— Min klient føler seg helt maktesløs, og taper masse penger på dette, sier advokat Jostein Grosås i advokatfirmaet Hartsang.

Siden 1991 har Mukkaram Sattar - en indisk forretningsmann med base i London - leid ut en villa på Frogner i Oslo til den pakistanske ambassaden.

Nå har Sattar og ambassaden røket uklar om hvor mye husleien skulle oppjusteres og hvorvidt det finnes en leiekontrakt som justerer dette. Sattar har derfor trukket ambassaden for retten.

Den pakistanske ambassaden mener imidlertid at den har diplomatisk immunitet og dermed ikke kan tvangsutkastes fra ambassadelokalene.

Totalt 2,3 millioner

Grosås mener ambassaden misbruker den diplomatiske immuniteten ved ikke å betale leien.

- Det vil jo i ytterste konsekvens si at en ambassade kan beslaglegge og konfiskere fast eiendom. Ingen vil tørre å leie ut til ambassader dersom de står igjen uten rettigheter.

Ifølge den omstridte leieavtalen skulle husleien justeres opp etter den årlige konsumprisindeksen, men leieøkningen er ikke betalt. Ambassaden skylder også husleie for fire måneder av 2012. I tillegg krever Sattar renter på 473 000 kroner.

Det totale kravet er dermed oppe i 2,3 millioner kroner.

Utenriksdepartementet støtter den pakistanske ambassaden i at den på grunn av den diplomatiske immuniteten ikke kan tvinges til å betale husleie.

Kan ikke fullbyrde dommen

I et brev til Oslo byfogdembete fra 31. august i fjor skriver departementet at å tvangsinnkreve husleie, eller kaste ut ambassadeansatte vil innebære et folkerettsbrudd fra Norges side.

«Utenriksdepartementet har et ansvar for å påse at det ikke skjer» skriver fungerende avdelingsdirektør Kristian Jervell i brevet.

Selv om Sattar skulle vinne frem i rettssaken, kan derfor ikke myndighetene fullbyrde dommen.

- Vi har hatt et møte med ambassadøren der vi gjorde det klart at ambassaden plikter å følge norske lover og regler. Samtidig har Norge folkerettslige forpliktelser som begrenser evnen til å tvangsinndrive krav overfor utenlandske ambassader, sier kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet Svein Michelsen.

- Har UD vurdert andre sanksjoner dersom ikke konflikten blir løst?

- Vi har andre muligheter, men det må vi ta stilling til etter en vurdering av hvor saken står.

UD kan blant annet innkalle ambassadøren, nekte å akkreditere nytt personale ved ambassaden og sette begrensninger for antall diplomater.

Ambassadøren ikke enig

Pakistans ambassadør, Ishtiaq H. Andrabi, er ikke enig i at ambassaden skylder husleie.

- Vi går nå gjennom kravet sammen med det pakistanske utenriksdepartementet. Men ifølge det jeg vet har vi ikke noe utestående utenom de fire månedene for 2011. Ifølge Andrabi har ikke huseier overholdt sine forpliktelser ved å nekte å pusse opp ambassadelokalene, og ambassaden har derfor holdt igjen fire månedsleier.

Forhandlinger i et rettslokale vil Andrabi ikke møte til.

- Jeg har stor respekt for norske lover, men det er bare presidenten som kan løfte min immunitet. Jeg vil selvsagt svare på alle spørsmål retten måtte ha, men min jobb her er å få venner, ikke å møte i rettssaker.

Skulle kastes ut på 1990-tallet

Rundt 1991 meldte ambassaden flytting fra Plaza Hotell til Eckersbergs gate 20 på Frogner i Oslo. Men tomten var regulert til boligformål, ikke kontor. Naboene protesterte og fikk medhold av Oslo kommune og Fylkesmannen, som krevde utkastelse.

Huseierens daværende advokat og Fremskrittspartiet mente utkastelseskravet var motivert av rasisme. Huseierens advokat viste også til at en utkastelse ikke kunne gjennomføres på grunn av diplomatisk immunitet.

I 1995 ble det klart at Oslo kommune likevel ville godkjenne omregulering fra bolig til kontor, etter at trafikk— og parkeringsforholdene ble bedre.

– Risiko å inngå avtale med ambassader

– Dette er en vanskelig sak, sier professor Geir Ulfstein ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Ifølge professoren er diplomater omfattet av en konvensjon fra 1961 som regulerer diplomatisk immunitet. Dermed er diplomater vernet fra å bli stilt overfor en nasjonal domstol.

Det finnes ingen tilsvarende bindende konvensjon for staten, og dette gjør slike saker ekstra kompliserte. Hovedregelen er at avtaler som er inngått som forretningsmessige avtaler, ikke faller inn under immuniteten.

– Det avgjørende spørsmålet er formålet med kontrakten, er den forretningsmessig eller statlig? Er den statlig, vil den falle inn under immuniteten, sier Ulfstein, som legger til at det er vanskelig å si noe sikkert i denne saken uten å kjenne den bedre.

Likevel mener han at det er en usikkerhet i hvor langt stater kan påberope seg immunitet.

– Uansett er det en risiko å inngå avtaler med ambassader, sier han.