KRISTIANSAND: Hun står opp, dusjer, ordner håret, legger make-up og tar på seg fine klær. Huset lukter rent, matpakkene er i boks og de tre barna går til skolen. Jobben i hudpleiesalongen venter. Og kundene, oppgavene og forventningene.
Bente Røstad Karlsen kommer seg gjennom dagen. Trebarnsmoren fra Kristiansand holder fasaden, også på foreldremøtet på kvelden. Hjemme igjen, når barna er i seng, venter belønningen. Vin eller vodka.
— I begynnelsen drakk jeg noen glass, fordi jeg fortjente det. Så drakk jeg stadig mer, ofte til det var tomt. Rusen kom, uroen forsvant, og jeg fikk endelig sove, forteller Røstad Karlsen til Aftenposten.
Alltid en anledning
Statistikk bekrefter at alkoholforbruket i Norge fortsetter å øke, og det øker mest blant kvinner. Rusforskere kaller trenden «hverdagsdrikking blant voksne kvinner». Kvinner over 35 nøyer seg ikke lenger med et glass vin – eller en flaske – i helgen. Mange drikker når de lager middag, når de spiser den, når de ser på TV, når de er på seminar, søndagsmiddager, bursdager og fredagspils. I sommerferien, høstferien, vinterferien og juleferien. Og i pinsen og påsken.
Anledningene står i kø.
Bente Røstad Karlsen er utdannet kosmetolog og gestaltterapeut. Hun smakte ikke alkohol før hun fylte 25 år. Så skilte hun seg og fikk oppleve kjærligheten på nytt med en mann som senere ble syk og døde.
— Det var sorgen og savnet etter ham som gjorde hverdagene tunge, meningsløse og nesten umulig å komme gjennom uten rus. Men jeg holdt det gående lenge. Jobbet og tok vare på barna selv om jeg drakk stadig mer og etter hvert også spiste piller, forteller hun.
Dagene hennes er annerledes nå. Lette og gode, som denne sensommerdagen i Kristiansand. I gatene, ved svabergene og på restaurantene yrer det av liv. Folk koser seg, mange med vin og øl i glassene. Bente Røstad Karlsen bestiller Farris. Hun drikker ikke lenger alkohol, har vært rusfri lenge, nøyaktig 3561 dager.
— Jeg teller ikke år, for jeg tar fortsatt en dag ad gangen og må hele tiden jobbe med meg selv. Rusmisbruket er en form for kronisk sykdom, sier Røstad Karlsen.
To glass hver dag
Kveld etter kveld står hun på scenen, skuespiller Mari Maurstad. Som oftest på Nationaltheatret, denne høsten på ulike scener Norge rundt med Riksteaterets oppsetning av Vildanden . To timer hver eneste kveld.Deretter rødvin. To glass. Hver eneste kveld.
— Når det nærmer seg slutten av forestillingen, kan jeg stå der og glede meg til de to glassene med rødvin jeg skal drikke når jeg er ferdig og kommer hjem. Jeg drikker veldig sjelden mer enn to glass, og selvfølgelig er det dager jeg ikke drikker noe. Men jeg får ikke noen abstinens eller sug av den grunn, sier Mari Maurstad.
Hun sier vinene er en slags premie hun gir seg selv.
— Man drikker kaffe for å bli kvikk, og jeg drikker vin for å roe meg ned. Jeg bruker aldri sovemedisin eller andre former for medikamenter, sier Maurstad.
Hysteri
To kvinner, to helt ulike forhold til alkohol. Mange frykter at det økende alkoholforbruket kan få stadig flere ut i problemene Bente Røstad Karlsen opplevde, men flere rusforskere mener det er liten grunn til å engste seg. I alle fall foreløpig.
— Det ingen grunn til å bli hysterisk over norske kvinners alkoholforbruk, sier Kari Lossius, spesialist i klinisk psykologi og klinikksjef ved Bergensklinikken.
— Gang på gang ser vi hvordan krigsoverskrifter som «rødvinskosen straffer seg,» og "truende vinkultur" mye lettere hentes frem når det gjelder de mulige skadelige effektene av økt forbruk hos kvinner enn hos menn. I reportasjer og artikler som omhandler moderne kvinners alkoholvaner er det som regel ensidig fokus på hvilke forferdelige konsekvenser dette har på helsen, sier Lossius.
Forsker Ingeborg Rossow ved SIRUS (Statens Institutt for Rusmiddelforskning) er enig.
— Selv om gutter og menn drikker mye mer enn kvinner, er den offentlige bekymringen gjennomgående i større grad rettet mot jenter og kvinner. Når helsemyndighetene og deler av mediene er så opptatt av kvinners drikking, er det lett å tape av syne at det er menn som drikker mest, får flest skader og berøres i størst grad helsemessig.Kari Lossius minner om at kvinner fortsatt «bare» drikker 40 prosent av det menn konsumerer og at det er velutdannede, enslige kvinner som har det høyeste alkoholforbruket. Denne gruppen er ikke nødvendigvis mest sårbar for å utvikle rusproblemer.
— Disse kvinnene har, i tillegg til høyt alkoholkonsum, vanligvis god psykisk helse, gode sosiale relasjoner og et sunt levesett. Alle disse faktorene virker beskyttende mot å utvikle alkoholproblemer, sier Lossius.
Kartongene har skylden
Langt fra alle er enige med forskerne.— Jeg synes trenden er urovekkende og har vært bekymret i flere år. Kvinner har byttet ut kaffe med vin, og det skumle med pappvinen er at man ikke ser hvor mye man drikker, sier Anne-Karin Kolstad, generalsekretæren i Actis, Rusfeltets samarbeidsorgan.
I 1988 startet Vinmonopolet å selge vin i kartong i Norge. Vinmonopolet har ikke salgstall før år 2000, men ved årtusenskiftet var én fjerdedel av all alkohol som ble solgt på Vinmonopolet pappvin, i 2012 var over halvparten av vinen som ble solgt vin i kartong.
— Uten pappvin på det norske markedet hadde det ikke vært en så stor økning i alkoholforbruket blant kvinner. Pappvinen er den viktigste årsaken til kvinners alkoholproblemer, og jeg ønsker å fjerne dette produktet fra hyllene, som ett av flere viktige tiltak for å få ned alkoholkonsumet, sier Kolstad.
Hun mener produsentene i alle fall må legge inn målestreker slik at man lettere kan få oversikt over hvor mye man drikker.
Ifølge en EU-rapport er alkohol ansvarlig for 195 000 dødsfall årlig i Europa. 11 000 av disse er brystkreft hos kvinner.
Brystkreft og skrumplever
— Studier viser at det kan være en sammenheng mellom brystkreft og alkohol, og vi vet at alkohol er én av de fire store risikofaktorene som står for den eksplosive utviklingen av livsstilssykdommer på verdensbasis, sier Hege Gjessing, president i Den norske legeforening.
Hun sier utviklingen i drikkemønsteret hos kvinner rundt 40 blant annet henger sammen med at kvinner har lignende karrièremønstre som menn.
— Dette er en gruppe jeg av naturlige årsaker identifiserer meg med, og jeg har sett på nært hold at kvinner har et blandet forhold til denne utviklingen.
- Drikker du selv?
— Ja, men min personlige erfaring er at det skal lite alkohol til før det går ut over arbeidet mitt. Den mentale kapasiteten blir dårligere. Jeg klarer fint å gjøre praktiske ting, men det å gjøre gode vurderinger og bevare konsentrasjonsevnen blir vanskeligere, sier Hege Gjessing.
Hennes opplevelse med alkohol i jobbsammenheng er at det finnes lett tilgjengelig i stor mengder, og at gråsonen mellom privatliv og jobb der alkohol serveres stadig oftere viskes ut.
— Mange opplever drikkepress. Mange synes det er slitsomt å drikke selv moderate mengder, fordi det også reduserer form og humør neste dag. Dette har gjort at jeg er blitt enda mer opptatt av det frie valg, og at det alltid skal være en fullt ut akseptert løsning å velge alkoholfritt.
Hun sier det alltid er en fare for å bli oppfattet som moralistisk når alkohol diskuteres.
— Noen vil undre seg over om planen nå er å skape dårlig samvittighet for nok en av livets nytelser. Sånn er det ikke, og prinsippet om den gylne middelvei er fremdeles et godt prinsipp, sier Hege Gjessing, og kommer med en aldri så liten advarsel:
Tall fra Dagens Medisin viser at det blant sykehusinnlagte pasienter er en økning av tilfeller med skrumplever, både hos menn og kvinner. Leger sannsynliggjør at det er en sammenheng mellom økt alkoholomsetning og skrumplever.
Til den opplysningen repliserer Kari Lossius:
— Leveren er lik for alle. Men jeg fastholder at det ikke er noen grunn til panikk. Norske kvinner er en kjempesuksess!
Tier og skjuler
Bente Røstad Karlsen var også en kjempesuksess, lenge.
Det går greit med hverdagsdrikkingen i flere år. Så skjer det en forandring.
Hun begynner å skjule at hun drikker, begynner å gjemme unna flasker på de rareste steder hjemme. Utarbeidet strategier for ikke å bli avslørt. Står på polet og pakker inn en flaske sprit slik at de ansatte tror det er en gave.
Bente går fra butikk til butikk for å kjøpe øl, og fra pol til pol for å kjøpe sprit og vin, sånn at ingen riktig får oversikt over hvor mye alkohol hun egentlig kjøper.
Hun blir sjelden full, og ingen konfronterer henne med drikkingen. Hun tar noen slurker her og der, gjerne sprit fordi virkningen er størst og det lukter minst.
Bente blir mer og mer ustabil og uforutsigbar i denne tiden. Det er kort vei mellom latter og gråt. Humørsvingningene er store. Men hun fortsetter å manipulere omgivelsene sine.
— Selvforakten var enorm, og jeg pleier å si at mange rusavhengige mødre sitter fanget i sin egen skam. Å svikte barna sine, er det verste en mor kan gjøre. Å holde rusmisbruket skjult, blir derfor ekstra viktig, å bli avslørt er ydmykende og stigmatiserende.
- Skam bør gjeninnføres
Historisk sett har det alltid vært skam, tabu og stigma forbundet med kvinners alkoholbruk. Ifølge Edle Ravndal, professor ved Universitetet i Oslo, strider rusavhengighet mot idealet om å være en vellykket kvinne samt evnen til å vise omsorg og empati som er helt vesentlige trekk ved rollen som mor, datter, søster eller venninne.
- Men, hvorfor er det fortsatt sånn?
— Det er fordi vi fortsatt lever i et kjønnsdelt samfunn hvor forventninger, normer og verdier er annerledes for kvinner enn for menn. Alkohol er tradisjonelt et rusmiddel for menn, mens kvinner tradisjonelt har holdt seg til den «stille rusen,» medikamenter som ikke er så synlige, sier Ravndal.
De aller fleste mennesker forbinder skam med noe negativt. Forfatter, skribent og høyskolelektor Elin Ørjasæter roper imidlertid ut et rungende ja til skammen, fordi hun mener den er noe av limet i samfunnet, det som gjør at alt ikke rakner.— Menn skammer seg altfor lite, de har gått på fylla i århundre, banket kjerring og unger uten å skamme seg. Og nå begynner kvinner å miste skammen de også, samtidig som de forteller hverandre i intime fortrolige syklubber at «vi må kvitte oss med all skammen.»
— Men nei, sier Ørjasæter, det bør ikke kvinner!
— Skam bør gjeninnføres: Skam over å være drita, skam over å være bakfull så ungene ikke får dra på søndagstur og skam over å sende sms til jobben om at man er syk, når man egentlig er bakfull. Slik skam er samfunnsoppbyggende og bra!
Vulgære, fulle kvinner
Mari Maurstad har aldri tenkt på at hun skal være skamfull fordi hun drikker.
— Hvorfor skulle det være mer skambelagt for kvinner å drikke seg full enn for menn? Men jeg må innrømme at jeg synes det er mer vulgært med drita fulle kvinner.
- I ditt yrke er det prestasjonspress og vurderinger hele tiden. Tror du det øker behovet for å slappe av og roe seg ned med alkohol?
— Det vil jeg tro! Det kreves et høyt turtall å projisere ut for 500 mennesker, kveld etter kveld.
Varsellampene
Så, hvem klarer å holde kontrollen? Hvorfor klarer noen kvinner å holde seg til to glass daglig, mens andre glipper taket og tippes helt ut i mørket?
— Varsellampene bør begynne å blinke når forbruket øker jevnt uten at det egentlig skjer noen dramatiske endringer, sier Fanny Duckert, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo:
- Hva skjer i overgangen fra livsstil til problemforbruk?
— Antall drikkedager begynner å øke, og mengden av alkohol øker. Du begynner å drikke mer alene, og forsøker å kamuflere drikkingen ved å gjemme unna flasker hjemme. Eller; dagens høydepunkt er glassene med Chablis som venter når du kommer hjem.
Professor Edle Ravndal sier det er flere ting som er viktig om man vil forstår betydningen av bruk og misbruk hos kvinner de senere årene. Kvinner er yrkesaktive, selvstendige, har fått bedre råd og det er stadig flere arenaer der kvinner kan drikke.
— Dreiningen over til et mer kontinentalt drikkemønster, preget av hyppig vindrikking i moderate mengder, passer bedre inn i normen for akseptabel kvinneadferd, men kan være skadelig for enkelte kvinner.
- Hvilke kvinner?
— Det er vanskelig å peke ut spesielle grupper av kvinner da alle i prinsippet kan rammes. Men som oftest er det de mest psykisk sårbare som har minst av positive ressurser og nettverk rundt seg, sier Ravndal.
Fikk hjelp
Alkoholen blir skadelig for Bente Røstad Karlsen, som i en sårbar fase i livet utvikler alkoholisme og blir pilleavhengig. Hun blir så deprimert at hun en dag havner på psykiatrisk avdeling. Datteren kommer på besøk og sier:
"Forstår du ikke at du trenger hjelp, mamma?"
Mamma Bente Røstad Karlsen tar imot hjelp og legger seg inn ved A-klinikken på Sørlandet sykehus, deretter gruppeterapi, den kjente 12-trinnsbehandlingen og senere møter på AA (Anonyme Alkoholikere) og NA (Anonyme Narkomane).
— Jeg trodde de var annerledes, kvinnene jeg møtte. Så var de som meg og alle andre: En lærer, en flyver, en butikkansatt, en hjemmeværende og en direktør.
Alle var vi gått ned, helt til bunns. Nå er vi oppe igjen…
Test deg selv
På disse sidene kan du sjekke om ditt alkoholkonsum er forsvarlig: