Enkelte hevder at opphopning av uføretrygd i familier i stor grad kommer av sosial læring og miljø. Andre hevder at bruken av uføretrygd er bestemt av arvelige genetiske faktorer.
En studie fra Folkehelseinstituttet ble nylig trukket frem i Morgenbladet for å underbygge at uføretrygding skyldes gener og ikke miljø.
I et innlegg i Aftenposten fastslår forskerne bak studien at det er gener som driver overføring av uføretrygding fra foreldre til barn. De finner «ingen holdepunkter for at miljøeffekter, for eksempel sosial læring i familien» er en driver.
Uføre gener
Forskerne bruker den såkalte tvillingmetoden. Ideen bak tvillingmetoden er todelt. Først at eneggede tvillinger deler alle genene, mens toeggede tvillinger deler halvparten. Dernest at begge typer tvillinger oppdras i samme familie på samme tid, og at miljøet derfor er likt.Forskerne forsøker å holde miljøet konstant ved å se på forskjellen i uføretrygd blant tvillinger. Ved å sammenligne sannsynligheten for uføretrygd blant eneggede og toeggede tvillinger, forsøker de å isolere effekten av genetiske faktorer.
Forskerne hevder at tvillingstudier er gullstandarden for studier av arvelighet. De nevner ikke at ledende forskere mener tvillingmetoden ikke kan brukes til skille miljø og genetiske faktorer.
En utfordring er at alt som gjør at atferden til eneggede tvillinger er likere enn atferden til toeggede tvillinger, vil tilskrives genene. Men gitt at eneggede tvillinger er likere enn toeggede, i utseende eller oppførsel, behandler også omverdenen dem mer likt, og tvillingene selv interagerer mer med hverandre. Begge deler betyr at tvillingstudier i praksis vil kunne overvurdere genenes innflytelse, og undervurdere innflytelsen fra miljøet. Nyere forskning innen epigenetikk viser i tillegg at selve genavlesningen kan påvirkes av miljøet. Dette innebærer at miljø og genetikk rett og slett ikke lar seg skille.
Født sånn eller blitt sånn?
Alle metoder har svakheter, men noen metoder er likevel mer nyttige enn andre. Tvillingstudier er dessverre et eksempel på en metode som har liten relevans for politikk. Dette skyldes at genetiske faktorer virker gjennom miljø.
La oss for eksempel si at tilbøyeligheten til å røyke er genetisk bestemt, og at røyking øker risikoen for lungekreft. En tvillingstudie av lungekreft ville da konkludere med at utbrudd av lungekreft er drevet av genetiske faktorer. Men dette betyr ikke at miljøet har liten innflytelse. I dette eksemplet er det jo adferden (røykingen) som går i arv. Dersom miljøfaktoren tobakk ble utilgjengelig, ville lungekreft ikke være arvelig likevel.
På samme måte lærer vi lite om hvordan vi bør innrette trygdepolitikken av en tvillingstudie av uføretrygd. Uføretrygd er ikke en sykdom eller en diagnose. Uføretrygd er en offentlig ordning med spilleregler etablert av politikere.
Om vi for eksempel endret reglene slik at de arvelige diagnosene ikke lenger ga rett på uføretrygd, kunne vi med et pennestrøk redusert betydningen av genetiske faktorer kraftig. På samme måte kan endringer i arbeidsmarkedet, utdanningssystemet og offentlige ordninger endre opphopningen av uføretrygd i familier. Selv om tvillingstudier konkluderer med at det kun er gener som driver overføringen av uføretrygd fra foreldre til barn.
