LYNGDAL: — Vårt liv er snudd totalt opp ned. Etableringen oppleves som et stort overgrep fra storsamfunnet, sier ekteparet Kirsti og Kai Ingebretsen. Sammen med Kais foreldre, som bor over veien, er de mildt sagt kritiske til mottaket.
I Hausvik, som ligger 1,5 mil sør for Lyngdal sentrum, har eieren av et feriebygg leid det ut til mottaksdriverne Tokla.
Etableringen oppleves som et stort overgrep fra storsamfunnet
Fra 20. januar vil det etter hvert komme 35 mindreårige flyktninger og trolig ytterligere ti til om behovet melder seg.
Ampert møte
På et informasjonsmøte nylig kom rundt 40 personer med tilknytning til området. Det ble et ampert møte der ingen som tok ordet ønsket mottaket velkommen.
UDI bekrefter at de ikke vet bakgrunnen til guttene som kommer, verken opprinnelsesland eller psykisk tilstand. Akkurat det synes naboene er tungt å svelge.
— De plasserer altså 45 gutter her ute i havgapet uten å vite noe om hvem de er og hva de måtte ha av traumer. Her er ingenting å ta seg til, og vi frykter de vil gjøre kriminalitet på vår eiendom, sier Kjell Ingebretsen.
Vil passere
Kirsti og Kai Ingebretsen har tre barn, hvorav to jenter på 8 og 12 år. Hver morgen går de fra huset og vil passere asylmottaket for å gå opp til skolebussen.
— Vi kan ikke alltid følge dem på grunn av jobb, og vi frykter overgrep, sier Kirsti Ingebretsen.
De er allerede blitt beskyldt for å være rasister på grunn skepsisen.
Vi hadde følt det nøyaktig på samme måte om mottaket hadde inneholdt norske, etniske gutter med samme ballast
— Dette har ingenting med rasisme å gjøre. Vi hadde følt det nøyaktig på samme måte om mottaket hadde inneholdt norske, etniske gutter med samme ballast som de som kommer har, sier Kai Ingebretsen.
Han sier at situasjonen hadde vært totalt annerledes om det hadde vært familier som hadde kommet til mottaket.
— Da hadde vi følt oss mye mer trygge, sier han.
Tar det som angrep
Han sier at dersom noen av asylantene krysser grensen til hans eiendom, vil han føle det som et direkte angrep på sin familie.
- Er ikke dette å male fanden på veggen? Bør de ikke få en sjanse?
— Det kan godt være dette går bra. Men sett at denne sjansen misbrukes en eneste gang? At våre døtre utsettes for et overgrep? Da hjelper ingen verdens unnskyldning eller straffeforfølgelse. Da er hennes liv ødelagt, sier Kai Ingebretsen.
- Det finnes jo eksempler på gode erfaringer med mottak i et lite samfunn, som blant annet i Lillehavn i Lindesnes?
— Ja, la oss håpe det også går slik hos oss. Men det beroliger likevel ikke.
Nå vurderer både de og Kjell Ingebretsen og hans kone å selge husene og flytte. - Men hvem vil vel kjøpe her nå, spør de seg om.
Må passe på
De er ikke alene om å ha det slik. Roy Ingvaldsen bor litt opp i veien.
- Jeg har tre barn og føler at jeg nå må passe på dem på en helt annen måte enn før, sier han.
Han sier at det verste er å ikke vite hvem som kommer og hva de eventuelt har slags traumer.
Harald Havre bor et par kilometer unna mottaket, men er også utrygg.
— Min kone går mye tur i området rundt Hausvik, men vil slutte med det når mottaket etableres. Hun tør ikke i frykt for overgrep, sier han.
Håper på bedre dialog
Mirko Rados fra Tokla, som skal drive mottaket, sier det vil være rundt 20 ansatte på anlegget.
Vi vil gjøre vårt ytterste for å skape trygghet i Hausvik
— Vi vil gjøre vårt ytterste for å skape trygghet i Hausvik og dessuten be beboerne holde seg unna naboene, sier han.
Samtidig håper han på bedre dialog med naboene etter hvert.
Ordføreren skjønner frykten
Ordfører i Lyngdal, Jan Kristensen, har full forståelse for den frykten Hausvik-beboerne har for etableringen av asylmottaket.— De føler sin egen sikkerhet truet, og det skal vi ha forståelse for. Samtidig har vi hatt asylmottak i Lyngdal i mange år og erfaringene i det store og hele er gode, sier han.
Samtidig kjenner Kristensen godt til enkeltepisoder der blant annet unge jenter har vært trakassert av asylanter på åpen gate.
God informasjon og involvering kunne kanskje redusert noe av skepsisen
— Mottaket i Hausvik kommer, det har UDI bestemt. Det tillegger derfor driftsoperatøren et stort ansvar for å gjøre innbyggerne her trygge på etableringen, sier Kristensen.
Når det gjelder informasjonen i forkant av etableringen erkjenner Kristensen den har vært for mangelfull.
— God informasjon og involvering kunne kanskje redusert noe av skepsisen, sier han.
Ber folk ha is i magen
Regiondirektør Tormod Stavenes i UDI Sør ber beboerne i Hausvik om å ha is i magen.— Intuitivt er det lett å forstå deres skepsis, men vår erfaring er at slike etableringer går bra, sier Stavenes.
Vår erfaring er at slike etableringer går bra
Han viser for eksempel til en helt lik situasjon i Lillehavn i Lindesnes der det bor 11 innbyggere. I fjor ble det etablert et mottak for 35 mindreårige i bygda.
Ordfører Janne Fardal Kristoffersen bekrefter at erfaringene er meget gode. - Jeg hører i alle fall ikke annet, og vet jeg ville hørt det om erfaringen var dårlige, sier hun.
Hun mener at en svært viktig forutsetning for å dempe frykt, er informasjon.
— Vi hadde tidlig flere informasjonsmøter der alle fikk si sitt. Jeg tror folk følte at deres meninger ble tatt på alvor, sier Kristoffersen som forteller om stort engasjement fra lokalsamfunnet i å bidra for asylantene på mottaket.
Her kommer det mottak for barn
Flyktningene: - Ikke vær redd oss