Statsminister Erna Solberg (H), finansminister Siv Jensen (Frp) og klima— og miljøminister Tine Sundtoft (H) la idag frem Regjeringens forslag til norsk klimaforpliktelse.
*** I stortingsmeldingen, som legges frem 6. februar, vil Regjeringen presentere målene som skal danne grunnlaget for Norges bidrag i den globale klimaavtalen som etter planen skal vedtas i Paris i desember i år.**
Regjeringen vil knytte Norge til EUs klimarammeverk. Det vil si at Norge skal knytte seg til EUs felles mål om å kutte klimagassutslippene med 40 prosent sammenlignet med 1990-nivå innen 2030. Målet blir felles for Norge og EU som helhet. Hvor store kutt de enkelte landene skal ta innenlands, skal forhandles frem med EU i løpet av 2016. *** Det blir slutt på å kjøpe FN-godkjente klimakvoter fra utviklingsland, men avtalen med EU åpner for kjøp av kvoter eller tiltak i andre EU-land.**
Norge må ta i bruk langt sterkere virkemidler enn EU for å oppnå utslippskravet på 40 prosent. EU ville derimot hatt en reduksjon i klimautslipp på rundt 32 prosent bare ved å fortsette dagens klimapolitikk.
Regjeringen ville ikke gå inn på hvilke virkemidler de vil benytte seg av for å nå målene.
*** EU fordeler kuttene i ikke kvotepliktig sektor etter landenes BNP. Det betyr trolig et nøyt nasjonalt utslippsmål for Norge.**
Delte reaksjoner
SVs Partileder Audun Lysbakken tvitret sin skuffelse over at Norge ikke setter egne utslippsmål. Han får støtte av fagsjef for klima i Natur og Ungdom, Tale Ellingsvåg, som mener en utslippsreduksjon på 40 prosent er for lite.
— Vi hadde håpet på minst en forpliktelse om å redusere klimagassutslippene med minst 60 prosent. I tillegg sier de ingenting om hvordan Norge skal bidra internasjonalt. Å droppe kjøp av ulandskvoter er ikke ambisiøst i seg selv, sier hun.
