KRISTIANSAND: — De minste og mest forsvarsløse i samfunnet, er uten rettssikkerhet. Bak dødsårsaken «plutselig død», befinner det seg drapssaker. Barnedrapsmenn går fri i Norge, sier politioverbetjent Magne Storaker, som leder volds- og sedelighetsavsnittet i Agder politidistrikt.- Mange av de barna som utsettes for de alvorligste skadene vil aldri kunne leve normalt igjen. Nå må vi ta barna på alvor, sier han.Vold mot voksne personer blir i de fleste tilfeller politisaker. Det gjelder også vold mot barn hvor andre utenfor barnets innerste krets står bak volden. Da anmelder gjerne de foresatte volden. Verre er det når volden utøves av barnets nærmeste. - Vold mot barn i hjemmene kan skjules. Et beinbrudd kan gipses og knyttes til en plausibel forklaring. Det samme kan et brennmerke eller en blåmerke. Politiet må komme tidligere inn i slike saker for å avdekke volden, sier Storaker.- Vår erfaring er at i mange av disse alvorligste sakene er det relasjoner med ressurssvake kvinner, gjerne med ny kjæreste hvor slik vold utøves. Mørketall
Det siste halvannet året er det på Agder meldt inn åtte tilfeller av grov vold mot barn, hvor ett av barna døde. - Tidligere har vi bare fått inn i snitt én slik sak i året. I Oslo ble det også meldt bare én sak for et par år siden. Det har vært en ekstrem underrapportering. Her er det omfattende mørketall, mener Storaker. - Skal et barn pådra seg brudd på hodeskallen, må fallet være på halvannen meter. Det vil si at fall fra et stellebord normalt ikke skal påføre barnet slike skader. I en konkret sak hvor det var mistanke om barnemishandling viste måten en blodåre var sprukket på, at det kun var hypotetisk at det kunne skjedd som følge av sykdom. Blodåren var sprukket på tvers, og ikke på langs, sier Storaker. Kan ikke si fra
Vold mot voksne mennesker får politiet stort sett rede på fra sykehuset, ved at fornærmede selv tar kontakt med politiet. Små barn kan ikke melde fra selv. - I noen tilfeller melder heller ikke foreldre eller foresatte fra. De kan selv være gjerningspersonene, påpeker Storaker. - Sykehuset har tidligere vært for dårlig til å melde fra til politiet om saker hvor det er mistanke om grov vold mot barn. Taushetsplikten har hindret dette. Etter loven skal de melde fra til barnevernet som så vurderer om det skal meldes fra til politiet. Barnevernet har gjort det i altfor liten grad. Nå samarbeider vi og har fått en mye bedre dialog mellom instansene, sier Storaker. I de åtte sakene på Agder viser politiets etterforkning at både sykehuset, barnevernet og politiet hadde vært involvert i de aller fleste sakene på et tidligere tidspunkt. - Det er et paradoks vi må ta selvkritikk på. Vi klarte ikke, hver for oss eller sammen, å stanse volden før den eskalerte og ble virkelig grov overfor barnet. Jeg tror at politiets spissede kompetane for å håndtere slike saker kombinert med nærmere samarbeid, skal føre politiet tidligere inn i sakene, sier Storaker. Kalles ikke ut
Det er stor forskjell på politiets handlemåte om en eldre person eller et lite barn blir funnet dødt hjemme:- Hvis en eldre person blir funnet død hjemme, blir politiet rutinemessig koblet inn. Hvis et spebarn dør hjemme, drar ikke politiet ut. Da skal det i så fall være sterk mistanke om noe kriminelt. Når det så kommer en obduksjonsrapport som viser at noe straffbart kan ha skjedd med barnet, er det ofte for sent å komme i gang med undersøkelse av åstedet. Bevis kan være borte, sier Storaker.Han mener det er påfallende at straffeloven ikke har noen særregler for vold mot barn. - Kanskje folk lukker øynene og ikke orker tenke at det går an at barn utsettes for slikt. Folk skjønner ikke hvor ille det er. Dette er også for politifolk de vanskeligste sakene å jobbe med, sier Storaker. Ligger langt etter
For seksuelle overgrep mot barn er det egne regler i straffeloven. - Sedelighetskapittelet for barn har vært der i mange år og er stadig blitt oppgradert. Jeg opplever at vi nå er der angående grov vold mot barn som vi var for 15 år siden når det gjaldt seksuelle overgrep mot barn. Og det er lang vei å gå før rettssikkerheten til disse barna er ivaretatt gjennom lovverket, mener Magne Storaker. - Loven har regler om å gripe inn overfor barn som blir psykisk mishandlet ved vanskjøtsel eller omsorgssvikt. Den brukes i liten grad i dag.svein.versland@fedrelandsvennen.no