KRISTIANSAND: Nå kan de nye reglene føre til enorme underskudd. I verste fall må anlegget stenge deler av året.

— Dette er utrolig skuffende. Nå må vi sette oss ned og se nærmere på hva dette har å si for selskapet, men det er ikke til å legge skjul på at det blir utrolig krevende, sier Tormod Vågsnes, styreleder i Returkraft.

Mandag ble det kjent at klima— og miljøminister Tine Sundtoft går inn for nye regler for avfallsbransjen. Reglene skal sikre like konkurransevilkår i bransjen.

140 mill

Konsekvensen av reglene er et alvorlig inntektsbortfall for Returkraft.

— Det dreier seg egentlig om å velge mellom pest eller pest, sier Odd Terje Døvik, administrerende direktør i Returkraft.

En mulig konsekvens er å stenge anlegget i deler av året og skru opp mottaksgebyret betraktelig slik at også renovasjonsgebyret stiger. Da unngår selskapet underskudd.

Et annet alternativ er å drive med store underskudd og la eierne betale. De samlede underskuddene over en tiårsperiode vil kunne ligge et sted mellom 20 og 140 millioner, men renovasjonsgebyret går ned.

Regningen vil uansett havne hos kommunene som eier Returkraft gjennom sine renovasjonsselskaper.

— Det blir opptil eierne hvilke «pest-scenarier» de vil velge. Men jeg tolker stemningen blant eierne dit at det er mest aktuelt å opprettholde full drift og akseptere et underskudd, sier Døvik.

Konkurranseregler

Det er kompliserte regler som er bakgrunnen for det som kan bli en enorm regning for kommunene (se fakta).

Prinsippet er at renovasjonsgebyret ikke skal være høyere enn hva det koster å behandle avfallet. Hvis de øker dette gebyret for å kunne konkurrere om næringsavfall, er det brudd på konkurranse- og miljøreglene.

Returkraft må derfor skru ned prisene på hva det skal koste å levere husholdningsavfall til anlegget (mottaksgebyret). Dette betyr altså lavere renovasjonsgebyrer, men også underskudd.

Husholdningene

Klima og miljøminister Tine Sundtoft sier de nå sikrer at husholdningene ikke skal betale mer enn de skal.

— Det viktige er at avfallsgebyrene som folk betaler, tilsvarer utgiftene de har til å behandle avfallet. De kan ikke pålegge innbyggerne mer enn det koster for en forsvarlig behandling av avfallet. Innbyggerne skal ikke betale en skjult avgift for å kunne drive kommersiell drift i regi av kommunene, sier Sundtoft.

Hun legger til at det som nå skjer er at de presiserer et regelverk som allerede eksisterer.

— Har selskapene rett i at dette vil føre til underskudd?

— Jeg kan ikke si hvilke konsekvenser dette vil ha for det enkelte selskap. Men hvis selskapene har fulgt reglene, skal ikke denne presiseringen skape problemer for dem. Vi er opptatt av å legge til rette for fri konkurranse og at prinsippet om selvkost skal etterleves.

Umulig

Returkraft er bygd for å ta imot husholdningsavfall, men har i dag mye ledig kapasitet. Inntil denne er fylt opp, bruker de den til å ta imot næringsavfall til markedspris.

Døvik mener reglene gjør det umulig å gjøre lignende investeringer i fremtiden.

— Forskriften vil drepe all fremtidig offentlig investeringslyst på avfallsområdet, og stiller allerede foretatte miljøinvesteringer under ytterligere press.