LES OGSÅ: Hunsfos er konkurs
VENNESLA: – Det er veldig trist, klart det er det, men jeg er mest trist på vegne av alle de andre 140 ansatte her. Flere av dem har jobbet på Hunsfos i en mannsalder, sier Torleif Jacobsen (38).
Kristiansanderen, som er utdannet sivilingeniør i kjemi, flyttet nylig tilbake til hjembyen etter å ha bodd sju år i Bærum. Der jobbet han for en kjemikalieprodusent som leverte varer til Hunsfos, og det var slik han kom i kontakt med papirfabrikken.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Siden har han visst at det var der han ønsket å jobbe den dagen han flyttet hjem. Det gjorde han i tre uker.
– I løpet av den tiden er jeg blitt veldig glad i arbeidsplassen. Jeg var fullt klar over konkursspøkelset da jeg begynte her, det er ingen hemmelighet at papirindustrien sliter, men jeg kan likevel ikke tro at det er helt slutt. Hunsfos har nok flere liv enn katten. Jeg tror ikke alle er brukt ennå, sier Jacobsen.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
”Planen var aldri å bli lenger enn den sommeren, men så trivdes jeg så godt, både faren min og bestefaren min jobbet her
Magne Sakariassen, Hunsfos-ansatt i 42 år
Håper
I går var han tilbake på jobb etter konkursbeskjeden på torsdag. De ansatte har lønn til ut september og bostyrer Håvard Wiker har bedt dem holde seg i beredskap i tilfelle det blir videre drift.
– Vi stenger ned maskinene nå, men vi gjør det med tanke på at det skal være mulig å starte de opp igjen på kort varsel, sa Wiker til Fædrelandsvennen fredag formiddag.
LES OGSÅ: Uaktuelt for eierne å gå inn med mer kapital
Mange av de ansatte brukte arbeidsdagen til å ta kaffepauser med arbeidskameratene sine. For Magne Sakariassen (58) var dette egentlig avspaseringsuken hans, men han måtte ned til fabrikken som har vært arbeidsplassen hans i 42 år, helt siden han begynte der i sommerjobb som 17-åring.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
– Planen var aldri å bli lenger enn den sommeren, men så trivdes jeg så godt, både faren min og bestefaren min jobbet her. Så ble det fagbrev i papirmaskin, og siden har jeg blitt. Jeg tror jeg kan navnet på alle ansatte her. Papirmaskin seks kunne jeg håndtere i blinde, forteller Sakariassen.
Han forteller at det har vært et tøft døgn, aller tøffest for familien hjemme. Men som venndøl, kan man ikke se for mørkt på det, mener han.
– Vi er jo kjent for å ta det som det «kjæm», men jeg innser at det ikke ser spesielt lovende ut. Det føles rart å tenke på at en må se seg om etter ny jobb etter så mange år på samme sted, sier han.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Videre drift
For Torleif Jacobsen var det Hunsfos Fabrikker som var grunnen til at han flyttet tilbake til hjembyen. Nå setter han og de andre ansatte sin lit til at det blir videre drift. En midlertidig løsning kan være at konkursboet overtar driften i påvente av at det kommer inn nye eiere.
LES OGSÅ: Jobber for videre drift
Bostyrer Håvard Wiker jobber med en slik løsning.
– En oppstart forutsetter at vi får avtaler med dem som vil være med videre. Vi kan ikke produsere med tap i bostyrets regi. Vi er avhengige av garantier eller prisøkning på produktene slik at vi kan tjene penger, sier Wiker.
Som bostyrer skal Wiker jobbe for å sikre verdiene i konkursboet. Boet vil ha større verdi med produksjon enn uten. Men produksjonen må altså være lønnsom.
– Så lenge fabrikken står stille, går klokken for de som er avhengige av nye varer. De er da nødt til å finne alternativ. Hvis det går for lang tid, er det også uheldig i forhold til de ansatte. Det er grenser for hvor lenge vi kan holde på dem, sier Wiker.