Slik har oljeprisen beveget seg de ti siste årene. Fra toppunktet på nesten 140 dollar fatet sommeren 2008, tok det bare et halvt år før den var nede i 38 dollar lille julaften samme år. Foto: ILLUSTRASJON: TROND HEITMANN

— Verden går simpelthen ikke videre med en oljepris på 30 dollar fatet. Så er spørsmålet: Hva tror man? For noe må man tro! Personlig mener jeg at oljeprisen kommer til å ende på et sted mellom 65 og 95 dollar fatet dette året. Vi får se ut over høsten. Tar jeg feil, må jeg tilpasse meg, jeg som alle andre!

Bjarne Skeie gliser i skjegget. Han har jobbet i oljerelatert virksomhet siden 1968. Da ansatte Eyvind Larssen ham i Hydralift, etter at den ferske ingeniøren Skeie hadde jobbet et års tid som konsruktør hos kranprodusenten Munck i Bergen. Siden har han vært med på det meste som har med olje og gass å gjøre, og han har sett prisene gå opp og ned, opp og ned. At en tønne Brent-olje går for den beskjedne sum av 47 dollar mens han står i Bankkjelleren og snakker med Fædrelandsvennen under en pause i arrangementet «Der kapital og investorer møter gründere», tar han med tydelig fatning.

Slik har oljeprisen beveget seg de ti siste årene. Fra toppunktet på nesten 140 dollar fatet sommeren 2008, tok det bare et halvt år før den var nede i 38 dollar lille julaften samme år. Foto: ILLUSTRASJON: TROND HEITMANN

Politikk eller overraskelser— Store bevegelser i oljeprisen skyldes enten politiske beslutninger eller at et eller annet kommer inn fra siden i markedet. Eller krig. Denne gangen har noe kommet inn fra siden, nemlig amerikansk skiferolje. Lenge holdt energikrevende vekst i Brics-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, red.anm) unna for økt tilbud i markedet. Men nå har skiferoljeproduksjonen blitt så stor - det er kjapt gjort å få den opp av bakken - at markedsbalansen har tippet. Lenge fungerte lagervolumene i USA som buffer i både opp- og nedgangsperioder, men slik er det ikke lenger. Dessuten er Brics-landene blitt en mer uoversiktlig gruppe, mener Bjarne Skeie.

LES OGSÅ:

Politisk sett er bildet heller ikke enkelt.

— Opec, som langt på vei betyr Saudi-Arabia, vil lage spetakkel for Iran. Det har med sunni- og shia-islamisme å gjøre. Så har vi jo krisen med Russland, Krim og Ukraina. I den grad noen har overtatt Saudi-Arabias rolle som svingprodusent (som er i stand til å endre oljeprisen ved å variere levert mengde, red.anm.), så er det USA, fremholder gründerveteranen.

— Men skiferoljeprodusentene er mange, små og har sterkt varierende kostnadsnivå på produksjonen?

— Det er en uoversiktlig gruppe, ja. Og de er små. Men de kan kjapt bli kjøpt opp av de store, repliserer Skeie.

- Snittet er best

Som alltid spriker prognoser og spådommer for oljeprisens utvikling. Den som har fulgt med i media de siste månedene, har fått med seg alt fra 30 dollar fatet til 100 dollar og mer. Det kommenterer professor Trond Randøy ved Handelshøyskolen ved UiA slik:

LES OGSÅ:

— Det finnes masse forskning på prognoser. Konklusjonen er entydig: Et gjennomsnitt av prognosene gir et bedre resultat enn selv den fremste eksperten klarer.

— For oljepris også?

— Det spesielle der er blandingen av økonomi og politikk. Det gjør prognosearbeid vanskelig. Du kan være supergod på økonomi, men ikke klare å forutse utslag av politiske intensjoner.