«Dorull-leken», «speed-dating» og «Free hugs day». Dette er bare noen av de mange, mange ideene som har myldret ned på store papp-plakater som befinner seg på et møterom på Drømtorp videregående skole i Ski i Akershus.

— «Free hugs day», det må vi bare ha. Det er genialt for det skaper kleinhet, og det fører til samhold, sier Eirin S. Skagseth.

— Litt sånn, gi en klem og begynn å snakk, supplerer Maren Sofie Elind.

De siste dagene har vi satt fokus på tema mobbing og frafall i skolen gjennom en rekke artikler.

Les : - De kunne spytte i maten min

Los- Silje motiverer elever med 90 prosent fravær

- Får jeg noen venner? Sånne tanker hadde jeg sist august

25 utvalgte elevmentorer ved Drømtorp videregående skole skal prioritere listen fra drodlemøtet, for rett over skoleferien starter de en ny tradisjon : De blir en av landets 15 «Drømmeskoler».

Første skoledag blir en viktig dag.

— Vi skal ta imot de nye førsteklassingene, være tilgjengelige for dem i skolegården og i klasserommet, forteller Iman Hamad.

— Vi skal hjelpe dem til å bli bedre kjent og få dem til å føle seg trygge, sier Victor Dalen og David R. Svendsen.

Maren Sofie Elind forteller at hun selv var veldig usikkert og spent på hvordan det det skulle bli å begynne på Drømtorp.

Det handler litt om å ta en sjanse og snakke med en som ikke ser ut som deg. Iman Hamad

— Får jeg noen venner? Er læreren fæl? Sånne tanker hadde jeg sist august. Hvis de nye elevene til høsten ikke føler det på den måten, så ville det være et pluss, sier hun.

«Drømmeskolen» er utviklet av organisasjonen Voksne for Barn og er en del av satsningen Psykisk helse i skolen (PHIS), i regi av Helsedirektoratet.

Skolene, både ungdomsskoler og videregående skoler, som melder seg til dette har satt seg som mål å jobbe ekstra med det psykososiale læringsmiljøet.

Elevmentorene er hjertet i «Drømmeskolen». Deres hovedoppgave er å bidra til at medelever føler seg sett og ivaretatt fra de begynner på skolen, i 8. klasse og 1. klasse.

Kjent på tvers av linjer

Det er allerede et veldig godt miljø på Drømtorp, mener både ungdommene og lærerne. Det er også et synkende frafall.

For10 år siden var det 67 prosent som fullførte, forrige skoleår lå tallet på 89 prosent, kan assisterende rektor Venche Thon fortelle.

— Det er selvfølgelig unntak, men miljøet her er bedre enn på de fleste skoler. Men det er også viktig å opprettholde det vi har, sier Eirin.

— Det er jeg helt enig i, skyter Thon inn.

— Men nå som vi blir med i «Drømmeskolen» kan vi bedre og mer systematisk styrke det tverrfaglige kjennskapet elevene imellom, legger hun til.

Det er tre hovedstudieretninger ved skolen: Medier- og kommunikasjon, service- og samferdsel og helse- og omsorg.

- Det handler litt om å ta en sjanse og snakke med en som ikke ser ut som deg, ikke går på samme linje som deg, men som viser seg å være lik deg, mener elevmentorene ved Drømtorp videregående skole i Ski. Fra venstre: David Aleksander Rudrud Svendsen, Maren Sofie Elind, Eirin Saugen Skagseth, Victor Dalen og Iman Hamad. Foto: Kristine Grue Langset

Elevene har ikke per i dag så mye kontakt i skolehverdagen, foruten i gymtimer og friminuttene. Klikker kan oppstå, men nå vil det bli flere møtepunkter på tvers i regi av elevmentorene og lærer-ressursgruppen rundt dem.— Det handler litt om å ta en sjanse og snakke med en som ikke ser ut som deg, ikke går på samme linje som deg, men som viser seg å være lik deg, sier Iman.

Elevmentorene synlig på skolen med buttons og t-skjorter skal dessuten bidra til at mobbing og annen negativ atferd kommer frem i lyset.

Han ropte: «Hei, jeg er Even. Vil du ha en klem?». Det funket, det løste opp hele stemningen. Victor Dalen

Dersom behov kan de støtte et offer i en konflikt, men ikke selv gå direkte inn i konflikten.

En av elevene som skal være mentor til høsten, han kaller seg «Even uten K», har allerede tjuvstartet på oppgaven.

— Det var noen 3. klassinger som ropte til en gutt: «Det er ingen som liker deg». Even hørte det og stormet ut av klasserommet og ropte til gutten. «Hei, jeg er Even. Vil du ha en klem?». Det funket, det løste opp hele stemningen, forteller Victor.

Dermed vet elevmentorene allerede at vervet deres «virker»:

Even er førsteklassingen som leverte følgende søknad til lærerne som skulle velge ut mentorer: Et stort smilefjes på et ark, og det var det.

— Det var mange som meldte seg og ville bli mentorer, vi kalte inn alle til intervju, forteller assisterende rektor Thon.

- Det er veldig bra å ha på cv'en

- Hvorfor passer akkurat dere godt til å være elevmentorer, er dere de mest populære på skolen for eksempel?

— Nei, nei det har ingen ting med å være populære å gjøre. Vi ønsker bare å være gode forbilder og viser at vi kan skape tillit, sier Iman.

— Ja, vi ønsker virkelig å hjelpe til, sier Maren.

Ungdommene er heller ikke fremmed for at elevmentor-tittelen vil se fint ut på cv'en.

— Det er veldig bra å ha på cv'en. Det viser at du tar initiativ og gjør mer enn det som forventes. Det tror jeg en fremtidig arbeidsgiver vil legge merke til, sier Victor.

— Ja, det er fint å ha på cv'en, men man må ikke bare gjøre det på grunn av det, man må gjøre det fordi man ønsker å gjøre noe godt, sier Eirin.

Opptatt av barn, familie og oppvekst? Følg @FamilieOppvekst og kristine_gl på Twitter!