— Etter mange timer på skolen, har jeg lyst til å gjøre noe helt annet enn skolearbeid. Lekser burde vært gjort på skolen, ikke hjemme, mener Tiril Hennestad som går i 10. klasse på Blomdalen ungdomsskole i Mandal.

Følg FVN Mandal på Facebook!

Barne- og ungdomsrådet i Mandal har drøftet lekser og at mange sliter med det daglig. De mener at skolene, særlig ungdomsskolene, bør være leksefrie. I stedet bør skoledagen utvides.

Det er Endre Haven Hageland helt enig i. Han går i 7. klasse, og bruker opp til en time hver ettermiddag på lekser.

Jeg ville heller gått en time ekstra på skolen

— Jeg ville heller gått en time ekstra på skolen. Da kunne jeg fått hjelp fra en lærer eller de andre i klassen, sier han.

Forsøkt lesefri

Flere skoler har forsøkt leksefri, blant annet ved Norrevangsskolan i Karlshamn i Sverige. I følge avisa Expressen skal karakterene gått betydelig opp blant elevene. Rektoren ved skolen sier til avisen at trivselen også har blitt bedre.

I Norge droppet Digermulen skole i Lofoten lekser for hele 15 år siden. Også her skal karakterene blitt merkbart bedre.

— Det viser seg at våre elever gjør det betydelig bedre enn gjennomsnittet i Vågan kommune, Nordland fylke og Norge for øvrig. Slik har det vært de siste fem årene. Jeg var overrasket over at resultatene var såpass tydelige. Det viser at vi har rett i det vi gjør, sier rektor Gunnar Aarstein til nettstedet foreldre.no.

Skolen er likevel liten med bare 15 elever.

Styre innsatsen

— Når en skole er så liten, er det mulig å styre innsatsen på en hel annen måte mot elevene, sier rektor ved Blomdalen ungdomsskole i Mandal, Preben Skogen. Han har 400 elever under sitt skoletak.

Han forteller at de har ulike lekseopplegg. En gang i uka har elevene tilbud om å bruke en time etter skoletid til å gjøre lekser sammen med en lærer.

Dessuten har noen klasser en foreldregruppe som stiller opp på skolen for å gi leksehjelp fra tid til annen.

Jeg ser absolutt elevenes poeng i at de heller vil gjøre leksene på skolen

— Jeg ser absolutt elevenes poeng i at de heller vil gjøre leksene på skolen sammen med en lærer. Men det vil kreve mer ressurser og dermed blir det et økonomisk spørsmål om penger vi ikke har, sier Skogen.

Han mener lekser er viktig for terping og repetisjon, særlig i matte og språk.

- Dessuten er det viktig at leksene blir fulgt opp i etterkant, da fungerer det, sier han.

Best med lekser

Elevorganisasjonen i Vest-Agder mener det er best med lekser hjemme etter skoletid.

- Vi mener det har den beste effekten, sier leder Dennis Bjørtvedt Torkelsen.

Dennis Bjørtvedt Torkelsen i Elevorganisasjonen i Vest-Agder mener lekser hjemme er til det beste for elevene. Foto: Jarle R. Martinsen

Han mener at dersom leksene skulle vært gjort på skolen med lærere ville det krevd ressurser skolen ikke har tilgjengelig. — Derfor ikke er et muligalternativ per dags dato, selv om det er et spenstig forslag, sier han.Han sier timene på skolen burde vært brukt mer effektivt enn tilfellet ofte er i dag. - Dessuten burde det vært satt et tak over hvor mange prøver og innleveringer en elev har i uka, mener Torkelsen.

Juni Møll Vårdal i 10. klasse er blant de som heller vil ha lekser hjemme.

- Det gir mer arbeidsro og bedre repetisjon for meg, sier hun.

Forsker: Lekser uten stor effekt

Forsker i Statistisk Sentralbyrå, Marte Rønningen, analyserte for noen år siden matematikk- og naturfagresultatene til over 8000 norske fjerde- og åttendeklasseelever. Hun undersøkte sammenhengen mellom hjemmelekser og elevprestasjonene.

Hun fant at elever som får lekser presterer noe bedre på skolen, men sammenhengen ser ikke ut til å gjelde alle elever.

— Elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn som får mye lekser, presterer dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser, sier Rønning.

Hun mener en mulig forklaring på en negativ sammenheng mellom lekser og prestasjoner for noen grupper kan være at oppgaver som burde ha vært undervist og forklart i klasseromsundervisning i skoletiden, i stedet blir gitt som hjemmelekser.

- I noen grad kan derfor hjemmelekser komme istedenfor, og ikke i tillegg til, læring på skolen, mener Rønning.