innvandring-JjSC6tMnKj.jpg Foto: Aftenposten grafikk

– Vi har regnet på dette på flere måter, og i alle tilfellene bidrar innvandrerne i Norge positivt til statskassen, sier Thomas Liebig, senioradministrator i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Han har vært med på å utarbeide rapporten International Migration Outlook 2013, som ble lagt frem torsdag formiddag. Den sammenligner innvandrernes direkte bidrag til statskassen med størrelsen på direkte uttak i årene 2007-2009. Konklusjonen er at innvandrerhusholdninger i Norge bidrar positivt til statskassen, men at bidragene er noe mindre enn fra etnisk norske husholdninger.

Det gjennomsnittlige direkte nettobidraget fra innvandrerhusholdningene i Norge til statskassen er beregnet til å ligge på 4505 euro (kjøpekraftsjustert), mens bidragene fra etnisk norske er beregnet til 5055 euro.

Med direkte bidrag menes personskatter og avgifter betalt av arbeidsgiver. Med direkte uttak menes stønader som barnetrygd, bostøtte, arbeidsledighetstrygd, sykepenger, pensjoner og uføretrygd.

Bedre enn resten av OECD

– I gjennomsnittet for hele OECD ser vi at bidraget fra innvandrerne er mindre enn i Norge, men også der er det svakt positivt, sier Liebig.

Han peker på at arbeidsinnvandring er klart mer lønnsom enn annen innvandring og at dette gjør at innvandrere i endel land i OECD faktisk betaler mer i snitt inn til statskassen enn ikke-innvandrere. Dette er tilfellet i Italia, Hellas, Spania, Portugal, Storbritannia og Luxembourg.– Dette betyr mer og mer også for Norge. Tidligere var en stor andel av innvandringen knyttet til flyktninger og familiegjenforening, men nylig har dere fått en stor andel arbeidsinnvandrere. Det betyr mye for innvandrernes virkning på statsfinansene, sier Liebig.

Betaler mer

Han peker også på at Norge er et av de få landene hvor innvandrere har økt sitt gjennomsnittlige bidrag til statskassen gjennom finanskrisen. Faktisk har det økt mer enn bidraget fra ikke-innvandrere, som har stått på stedet hvil, ifølge rapporten.

– Dette skyldes sterk vekst i den norske arbeidsinnvandringen, sier Liebig.Liebig mener det mest overraskende i rapporten er at innvandrere ikke tar ut mer i direkte stønad fra statskassen enn folk som bor i landet fra før.

– Det tegnes et bilde av innvandrere på stønad, men i snitt tar de ut litt mindre enn ikke-innvandrere. Grunnen til at innvandrernes nettobidrag er mindre er at de tjener mindre og derfor betaler mindre i skatt, sier Liebig.

Billigere for helse, dyrere for utdanning

Forskerne har også regnet på bredere effekter av innvandring hvor de også tar høyde for andre sektorer som blir påvirket, slik som helse, utdanning og arbeidsmarkedstiltak.

De slår fast at innvandrere i snitt er yngre og derfor en mindre belastning på helsetjeneste, men at de har flere barn og derfor øker kostnadene i skolesystemet.

Det ville være veldig rart og veldig skremmende hvis de årene vi nettopp har lagt bak oss, ikke viste positive tall for innvandrerne, sett under ett. – Selv når vi ser på effektene på pensjonssystemet, er utfallet positivt for Norge. Det er det ikke i alle andre land.

Når forskerne regner på den overordnede virkningen for landenes statsfinanser finner de at norske innvandrere i snitt i årene 2007-2009 bidro positivt til statskassen tilsvarende 0,42 prosent av bruttonasjonalproduktet.

I Tyskland, Frankrike og Irland peker seg ut som land hvor innvandrere forverrer statsfinansene. "I disse landene, bortsett fra Irland, er innvandringsbefolkningen relativt gammel og derfor overrepresentert blant folk som mottar pensjoner", står det i rapporten.

SSB: Ikke overraskende

OECD-rapporten bruker en annen fremgangsmåte enn en tidligere rapport fra SSB.

SSB tar for seg ulike grupper av innvandrere og beregner kostnader frem til år 2100. Rapporten slår fast at vestlige innvandrere lønner seg for den norske staten, mens ikke-vestlige innvandrere er en utgift.

Erling Holmøy, seniorforsker, SSB Foto: Studio Vest

– Jeg er ikke overrasket over at OECD får et positivt tall. Deres beregninger likner mer på tidligere beregninger gjort i Norge hvor man ser på effekten i noen av de senere årene. Det ville være veldig rart og veldig skremmende hvis de årene vi nettopp har lagt bak oss, ikke viste positive tall for innvandrerne, sett under ett. En rekke folk i sin mest produktive alder har kommet til Norge og fått jobb i et stramt arbeidsmarked. Svært mange av dem har gått rett i jobb uten ytterligere utdannelse, jobber fullt, har få barn og bruker få helsetjenester og mottar lite trygd, sier Erling Holmøy, forsker i SSB og en av forfatterne bak SSB-rapporten. Han understreker at SSBs beregninger har et betydelig lengre tidsperspektiv.

– Våre beregninger har sin styrke i at de tar for seg hele livsløpet, og mye av livsløpet for de barna de får. Vi tar høyde for at dagens innvandrere blir gamle og gradvis blir mer og mer som oss. Da blir tallene mye likere de vi finner for nordmenn, med større utgifter for det offentlige.

– Siden staten bruker oljepenger til å finansiere noen av de offentlige utgiftene, trenger ikke gjennomsnittsinnbyggeren å betale like mye i skatt som man mottar fra det offentlige i form av trygder og velferdstjenester. Dette gjelder uansett hvor flinke vi er. Det betyr at flere innbyggere av gjennomsnittstypen isolert sett vil svekke offentlige finanser i Norge, sier Holmøy.