— Jeg kjører ofte på feil side i frykt for å bli kjørt ned. Her på de smale landeveiene, med mange krappe svinger, har jeg holdt på å bli nedkjørt flere ganger når jeg som gående har fulgt venstre side av veien. Det føles langt tryggere på høyre side, sier Einar Gundersen fra Sånum.
De norske reglene sier at kjøretøy som er under 250 kilo, og har en fart som ikke er høyere enn 10 km/t, skal regnes som gående.
Rullestolen er beina
— Kjøretøyene er beina til de eldre. Når beina svikter låner vi ut elektriske rullestoler eller scootere for å kompensere. Da gjelder de samme reglene som for gående, sier Birger Pedersen, avdelingsdirektør i NAV hjelpemiddelsentral i Vest-Agder.
Onsdag ble det holdt kurs for førere av elektriske rullestoler ved Mandal sykehjem. Trafikkregler og kjøretøyenes tekniske egenskaper sto i fokus. Deltaker Ludvig Hope Faye (82) mener overgangen fra bilfører til elektrisk rullestol var vanskelig.
— Det var virkelig en overgang, og svært uvant å betraktes som gående når man har fire hjul, forteller Hope Faye, som ved en anledning holdt på å krasje med en bil.
— Jeg kom med litt for god fart inn i et kryss, og en bil passerte like foran meg. Da lærte jeg at man senker farten før man kommer inn i et kryss, sier Hope Faye.
I Mandal har hjelpemiddelsentralen lånt ut 213 elektriske rullestoler, og brukerne trenger ikke førerkort. Gundersen deltok også på kurset og mener han fikk noen kloke svar.
Sunn fornuft
— Jeg fikk bekreftet at sunn fornuft i mange tilfeller er bedre enn trafikkregler, smiler Gundersen.
Camilla Boine Jakobsen og Yvonne Kathrin Pedersen, to ergoterapi-studenter fra Sandnes, holdt kurset i Mandal som en del av utdanningen. De mener at kurset burde gjelde for alle.
— Hvor lett er det ikke å glemme betydningen av enkelte trafikkskilt. Dette er noe alle burde være med på, ikke bare førere av scootere. Vi hadde også tenkt oss en vedlikeholdsdel, men den ble dessverre avlyst på grunn av været, sier kursholderne.
1700 på veiene
Det er hovedsakelig hjelpemiddelsentralen som låner ut rullestoler i fylket. Uten tak koster de opp mot 20.000 kroner, men med tak kommer man fort opp i 100.000 kroner. Årlig innvilger sentralen rundt 400 elektriske rullestoler i Vest-Agder, og i dag er det 1713 slike kjøretøyer på veiene i fylket.
Samtidig har større biltrafikk økt trafikkfaren i byene. Inge Frydenlund i Oslo politidistrikt har studert problematikken med elektriske rullestoler i trafikken, og mener rullestolene sliter med å passe inn.
— Det er problematisk å gå over fotgjengerfelt med mange mennesker, hvor farten blir problemet. Samtidig ser vi at eldre førere ofte ligger i høyre kjørefelt og følger trafikken, til tross for status som gående. Bilførerne sliter også med å beregne farten til el-stolene, sier Frydenlund.
Vil sikre eldre førere
— Vi ser at kjøring med elektriske rullestoler er forbundet med en viss risiko som stadig øker. Vi ønsker å sikre at eldre får nødvendig opplæring, og forenkle meldeprosessen rundt avvik, slik at vi raskere kan sette i gang sikkerhetstiltak, sier Birger Pedersen, avdelingsdirektør i Nav hjelpemiddelsentralen i Vest-Agder.
Per i dag er det helt opp til kommunene hvordan de følger opp den enkelte bruker som har fått utdelt kjøretøy gjennom sentralen. Pedersen sitter selv i et nasjonalt organ som ønsker å innføre et felles opplæringsprogram mellom hjelpemiddelsentralene og den enkelte kommune.
— Vi ønsker at kommunene skal ha det samme opplegget for nødvendig opplæring. Vi vet at det er en utfordring at kjøreferdighetene kan bli dårligere for enkelte som har fått utdelt el-stol. Derfor må vi ha enkle melderutiner, for å eventuelt å redusere hastigheten på stolen, sier han.
De fleste følger trafikken
Inge Frydenlund i Oslo politidistrikt mener det største problemet med elektriske rullestoler i trafikken er at førerne følger trafikken fremfor reglene som gående.
— Som gående skal man bruke venstresiden, men i realiteten kjører flest på høyre side, sier Frydenlund.
Da Fædrelandsvennen var på tur ut mot Sånum og Hogganvik, kom Anna Madsen kjørende over Bankebroa i sin rullestol, på høyre side.
— Jeg vet at jeg er gående, men har alltid kjørt på høyre side. Jeg visste ikke at man skulle kjøre på venstre side, forteller Madsen.