Med et enkelt tastetrykk får Kåre Sundland sengen til å heve seg fra gulvet og hodeenden til å tippe opp. Bak følger en sensor med på at han ikke har skadet seg i løpet av natten.
— Fantastiske greier. Enkelt å bruke for den som ikke kommer seg på senga om den er for høy, sier 77-åringen.
Lister-kommunene har fått 2,5 millioner kroner fra Helsedirektoratet for å utvikle teknologi slik at eldre kan bo så lenge som mulig i egen bolig.
Spesielt langt har Kvinesdal kommune kommet. Kommunen har innredet en egen leilighet full av teknikk for å hjelpe til i alderdommen. Her slås lys av og på alt ettersom det er personer i et rom. Med et enkelt tastetrykk kan den eldre senke varmen i hele boligen.
— Hun kan også via en nettbrett se hvem som står på utsiden av døren og slippe vedkommende inn om hun føler det trygt, sier Sigurd Kristiansen i Helsenettverk Lister.
Følg Fædrelandsvennen på Facebook!
Slår av komfyren
På kjøkkenet må en bryter slås på for at komfyr og annet elektrisk utstyr skal virke. Etter en halv time slås strømmen av om bryteren ikke trykkes inn igjen.
Over sengen på soverommet følger en sensor med på at den eldre kommer tilbake til sengen etter dobesøk på natta. Skjer ikke det, går det en alarm til hjemmehjelpen.
Pengene som Lister-kommunene har fått er en del av den statlige omsorgsplanen 2020. Målet er at velferdsteknologi, som hjelpemidlene kalles, skal være en naturlig del av tjenestetilbudet i alle landets kommuner innen 2020.
«Jeg kjører ofte på feil side i frykt for å bli kjørt ned.
— Bare her i kommunen vil det være dobbelt så mange over 80 år i 2025 i forhold til i dag. Samtidig skal flere bo utenfor institusjon. Da må vi forberede oss, sier sykepleier i Kvinesdal kommune Tone Hægeland Svensson.
Samtidig kalles hun også «hilseminister», fordi hun oppsøker alle eldre som fyller 75 år i Kvinesdal. Hensikten er å kartlegge alle behov den enkelte har, også hva angår hjelpemidler.
Arrangerte messe
Torsdag arrangerte Helsenettverk Lister, som er et helsesamarbeid mellom kommunene, en egen messe i Kvinesdal der det ble vist fram det siste innen velferdsteknologi for eldre. Blant gjenstandene som ble vist fram var en dementstol som har en gyngeeffekt.
— Jeg har testet det ut på en dement person som vanligvis er veldig urolig og som har stort behov for å bevege seg. Men i denne stolen slo vedkommende seg til ro i flere timer, forteller prosjektleder i helsenetteverket Ronny Bjørnevåg.
Han sier at mye av teknologien som brukes i hjelpemidlene ikke er ny, men brukes her på en annen måte. - For eksempel er det utviklet gps-sporing slik at det er mulig å finne eldre som har fått epilepsi og som normalt ikke hadde våget seg ut uten slik teknologi, sier han.
Andre hjelpemidler som utvikles er medisindispensere som skal gi de eldre riktig og korrekt mengde medisin.
Lettere
— Alle disse hjelpemidlene gjør det mye lettere for eldre å bli boende hjemme lengre enn det som var før. Det er svært positivt, sier Sundland som er leder av eldrerådet i Kvinesdal.
Samtidig minner han om at all mulig teknologi ikke må være til hindre for at eldre som ønsker å bo i tilpasset boliger eller institusjon også må få lov til det.