OSLO/KRISTIANSAND:

Det kom fram på en overraskende pressekonferanse torsdag formiddag. Avtalen innebærer at helseregionene får ansvar for å bestemme om sykehusene skal ha akuttfunksjon.

— Det må da bety at noen sykehus vil miste akuttfunksjonen?

— Det er ikke nødvendigvis slik. Dette blir opp til de regionale helseforetakene. Sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud vil fortsatt ha dette når hensynet til pasientenes behov gjør det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt, svarer Kristin Ørmen Johnsen (H), som er saksordfører for arbeidet med sykehusplanen til Aftenposten.

Frps leder av helse- og omsorgskomiteen Kari Kjønstad-Kjos sier avtalen legger opp til å opprettholde og utvikle de små sykehusene.

Hvis

— Sykehus som i dag har akuttkirurgisk tilbud får fortsette hvis de opprettholder god kvalitet og pasientsikkerhet, sier Kjønstad-Kjos.

I stedet for å beholde regjeringens forslag om minimum 60.000 til 80.000 mennesker som pasientgrunnlag, overlates nå ansvaret for å ta beslutningen om å beholde akuttkirurgien eller ikke, til Helse Sør Øst, når det gjelder Sørlandet sykehus Flekkefjord.

Fire typer

H, Frp og Venstre mener man må ha fire ulike typer sykehus: regionsykehus, stort akuttsykehus, akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjoner, men legger ikke ned noen sykehus.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie kom med forslag til nasjonal helse- og sykehusplan i november 2015. Foto: Steinar Vindsland

Helse— og omsorgsminister Bent Høie presenterte regjeringens forslag til nasjonal helse- og sykehusplan 20. november 2015. Regjeringen foreslo at sykehus med færre enn 60.000-80.000 innbyggere som pasientgrunnlag kan ha akutt indremedisin, anestesi og planlagt kirurgi, men ikke akuttkirurgi. Flekkefjord har cirka 40.000.Konsekvensen ville bli at sykehusene i Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord mister akuttkirurgien.

Administrerende direktør Jan-Roger Olsen ved Sørlandet sykehus. Foto: Steinar Vindsland

I Utviklingsplan 2030 ved Sørlandet sykehus anbefaler sykehusdirektør Jan-Roger Olsen det samme, nemlig at Flekkefjord skal miste akuttkirurgien. Årsaken er at det brukes svært mange ressurser på å holde vaktordningen innen akuttkirurgien.Om natten blir det i gjennomsnitt utført ett akuttkirurgisk inngrep hver 10. døgn, viser en rapport. Samtidig står hundrevis av pasienter i operasjonskø i Kristiansand, fordi det ikke er kapasitet til å ta unna.

— Konsekvensene av ressursbruken for å opprettholde akuttkirurgien i Flekkfjord er alvorlige for tilbudet til pasienter på hele Sørlandet, fortalte avdelingsleder Ole Tysland ved kirurgisk avdeling i Kristiansand Fædrelandsvennen i desember 2015. ## Reaksjoner

I Flekkefjord har det vakt voldsomme reaksjoner med folkemøter og fakkeltog i protest mot forslaget.

Forslaget har nå vært til høring, og etter planen skulle helse- og omsorgskomiteen i Stortinget presentert sitt syn på saken torsdag 10. mars.

Krf er imidlertid ikke enige i avtalen:

— KrF kan ikke støtte en plan som kan frata de mindre sykehusene akuttkirurgien de har i dag, sier KrFs helsepolitiske talskvinne Olaug Bollestad i en pressemelding.

KrF har i flere uker hatt forhandlinger med regjeringspartiene og Venstre.

— Vårt krav har vært at sykehus med akuttfunksjoner må ha beredskap innen kirurgi, noe som også er et tydelig krav fra Legeforeningen og majoriteten av høringsinstansene. Dette er faglig begrunnet og rett og slett sunn fornuft, sier Bollestad.

Ikke dårligere

Aksjonsleder for bevaring av Flekkefjord sykehus, Sigmund Kroslid, har mistet all tillit til sykehusledelsen. Foto: Steinar Vindsland

Aksjonsleder for bevaring av Flekkefjord sykehus, Sigmund Kroslid, innrømmer at denne avtalen i hvert fall ikke er dårligere enn det forslaget Høie la fram i november. Men ikke god nok. — Jeg hadde et inderlig håp om at flertallet skulle være tydeligere på å beholde akuttkirurgien, slik at vi slapp å få flere runder om dette, sier Kroslid.

Siden Helse Sør Øst har fått ansvaret for å avgjøre opprettholdelsen av akuttkirurgien, og ledelsen ved Sørlandet sykehus klart har signalisert ønske om å legge den ned, ser Kroslid for seg flere kamper framover.

Kjempe

— Vi må fortsette å kjempe for lokalsykehuset vårt, sier han.

Allerede neste uke, 9. mars, arrangeres det Kroslid betegner som det viktigste møtet i den sammenhengen. Da kommer administrerende direktør i nettopp Helse Sør-Øst, Cathrine M. Lofthus og den nyutnevnte styrelederen for helseregionene, tidligere fylkesmann i Vest-Agder, Ann Kristin Olsen på besøk til sykehuset i Flekkefjord.

Kroslid lover at de skal bli satt grundig inn i situasjonen.

Ny behandling

Styreleder Camilla Dunsæd ved Sørlandet sykehus er fornøyd med at Helse Sør-Øst har psykiatribygget inne på prioriteringslisten for investeringer. Foto: Steinar Vindsland

Styreleder i Sørlandet sykehus, Camilla Dunsæd, sier Utviklingsplan 2030 nå skal behandles på nytt.— I tett dialog med Helse Sør-Øst vil vi nå gå gjennom Utviklingsplanen for å se hva som må gjøres med de styringssignalene som her er kommet, sier Dunsæd.

— Hvor stor vekt vil bli lagt på det faktum at Utviklingsplanen per i dag innebærer at akuttkirurgien skal legges ned i Flekkefjord?

— Det er spørsmål vi må ta opp i den nye behandlingen av planen, sier Dunsæd.

Avvist

Helseminister Bernt Høies (H) plan er langt på vei avvist av Stortingsflertallet, mener Aps helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen.

Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet la torsdag fram en enighet om at ingen lokalsykehus skal legges ned, og at akuttfunksjonene ikke nødvendigvis blir fjernet ved sykehus som har færre enn 60.000– 80.000 pasienter.

– Vi kan ikke uten videre gå god for den avtalen de tre partiene nå har gjort. Vi har lagt fram vårt eget opplegg, og det er vårt svar på Høies plan, sier Micaelsen til NTB, men medgir at enigheten på flere punkter kommer Aps innstilling i møte.

Han er tilfreds med at Høies plan om akuttberedskapen, med blant annet en generell grense på 60.000-80.000 pasienter for at et sykehus skal beholde akuttkirurgi, nå er avvist av et stortingsflertall hvor også Høyre er med.