En av fem føler seg krenket på skolen

Det skjer i friminuttene, i klasserommene, på gangen og toalettene.

For første gang er norske elever blitt spurt om ikke bare det som faller inn under definisjonen mobbing, men også om krenkelser eller negative hendelser som skjer i skoletiden.

Resultatet er nedslående. Hele en av fem, 21 prosent, sier de har opplevd en eller flere krenkelser to til tre ganger i måneden eller mer, viser en fersk analyse fra Elevundersøkelsen 2013. Dette ble elevene spurt om å ta stilling til:

1. Noen gjorde narr av eller ertet meg, slik at jeg ble lei (10,7 pst)

2. Jeg ble holdt utenfor (8,7 pst)

3. Noen spredte løgner om meg (8 pst)

4. Noen kommenterte utseendet mitt negativt pa en mate jeg ikke likte. (7,9 pst)

5. Noen truet meg (3,4 pst)

6. Noen slo, dyttet, sparket eller holdt meg fast sa jeg ble redd. (3,3 pst)

I parentes står andel som svarte at de hadde opplevd det to til tre ganger i måneden eller mer, en elev kan ha svart på flere av alternativene :

— Det er en regnværssky over en elevundersøkelse som ellers er svært oppmuntrende lesning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), og viser til de øvrige funnene om at nitti prosent av norske elever trives godt eller svært godt på skolen, tre av fire opplever at de får faglige utfordringer i mange eller alle fag og halvparten mener de får god arbeidsro.

Kjønnsforskjeller

For alle de fire første eksempler på krenkelser ser man en oppgang i 9. og 10. trinn, særlig for jenter. For eksemplene 5 og 6 ser man en oppgang i 9. og 10. trinn, og noe mer for gutter.

— Mens det er liten kjønnsforskjell i mobbing i Elevundersøkelsen 2013, ser vi at det er klare kjønnsforskjeller i opplevelse av type krenkelser, forteller Christian Wendelborg, forskningsleder ved NTNU Samfunnsforskning.- Vi skiller mellom «krenkelser» og «mobbing». Likevel kan en spørre seg: Når en elev opplever ryktespredning to til tre ganger i måneden, bør det ikke da komme inn under definisjonen mobbing. Når eleven da ikke rapporterer dette som mobbing, er det fordi ordet mobbing er noe verdiladet som ungdommer ikke vil identifisere seg med, spør forskeren, spør forskeren.

- På ungdomsskolen er folk litt mer kritiske og dømmende

Statistisk sett skulle en av de fem ferske niendeklassingene vi møter ved Skøyenåsen skole i Oslo jevnlig ha opplevd krenkelser. Det er heldigvis ikke tilfellet, men ungdommene har likevel ikke problemer med å forstå at for noen kan det være tøft å være elev, og da særlig på 9. og 10. trinn.

— Det var lettere på barneskolen. På ungdomsskolen er folk litt mer kritiske og dømmende, særlig hvis du kommer som ny, mener Lennette Hammer.

Undervisningsinspektør Nina Wroldsen nikker gjenkjennende.

- Det er i denne aldersgruppen at ungdommene er mest sårbare. Usikkerhet skaper situasjoner hvor det er lett å krenke hverandre. Å plukke på andre blir en form for selvhevdelse, mener hun.

— Mange blir tøffere når de kan skrive noe fra falsk eller skjult profil på for eksempel Ask.fm. Er du på sånne steder, er du sikret å få masse «hate» fra andre, sier Lennette.

Les også: «Mobbenettstedet» Ask.fm kan bli lagt ned

Mye er bra på deres skole, mener ungdommene, men de vet at det kan foregå en del ryktespredning.

— Mitt inntrykk er at de fleste som får et rykte på seg ikke bryr seg så veldig, de bare lar det gå, mener Jens Bergman.

— De fleste rykter gå over etter et par dager, sier Jenny Bæra.

— Noen går til personen det gjelder og spør om det er sant. Personen sier om ryktet stemmer, og ryktet slutter å gå, skyter Rikke Foyn inn.

- Hva er verst å oppleve, fysisk eller psykisk erting og krenkelser?

Fysisk kan fort også bli vondt psykisk, er 13-14-åringene enige om.

— Det er vondt å bli slått og sparket, men om noen sier noe slemt til deg eller holder deg utenfor – det er en del av deg som ikke har det bra da også. Du er du, det må folk respektere, sier Adrian Rustan.

Opplever at skolen ikke tar takElevene som svarer at de har opplevd en krenkelse to til tre ganger i måneden eller mer, blir stilt flere oppfølgingsspørsmål. Et av disse handler om hvorvidt skolen vet om hendelsen og i hvilken grad skolen har gjort noe relatert til krenkelsen i etterkant.

I de tilfellene hvor skolen vet om hendelsen svarer rundt en tredel av elevene at skolen ikke har gjort noe i ettertid. Videre er det en like stor andel som svarer at de er usikre på hvorvidt tiltak er iverksatt. — Det er høye tall. Vi får håpe at i noen av tilfellene har skolen virkelig tatt tak likevel, selv om eleven ikke opplever det sånn selv, sier Kjersti Flåten, divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet.

Har du tips til historier vi bør skrive, temaer vi bør ta opp? Ta kontakt her.

Et verktøy for skolene

I år har man ikke noe sammenligningsgrunnlag, det vil derfor bli spennende å se utviklingen over tid i senere undersøkelser, mener Flåten.

— Uansett tegner funnene et øyeblikksbilde over hvor mange elever som opplever seg utsatt for dette jevnlig. En sum av flere krenkelser kan ende opp med mobbing. Om skolene ikke har hatt det før, har de hvert fall nå et godt grunnlag til å kunne handle. Vi oppfordrer skolene til å sette seg ned med resultatene fra sin skole, inkludere FAU og foreldre og komme frem til løsninger rundt hvor de kan sette inn ressursene.

Undervisningsinpektøren ved Skøyenåsen skole mener det er klokt at Elevundersøkelsen nå også omhandler krenkelser.

— Det er veldig konkret og vi kan bevisstgjøre elevene bedre. Det er mange gode krefter i skolen og i elevene. Vi må rose og fremheve de gode eksemplene, slik får vi et godt læringsmiljø og da vil vi oppnå gode resultater på alle plan på sikt, sier hun.

Les også: Ungdom nå til dags har aldri vært bedre

Slik lager de drømmemiljø på egen skole

Kunnskapsministeren mener nøkkelen til suksess ligger i klasseledelse og læringsmiljø på skolen. — Det finnes verktøy, en rekke programmer, som nettopp skal bistå skolene rundt utfordringene med krenkelser og mobbing. Så vil det være enkelte type krenkelser som kan være utfordrende å gripe fatt i for skolene, da de ikke nødvendigvis skjer åpenlyst der en voksenperson er til stede, men på digitale arenaer, sier Røe Isaksen.

- Vanskelig å gripe inn

På Skøyenåsen skole spør vi: Er det enkelt å gjøre noe med krenkelser for lærerne eller elevene?

Det er lettest for lærerne, er de enige om. De har mer autoritet. Det er litt verre for elevene å skulle gripe inn selv.

— Hvis en prøver å stoppe noen og en lærer kommer forbi, kan det se ut som man selv er med på å mobbe. Man blir redd for å få skylden. En annen ting er at man blir sett annerledes på av de andre, kanskje ender man opp med å bli mobbet selv, tenker Adrian Rustan og Jens Bergman.

Twitter: Få familie- og oppvekststoff fra kristine_gl

FAKTA:

I 2013 var det 402.053 elever som svarte på Elevundersøkelsen.

Samlet sett er det over 70 prosent av alle elever fra 5. trinn til VG3 som har gjennomført undersøkelsen.

4,2 prosent av elevene svarte at de blir mobbet to-tre ganger i måneden eller oftere, for 2012 var andelen 6,8 prosent.

Dette er definisjonen av mobbing som elevene presenteres for:

«Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.»

På den annen side: En av fem svarer at de har opplevd en eller flere krenkelser to til tre ganger i måneden eller mer.

Hovedforskjellen fra mobbespørsmålet er at krenkelsene ikke trenger forekomme i en ubalansert maktrelasjon hvor den som blir utsatt har vanskelig for a forsvare seg.

Elevundersøkelsen analyseres av NTNU Samfunnsforskning AS på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.