsikringsaker har IF så langt ikke funnet det nødvendig å benytte videodokumentasjon. Lydopptak blir gitt beskjed om før det blir satt i gang.If har 18 personer ansatt på utredningsavdelingen, men har ikke oppgitt antall personer som ble utredet i 2012. Berge sier også at de har generelt gode rutiner for innsamling, sletting og lagring av personopplysninger.

DNB

Kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø svarer:

— Vi benytter søk på åpne kilder og observasjon, dokumentgjennomgang, intervjuer, bevissikring, tekniske undersøkelser.

Han sier også at de ikke bruker noen skjulte metoder.

DNB undersøkte litt over 400 saker i 2012. Hvor mange som jobber med utredning vil de ikke si noe om foruten at de er «godt bemannet».

KLP

Kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich svarer:

— Vi benytter ikke skjulte metoder. Men KLP foretar faktainnsamling, blant annet i samtaler/intervju med den skadelidte.

25 saker var til utredning i 2012, 7 skader ble avslått med bakgrunn i forsikringssvindel. Selskapet har ikke egne utredere, men får hjelp av et eksternt konsulentfirma.

Sparebank 1

Informasjonsdirektør Christian Brosstad svarer:

— Vi bruker ikke skjulte metoder for å avdekke forsikringssvindel. Vi har møter mellom kunde og utreder, søker i offentlige tilgjengelige kilder og tar opp lyd dersom kunden samtykker til det.

Selskapet har 10 utredere, og i fjor ble litt over 1000 saker utredet.

Codan

Informasjonssjef Marie Bræin Faaberg svarer:

— Vi bruker ikke skjulte metoder (uten å spesifisere hvilke metoder de bruker).

Codan meldte inn omtrent 200 saker til utredning i 2012, og har to fast ansatte utredere.

Frende forsikring

Markedsdirektør Birgitte Sørheim svarer:

— Frende har aldri benyttet skjult videoovervåking eller hemmelige lydopptak. Den primære arbeidsmetoden er gransking av dokumenter, gransking av skadested/skadet objekt og frivillige samtaler med involverte.

Selskapet har ikke egne utredere, og eksterne utredere sjekket 50-60 saker i 2012. ## Storebrand

Informasjonsdirektør Elin Myrmel-Johansen svarer:

— Vi bruker skjulte metoder i gitte tilfeller der vi mener det er nødvendig. Det skjer kun når det er en klar mistanke om forsikringssvindel. Eksempler på slike metoder hvor den som utredes ikke er informert kan være intervju av vitner, direkte observasjon av kunde og foto- og videodokumentasjon.

Andre metoder er å intervjue kunden, hente inn opplysninger fra lege med samtykke, åstedsbefaring, hente inn åpen informasjon fra nettet og rekonstruksjon av situasjoner.I 2012 utredet selskapet omtrent 180 saker, og de har to ansatte som jobber med det på fulltid.

Nordea Liv

Kommunikasjonsrådgiver Jørgen Lønnquist svarer:

— Utredningen gjøres av egne saksbehandlere. Vi har ikke egne utredere, og bruker heller ikke eksterne utredere. Vi bruker ikke skjulte metoder, men om våre saksbehandlere mistenker svindel eller forsøk på svindel, vil vi hente inn informasjon fra andre kilder, som for eksempel leger eller Nav. Det hender også at vi inviterer vedkommende inn til en samtale for å avklare situasjonen.

Selskapet har ikke svart på hvor mange saker de utredet i 2012. ## Jernbanepersonalets bank og forsikring

Fagsjef Ole Smedsrud svarer:

Ingen ansatte som jobber med utredning, bruker eventuelt eksterne om det er nødvendig. Det utgjør rundt 100 saker i året. Vil ikke svare på hvilke metoder de bruker, foruten å henvise til retningslinjene fra Finans Norge.

Eika

Informasjonsdirektør Sigurd Ulven svarer:

— Kan ikke utelukke at skjulte metoder vil kunne bli benyttet for å innhente relevant informasjon.

Selskapet har bare brukt skjult metode ved ett forhold - da ble ikke materialet brukt. Andre metoder som blir brukt er for eksempel samtale med kunden og teknisk utredning.

Eika har ett årsverk ansatt som utreder, og bruker også eksterne konsulenter ved behov, for eksempel brannetterforskere. Rundt 100 saker i året har de utredet.

Gjensidige

Informasjon fra Datatilsynets foreløpige kontrollrapport med Gjensidige viser følgende.

De har 23 tidligere politifolk som jobber som utredere og 140 millioner kroner i erstatning ble i 2012 holdt tilbake på grunn av svindel. Metodene de bruker inkluderer skjult spaning, skjult lyd— og videoopptak, søk på åpne Facebook-profiler og innhenting av helseopplysninger etter at de forsikrede har gitt fullmakt. De har også såkalte utredningssamtaler med de mistenkte og spør vitner om hva de har sett.

Det kom også frem at de bruker eksterne utredere.