Fra lageret, eller «sakristiet», i kunstkolonialen er det utgang til brygga. Hunden Alf er på plass. Foto: Torstein Øen
Til jul fikk Rønnevig levert 15 kasser julebrus fra Berentsens Brygghus, deretter klistret hun på egne etiketter og delte ut til kundene. Foto: Torstein Øen
Liv Reiersen (t.v.), Astri Leibsland og Jorunn Hafslund er splittet. Sistnevnte ser økonomiske fordeler ved en storkommune, de andre er imot. Foto: Torstein Øen
Trine Wilhelmine Rønnevig har gullsmedverksted innerst i kolonialen. Foto: Torstein Øen
Fra lageret, eller «sakristiet», i kunstkolonialen er det utgang til brygga. Hunden Alf er på plass. Foto: Torstein Øen
Liv Reiersen (t.v.), Jorunn Hafslund og Astri Leibsland. Foto: Torstein Øen
Kunstkolonialen i Lillesand. Foto: Torstein Øen
Kunstkolonialen i Lillesand. Foto: Torstein Øen

— Effektivisering er alltid litt skummelt. Det kan virke som det handler om prosesser, at man skal lage nye systemer for å virke bissi, sier lederen for Lillesand handelsstandsforening til Fædrelandsvennen.

Trine Wilhelmine Rønnevig (52) er av kjent Lillesand-slekt og barnebarn av Wilhelm, som etablerte Rønnevigs brusfabrikk etter krigen.

Asina, jolly cola, rødbrus og pærebrus gikk ned på høykant i sørlandske struper på 1970- og 80-tallet. Julebrusen lever videre under navnet Sørlands julebrus, tappet av Berentsens Brygghus i Egersund på Rønnevigs gamle oppskrift.

Dette svarer lillesanderne i målingen

— Jeg er skeptisk

Rundt 1990 var det slutt, da Tou bryggeri fra Stavanger slukte familiebedriften. I disse dager er det Kristiansand som slenger med leppa, og ønsker at sju kommuner blir én stor.

Til jul fikk Rønnevig levert 15 kasser julebrus fra Berentsens Brygghus, deretter klistret hun på egne etiketter og delte ut til kundene. Foto: Torstein Øen

— Jeg er skeptisk. Jeg er for fremskritt, vi kan ikke sitte stille midt i klærne våre. Men Kristiansand virker veldig stor, og kan sluke oss litt, mener Trine Wilhelmine Rønnevig, utdannet gullsmed som nå selger både smykker, klær og diverse kunst.Hun etablerte i høst det som skal være verdens eneste «kunstkolonial», i Strandgata 16. Her drev bestefaren kolonialhandel i 1927-29, deretter overtok Harald Fjeldal.

Logoen og navnet er intakt, mens Rønnevig leier det 200 år gamle lokalet av Fjeldal-familien.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

Hånda på rattet

Hun kjemper for å befeste Lillesands posisjon i landsdelen. Beliggenheten ved sjøen og et intimt bysentrum er ikke så mange forunt, samtidig har småbyen sine utfordringer å stri med.

Det gjelder å holde hardt i rattet, og ikke la andre sladde og svinge for oss.

— Det gjelder å holde hardt i rattet, og ikke la andre sladde og svinge for oss, sier kolonialeieren, mens slapseføret ligger tykt på fortauet i Strandgata.

I sammenhenger der Kristiansand er med, blir småbyen fort en parentes. For eksempel i Visit Sørlandet-samarbeidet, der Rønnevig har deltatt i flere år.

— Jeg har alltid hatt på følelsen at Lillesand som attraksjon er langt nede på lista et sted, vi er bare en bisetning i kristiansandsregionen, mener hun.

En sammenslåing med Birkenes, eller for den saks skyld Grimstad, vil etter hennes syn gi en helt annen balanse i styrkeforholdet.

Les også:

Splitter venninnene

Når det er sagt, vil en overgang til Vest-Agder gjøre det enklere å skilte turistperlen Blindleia, som er blant hennes kampsaker. Ifølge Rønnevig er nemlig veimyndighetene mer velvillig innstilt i vest.

— Så der har du et argument for sammenslåing?

— Det er det eneste! kommer det kontant fra Rønnevig.

Liv Reiersen (t.v.), Astri Leibsland og Jorunn Hafslund er splittet. Sistnevnte ser økonomiske fordeler ved en storkommune, de andre er imot. Foto: Torstein Øen

Tre godt voksne kvinner fra Høvåg har akkurat avsluttet sin lunsj på gamle Lillesand kafé, eller Café Mondiale som den nå heter.— Jeg har skjønt at Lillesand er en veldig fattig kommune. Av den grunn kan vi få det bedre sammen med Kristiansand. Man kan også spare unødvendige utgifter til administrasjon, mener Jorunn Hafslund (59).

Men et slikt «ulillesandsk» utsagn fører kun til splittelse i venninneflokken. De er to mot én, må vite.

— Vi blir oppspist av Kristiansand, og de kommer til å bygge ut hele Høvåg slik de har gjort med Randesund, forkynner Astri Leibsland (62).

- Rustet for fremtiden

Ordfører Arne Thomassen (H) mener Fædrelandsvennens måling stemmer helt overens med hans eget inntrykk av lillesandernes syn.

— Det er stor skepsis til å bli en storkommune, skal vi bli det må innbyggerne se at det er noen gevinster, fremholder Thomassen.

Ordfører Arne Thomassen. Foto: Tore André Baardsen

Lillesand kan i prinsippet fusjonere både vest— og østover, men mest nærliggende er Birkenes i nord. Så er spørsmålet om det er stort nok med 15.000 innbyggere i en ny kommune, noe ordføreren også stiller spørsmål ved.- Dette er veldig vanskelig, vi er i en prosess der vi vil gjøre en ordentlig jobb og må få en rapport som forteller våre innbyggere hvorfor kommuner skal slås sammen, hva det har av fordeler. Dette handler jo om å bygge kommuner rustet for fremtiden, om kompetanse og rekruttering, sier Thomassen.

Les også:

Han påpeker at ingen stusser over at Øyestad ikke lenger er egen kommune. Den ble sammen med Hisøy, Tromøy og Moland slått sammen med Arendal kommune i 1992. Lillesand-ordføreren holder alle muligheter åpne, og mener det er viktig for landsdelen at Kristiansand blir stor og folkerik, og ikke den minste av landets storbyer.