- En overetablering som er helt syk

— Det har vært en overetablering av butikker som er helt syk, sier leder i Butikkutvikling Sør, Roy Michaelsen, om de siste års butikkeksplosjon på Sørlandet.

Kjøpesentrene Sørlandssenteret, Sandens, Vågsbygd Amfi, Mandal Amfi og Handelsparken Lyngdal har alle økt antall butikker formidabelt.

I tillegg kommer de øvrige butikkene i Avenyen og Sørlandsparken generelt.

- Litt amerikansk

— Det er i Sørlandsparken og i Lyngdal overetableringen har vært verst. Det er litt amerikansk det vi holder på med her på Sørlandet, med Avenyen og den siste utbyggingen på Stoa i Arendal som de beste eksemplene på amerikaniseringen, sier Michaelsen, og viser til store butikker samlet rundt svære parkeringsplasser med vareleveringen på baksiden av butikkene.

— Avenyen har hatt en for tøff satsing i så henseende, med tomme butikklokaler som blir stående. Man skulle ha Norges største butikker innen flere bransjer, men Sørlandet er for lite til å drive på den måten, mener varehandelskonsulenten.

Lister vinneren

Til tross for overetableringen av butikker i Lyngdal, er det Lister som har vært vinneren på varehandel de siste årene.

— Det har vært en bedre utvikling i varehandelen i vestfylket, når vi snakker om omsetning pr innbygger. Kristiansand har ikke hatt den utviklingen på handel som de skulle ha hatt, befolkningsveksten tatt i betraktning. Handelen øker i kroner og øre, men beløpet hver enkelt innbygger bruker står stille, sier Michaelsen.

For Lyngdals del var omsetningsveksten pr innbygger i første halvår 2014 på hele 17 prosent, mens den i Kristiansand var på kun 2,73 prosent.

Med nyåpningen av Mandal Amfi til jul og et kommende kjøpesenter i Farsund, tror Michaelsen Lyngdal vil merke overetableringen fremover.

— Handelslekkasjen både fra Mandal og Farsund vil begrenses, og det vil merkes i Lyngdal, spår Michaelsen.

Kjedene bestemmer

— Hvordan har denne overetableringen kunne skje?

Se tabell over utviklingen her.

• Det er det som er så snodig og rart. På den ene siden har du eiendomsutviklerne som ser på kjøpesentrene som en pengeplassering. På den andre siden er det kjedene med hovedkontor i København og Stockholm som bestemmer hvor nye butikker åpnes. Redselen for ikke å være til stede dersom en konkurrent etablerer er det som teller. Ikke om det er behov for butikken, svarer Michaelsen og legger til:

— Vi hadde ikke hatt denne kraftige utviklingen dersom kjøpmennene selv hadde bestemt.

Resultatet

— Og hva blir resultatet?

— Redusert lønnsomhet, færre arbeidsplasser og en del tomme butikker. Det sistnevnte kan være positivt det også, da det bidrar til å holde leieprisene på et akseptabelt nivå, svarer Michaelsen, som likevel er mer bekymret for størrelsen på butikkene enn antallet av dem.

— Vi har fått butikklokaler som er ti ganger så store som de var før i tiden. Når man ser på hvor mange titalls millioner som er brukt på å øke areal, uten å øke omsetningen, er det ganske spesielt, sier Michaelsen.

- Feilslått strategi

Han mener også den store utbyggingen av kjøpesentre utenfor sørlandske bysentre har vært en feilslått strategi.

— Det har jeg sagt siden 1985. De siste 30 årene ble det bygd ut 13 slike sentre fra Risør til Flekkefjord, og samtlige av disse har vært innom konkurs. Noen opptil flere ganger, sier Michaelsen, som mener pendelen er i ferd med å snu i debatten om hvor handelen bør konsentreres.

- Senter i sentrum bedre

— Odden senter i Grimstad var det første kjøpesenteret i landsdelen som ble bygd i sentrum. Mandal med sitt nye Amfi-senter midt i byen, Sandens i Kvadraturen og det nye kjøpesenteret som bygges i Farsund er eksempler hvor man legger handelen til sentrum, forteller Michaelsen

Han mener de mindre sørlandsbyene må satse på sin egenart om de skal trekke folk til butikkene sine.

— Forbrukerne ønsker levende handlemiljøer, og Lillesand er i så måte et godt eksempel med sine hvitmalte sørlandshus, nærhet til sjøen og en hyggelig atmosfære, sier Michaelsen.

- Prioriterer sparing og betjening av gjeld foran forbruk

Men det er ikke den kraftige økningen av antall butikker den siste tiden som fører til tøff konkurranse i landsdelens handelsnæring. Dempet kjøpelyst blant forbrukerne spiller også inn.

— Vi tror ikke at den forbruksveksten man hadde før finanskrisen vil komme tilbake, sier regionbanksjef Helge Hammersbøen i DNB til Fædrelandsvennen.Både Statistisk sentralbyrå (SSB) og DNB forventer en minimal styrking av kjøpekraften i år. Forbruksveksten forventes også å falle.

- Betydelig lavere reallønnsvekst

— Vi går inn i en periode med betydelig lavere reallønnsvekst enn det vi har hatt. Og den lille veksten som kommer, går til økt sparing og betjening av den høye gjeldsgraden mange husholdninger nå har. Dette er med på å bremse kjøpelysten, tror Hammersbøen.

Han presiserer likevel at rentekuttene, som siden 2008 summeres til hele 5,25 prosent, virker positivt for kjøpekraften.

— Vi forventer nok et rentekutt før sommeren, og muligens ett til over sommeren, men det er mer usikkert.

- Fortsatt litt vekst

Sjeføkonom Lars Haartveit i hovedorganisasjonen Virke sier følgende om utviklingen i bransjen:

— Prognosene er ikke så veldig spreke fremover, men det ventes fortsatt litt vekst, sier Haartveit.

— Handelsnæringen på Sørlandet skiller seg ikke ut fra resten av landet, slik vi ser det. Foreløpig er det ikke noe spesielt bekymringsfullt å bemerke, og hverken Vest-Agder eller Kristiansand skilte seg nevneverdig ut i SSBs sist fremlagte konkursstatistikk for bransjen, forteller sjeføkonomen.

En dans på roser tror han imidlertid ikke 2015 blir.

— Det er beinhard konkurranse, og folk sparer mye for tiden. Det går mest utover kjøp av varer, og ikke så mye tjenester, forteller sjeføkonomen.

Kraftig tilbudsøkning

— Det har vært økt netthandel og en overetablering av varehandel på Sørlandet. Tilbudssiden har økt så kraftig, at det er ikke overraskende at noen har utfordringer. Jeg tror særlig det er tøft å være utenfor etablerte kjeder i varehandelen, sier Hammersbøen.

Han viser til den betydelige veksten på Sørlandssenteret som har nærmere 200 butikker, med den samtidige utvidelsen av Alléen Senter og Handelsparken i Lyngdal, Mandal og Vågsbygd Amfi og Lillesand senter de siste årene.

- Skyldes 2000-tallet

Regiondirektør for NHO Agder, Siri Mathiesen, mener også det har vært en viss overetablering av både kjøpesentre og såkalte megabutikker, som skyldes en svært ekspansiv periode på 2000-tallet.

— Det var stor aktivitet på Sørlandet generelt og stor-Kristiansand, spesielt i perioden 2002- 2009. Vi har aldri hatt så høy byggevirksomhet som da, sier Mathiesen.Med finanskrisa i 2008 kom knekken, og i følge NHO-sjefen har vi ikke klart å komme tilbake til gamle høyder igjen.

— Vi er inne i en konsolideringsfase fra en vekst som var utrolig høy, til en periode der det lugger litt og er en tid for endring og omstilling, sier hun.

- Tøff kamp om folks penger

— Det har kommet utrolig mange kjøpesentre, mange av dem utenfor sentrum, som igjen har ført til at bysentre har tatt opp kampen. Hvordan dette går, vet vi ikke, sier Mathiesen, som spår det blir en tøff kamp blant de mange tilbyderne om folks penger og kjøpelyst.

Et annet aspekt er at gjeldsbyrden øker, til tross for lave renter og det betyr at vi sparer mer i egen bolig og fritidseiendommer.

Og når det gjelder kjøpelysten er det ting som tyder på at den vil bli noe mer moderat fremover.

Legger ned Moods of Norway i Markens

Legger ned butikk for barneklær

To nye butikker åpner i Sandens

- Senteret er blitt for stort for Kristiansand

- Det var ikke folk i gangene

Ny butikk stenger dørene på Sørlandssenteret

Butikkene sliter mens renoveringen trekker ut på Sørlandssenteret