— De fleste er enige om målet: At alkoholforbruket bør ned. Kampanjer har jeg lite tro på, de virker best på de som trenger det minst, sier Vegard Nilsen, kommuneoverlege i Søgne.

Nordmenn drikker mer enn noensinne. Siden 1994 har alkoholkonsumet for personer over 15 år økt med 40 prosent.

Les også:

— I samme periode er prisen redusert og tilgjengeligheten økt. Her er det en klar sammenheng med økningen i konsum, fastslår Nilsen.

Upopulære tiltak

I Søgne kommunes høringssvar til ny folkehelsemeldingslår han fast at individrettede tiltak har begrenset effekt, de bidrar heller til å øke de sosiale ulikhetene i folks helse.

— Vi må være ærlige om hva som har effekt og hva som ikke har det, sier kommuneoverlegen.

Kommuneoverlege Vegard Nilsen i Søgne er glad i Vinmonopolet, men liker dårlig ordningen med taxfreesalg. - Mener vi noe med at vi vil begrense alkoholforbruket, må vi være villige til å ta i bruk tiltak som virker, sier Nilsen. Foto: Tore André Baardsen

I stedet for holdningskampanjer tar han til orde for en rekke strukturelle, men lite populære, tiltak:• Øke prisen på alkohol (som er billigere nå enn for 20 år siden, i forhold til lønn).

• Innføre skjenketid à la engelske puber.

• Slutte med taxfreesalg.

— Dette er tiltak vi vet virker. Folk drikker så lenge kranene er åpne. I overført og konkret betydning. I Storbritannia stenger pubene tidlig fordi folk skal på jobb neste dag, sier Nilsen.

— En tredjedel av korttidsfraværet er relatert til alkohol. At ikke arbeidsgiver, som betaler for det, er mer opptatt av det, er rart, mener han.

Brudd på reklameforbud?

Han er enig med Dagfinn Haarr, kommuneoverlege i Kristiansand, som vil ha arbeidsgiverne på banen.

— Mens nordmenn drikker stadig mer, går konsumet ned i de fleste andre europeiske land. De har tatt tak i forbruket og følgeproblemene av det, forteller Nilsen.

Vegard Nilsen er kommuneoverlege i Søgne. Foto: Tore André Baardsen

Han mener det norske reklameforbudet mot alkohol har fungert bra. Samtidig reiser han spørsmål ved påvirkningen fra helgeavisenes vinspalter.— All økning i konsum er fra vin. Vi har en oppfatning av at vin er bra, sprit og øl er ikke. Har det en sammenheng med avisenes omtale av vin?

— Vil du forby omtalene?

— Vi bør ta diskusjonen om det er et brudd på reklameforbudet. Reklameverdien er stor, og det påvirker i alle fall vinforbruket, som har økt fra åtte til 18 liter per innbygger hvert år siden 1994, sier Nilsen.

Foreldrene er verst

Selv kan han finne på å hente fram en flaske øl til en kamerat på besøk, eller skjenke seg et glass vin en tirsdagskveld.

— Min far ville aldri gjort det. Det forteller noe om endring av vaner, og hvor økningen i forbruket kommer fra. I dag finnes det knapt en syforening som møtes uten å servere vin, sier han.

I Storbritannia stenger pubene tidlig fordi folk skal på jobb neste dag.

— Er det så farlig da?

— Alle er fornøyde med sitt eget konsum, også de som har store problemer. Fars lever tåler langt mer alkohol enn fars barn. Det sitter langt inne å innrømme et alkoholproblem. Ektefelle og barn ser problemet lenge før, sier Nilsen.

Les mer:

For tallenes tale er klar: Det er foreldre— og besteforeldregenerasjonen som drikker mest, ikke de unge.

Og mens de fleste kommuner har presise tall på hvor mange brukere av narkotika hjelpeapparatet jobber med, er det ingen tilsvarende statistikk for alkoholbrukere.

— Samtidig er alle enige om at narkotika er det lille problemet, alkohol det store. Vi vet at rundt ti prosent står for halvparten av alkoholkonsumet, sier Nilsen.

At det blir debatt, er bare bra. Debatt er gøy.

— Det betyr at de fleste av oss har noen i venneflokken eller en kollega som er ute og kjører. Kanskje det er noe å tenke over neste gang vi setter fram vinflaskene i et selskap eller samler jobben til fredagspils, sier Nilsen.

I høringsinnspillet er det også en tiltaksliste for andre folkehelseutfordringer, som fedme/inaktivitet.

Der foreslår kommuneoverlegen blant annet høy sukkeravgift, ekstra fri hvis du sykler eller går til jobb og høy p-avgift på arbeidsplassene.

— Mine forslag er kanskje crazy for noen, men de er helt konkrete. Det er nå vi har sjansen til å bidra til folkehelsemeldingen. At det blir debatt, er bare bra. Debatt er gøy.

Skremt Frp-politiker

Og debatt får han. Frp-politiker Charlotte Søyland mener kommuneoverlegen farer med kommunistisk politikk, og går langt ut over sitt mandat.

Charlotte Søyland (Frp) mener kommuneoverlegen går langt ut over sitt mandat når han vil forby taxfreesalg av alkohol. Foto: Jarle R. Martinsen

— Det er utrolig at en kommuneoverlege uttaler seg så politisk, sier Søyland, som reagerte kraftig da høringsinnspillet fra Vegard Nilsen ble lagt fram for politikerne i tjenesteutvalget.Hun anbefaler Nilsen å melde seg inn i SV. - Ja, hvis han skal fremme sånne meninger, bør han det. At staten skal regulere når folk legger seg - jeg blir helt skremt - det er langt uti kommunistisk politikk, sier Søyland.

Vi kan ikke forby alt vi ikke liker.

Hun er enig med Nilsen i at inntaket av alkohol bør begrenses, men rykende uenig i hans tiltaksliste.

— Så klart det beste er å begrense alkoholkonsumet, men han vil jo tvinge folk til å leve som han synes vi bør. Vi kan ikke forby alt vi ikke liker, sier Søyland.

I tjenesteutvalget fikk høringsinnspillet fra Nilsen null stemmer.

Politikerne gikk i stedet inn for et fellesforslag hvor kommunen «ser med tilfredshet på at det arbeides med en ny folkehelsemelding. Folkehelsemeldingen må ha klare mål og må være klar på virkemidler.»

Likevel er de kontroversielle tiltakene fra Nilsen sendt inn til departementet, sammen med protokollen som viser vedtaket.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

Utvalgsleder Christian Eikeland (Frp) sier han vil ta saken opp med rådmannen.

— Disse punktene, som er hans private meninger, gjenspeiler ikke flertallet i tjenesteutvalget. Da blir det feil å sende dem inn, fastslår Eikeland.