Kvinneproblem eller samfunnsproblem?

Betegnelsen «flinke piker» individualiserer et samfunnsproblem: Når kvinner har høyere sykefravær enn menn, er gjennomgangsforklaringen at de «prøver så hardt».

Eller som Trine Skei Grande (V) sier: Kvinner burde bli flinkere til å legge seg på sofaen hvis de brygger på en forkjølelse.

Fortsatt ulike muligheter

Råd om endret livsførsel egner seg best fra foreldre, søsken eller forskere. Fra politisk hold bør svaret være dette: Fortsatt har menn og kvinner ulike muligheter. Det vil vi gjøre noe med.

Grandes svar, om hvordan de små valgene i hverdagen påvirker sluttresultatet, med mer sykmelding av kvinner, er litt som å si at «Nå skal Per og Siri løpe 1000-meteren. Kvinner får lære av menn, og trene godt, sove godt og spise passende før de løper, så de ikke løper seg syke».

Da overser man totalt at Siri i tillegg til å løpe, skal bære et barn og hoppe over noen hindre, samtidig som hun har på seg kort skjørt og høyhælte sko.

Det må være en politisk oppgave å fjerne hindrene og sørge for at Per og Siri kan bytte på å bære barnet. Så får heller Siri selv avgjøre hvor fort hun vil løpe og hva slags fottøy hun vil ha på seg. I motsetning til Per kommer uansett Siri til også å bli bedømt på stil, ikke bare kondisjon.

Trenger mer forskning

En viktig del av diskusjonen etter Aftenpostens oppslag har også vært om kvinner har andre holdninger til sykefravær enn menn. Kanskje det ligger lettere for kvinners omsorgsfulle natur å bli hjemme ved sykdom?

I så fall er det også en logisk brist med hensyn til teorien om «flinke piker». Såkalte «flinke piker» setter som kjent ikke grenser og tar ikke kroppens signaler alvorlig. Hvis sykefravær hos kvinner på noen måte kan forklares kulturelt, henger det ikke sammen med teorien om de flinke pikenes inntog.

At teorien om de hardtarbeidende «flinke piker» i tillegg sykeliggjør kvinners ambisjoner på stereotypt vis, får vi ta i et annet innlegg.

Dette er et felt som krever mer forskning og mindre «svigerinneforskning». I mellomtiden kan vi lene oss til den forskningen som allerede finnes på feltet.

SINTEFs rapport om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og kvinners arbeidshelse fra tidligere i år, er et godt sted å starte. De har gått gjennom forskning om kvinners arbeidshelse og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet fra medisin, biologi, sosiologi, psykologi og økonomi.

«Bak kjønnsforskjellene i de enkle sykefraværstallene som jevnlig presenteres, ligger det et komplekst bilde av biologiske kjønnsforskjeller, stereotype rollemodeller, samfunnsstrukturer og et sterkt kjønnssegregert arbeidsmarked», skriver forskerne bak rapporten.

Tilstrekkelig vern i arbeidsmiljøloven

De peker også på at hele arbeidsmiljøloven er basert på forskning på industriarbeidsplasser på 60— og 70-tallet, og at det ikke er undersøkt om loven gir tilstrekkelig vern for kvinnedominerte yrkesgrupper som sykepleiere og omsorgsarbeider.

Med et slikt bakteppe blir det litt sært hvis den offentlige debatten beveger seg mest i retning av at kvinner må ta seg sammen.

Den politiske ambisjonen kan ikke være at folk skal endre adferd, men at vi skal endre rammene. Det gir reell frihet. Det fører også til at enkelte velger annerledes – fordi de da endelig kan gjør det. Endrede rammer kan også føre til at konsekvensene av valget blir annerledes – fordi prisen man betaler for valget man har tatt, blir redusert.

Følg debatten om «flinke piker» og kvinners sykefravær:

A-magasinets sak:

Nyhetssak:

Forsker Arnstein Mykletun:

Trine Eilertsen:

Jenny Jordahl:

Guri Idsø Viken: