— Jeg har snakket med så mange foreldre med barn som strever med leksene, og er ikke i tvil om at stressnivået både for voksne og barn ville gått ned om vi tok bort hjemmeleksene, sier Grethe Jakobsen i Søgne Høyre.

Leksefri skole er en hjertesak for Jakobsen, som selv er mor til fire barn i alderen fire måneder til ti år.

Pilotprosjekt

Hun fronter mer enn gjerne saken for lokalpartiet, selv om hun har valgt å si nei til gjenvalg neste fireårsperiode, på grunn av familieforpliktelser.

— Det er ikke forsket mye på leksefrihet, men de som har prøvd, kan vise til gode resultater. Dette er for viktig til at vi kan la være å teste det ut, sier Jakobsen.

- Noen barn sitter daglig timevis med lekser. For de som strever er det konfliktfylt og demotiverende, og det er motsatt av hva vi ønsker for skolebarna våre, nemlig trivsel, mestring og gode læreopplevelser, fremholder hun.

– For mange barn, og foreldre, er leksestrevet både konfliktfylt og demotiverende, mener Grethe Jakobsen i Søgne Høyre. Foto: JANNE BIRGITTE PRESTVOLD

Høyre i Søgne har programfestet målsetningen om å gjennomføre en grundig vurdering av muligheten for bedre læringsmiljø ved etablering av leksefri skole i Søgne kommune.Grethe Jakobsen håper et pilotprosjekt for å prøve ut ordningen kan iverksettes allerede neste skoleår.

— Jeg har ikke oppskriften på hvordan leksearbeidet skal erstattes, eller hvordan ordningen for øvrig bør organiseres. Det må ha sitt utspring i et skolefaglig miljø, det er de som vet best hvordan dette konkret bør foregå, mener hun.

Jakobsen ser for seg å teste ut en ordning med leksefripå ett klassetrinn gjennom et skoleår. Hun understreker at leksefrihet ikke skal bli en hvilepute, hverken for barn eller foreldre.

— Vi skal ikke ta bort noen av læringsmålene, men det må være mulig å stille spørsmål ved om hjemmelekser er den eneste måten å nå disse på, presiserer Høyre-politikeren.

Klump i magen

Hun viser til at noen barn kommer hjem fra sfo klokka 16.30, og sitter med leksene utover kvelden.

- Skolen skal prioriteres først, men barn trenger også fritid til å være aktive og sosiale. Vi voksne ville aldri godtatt å måtte jobbe ekstra hver kveld etter full jobb på dagtid, mener Grethe Jakobsen.

- Er det ikke en fare for at foreldre vil la være å engasjere seg i skolearbeidet da?

Astrid Hilde, leder av Søgne Arbeiderparti. Foto: Arkiv

— Nei, hvorfor skulle de det? Det finnes andre måter å engasjere foredrene på enn hjemmelekser. Vi skal også huske på at her er det store sosiale forskjeller. Jeg vet om barn som går til skolen med klump i magen fordi de ikke får hjelp til å gjøre leksene. Andre skulker fordi de ikke har gjort dem. Det er en ordning som er overmoden for revisjon. Selv har jeg bakgrunn fra barnehage, og der er det masse læring selv om de ikke har lekser, sier Grethe Jakobsen.Astrid Hilde i Søgne Arbeiderparti sier de ikke har programfestet noe om lekseordningen lokalt.

— Vi ønsker å utvide til en heldagsskole, med mer innhold i sfo, deriblant leksehjelp fra kvalifisert personell. Men vi er ikke helt der at vi ønsker å ta bort alt av lekser, sier Hilde, leder av Søgne Arbeiderparti.

Leksefritt på Tinntjønn

Tinntjønn skole har gjort et forsøk med leksefrihet, og resultatene er positive.

— Vi har gjort et forsøk med en måned uten lekser, på høsten og på våren. Resultatene er positive, og noe vi kan tenke oss å innføre som en fast ordning, sier rektor Jarle Langeland.

Jon Wergeland, kommunalsjef for oppvekst i Søgne. Foto: Bente Wallander/Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Forsøket, som ble gjennomført forrige skoleår, innebar at elevene på et av trinnene ved ungdomsskolen fikk 20 minutters lesetid daglig, i stedet for ordinære lekser. — Så helt leksefritt var det ikke. Det vi så, var at de elevene som strevde mest med lekser til vanlig, hadde størst fremgang. Effektene var positive både faglig og sosialt, forteller Langeland.

Jon Wergeland, kommunalsjef for oppvekst i Søgne kommune, sier han er åpen for å diskutere en ordning med leksefri.

— Det er interessant å se om det kan bidra til å øke læringstrykket. Andre, kjente gevinster er at det også bidrar til å jevne ut sosiale forskjeller, sier Wergeland.