Mandag kom den lite overraskende nyheten om at Mons Ivar Mjelde ikke fortsetter som Start-treneretter denne sesongen. En udramatisk melding om noe som i realiteten har vært klart lenge. Samtidig markerer nyheten startskuddet for både trenerjakten og en åpen debatt om klubbens vei videre.
Lørdag kommer Søgne-mannen Inge André Olsen på besøk til gamle venner på Sørlandet med sitt Stabæk. Det bør være en god anledning for Starts ledelse til å sette seg ned med Bærum-klubbens sportslige leder. Kunne han være interessert i en stilling som sportssjef i Start? Vil han være med å hente klubbens neste trener og stake ut kursen for klubben i sitt hjerte?Er svaret positivt — noe jeg fort tror det vil være - bør Start prøve å bringe Inge Andre Olsen hjem til Sørlandet så fort som mulig. Det kan potensielt være den viktigste signeringen klubben gjør på lang, lang tid.
Jeg har tidligere skrevet at Starts administrasjon og klubbens styre ikke har nok sportslig kompetanse når ny trener og nye spillere skal vurderes. Det viser både klubbens siste treneransettelser og jobben som er gjort på overgangsmarkedet. Den kompetansen har Inge André Olsen.
Mange kontakter.
Kjenner ekstremt mange trenere og agenter.
Lever og ånder for jobben.
Teft.
Alltid på jobb.
Kynisk.
Kompromissløs.
Hardtarbeidende.
Får resultater.
Det er karakteristikkene jeg har fått av noen av dem som har opplevd 37-åringen på jobb. Han har trolig også en langt bedre oversikt over tilgjengelige trenere enn det noen i Start har. Han har for lengst kartlagt markedet i jakten på erstatteren til suksesstrener Bob Bradley, som Olsen egenhendig hentet til Stabæk før fjorårssesongen. Tipset om amerikanerens tilgjengelighet fikk han av en kontakt i Mexico.
Sammen med Bradley har Olsen hentet en drøss med spillere som har tilpasset seg og prestert på rekordtid, både i fjor og i år. Treneren har fått mye av æren, Olsen fortjener mer ros enn han har fått. Teft er noe den tidligere Start-spilleren åpenbart innehar.
Her er noen ferske eksempler:
Hadde stor tro på Ernest Asante og hentet han for under èn million kroner fra Start. Etter 7 mål og 6 målgivende på de siste 11 kampene er han trolig verdt det femdobbelte nå.
Før denne sesongen fant han en misfornøyd Asama Diomande i Minsk i Hviterussland. Diomande har slått gjennom med dunder og brak i vår og er nå landslagsspiller for Norge.
I sommer kommer den talentfulle venstrekanten Muhammed Keita fra Polen. Olsen var trolig en av få som visste at Keita mistrivdes i Lech Poznan. Også den signeringen virker som et varp når vi vet at Stabæk har et mindre lønnsbudsjett enn det Start har.
Samtidig har Olsen vært med å bygge opp utviklingsavdelingen i klubben til en av de beste i Norge. Kanskje har det blitt mange utlendinger i år, men spillersalg av unge spillere har vært med å redde klubben fra skifteretten: Morten Thorsby (solgt til Herenveen), Franck Boli (solgt til Liaoning Whowi, Kina), Anders Trondsen (solgt til Sarspborg), Herman Stengel (solgt til Vålerenga), Mix Diskerud (solgt til Rosenborg), Vegard Eggen Hedenstad (solgt til Freiburg) og Fredrik Brustad (til AIK) er eksempler.
At han leverte resultater og klarte å stå oppreist gjennom en tung periode som tiltalt i den såkalte overgangssaken, vitner også om karakterstyrke. Han ble frikjent i 2013 og fikk senere 200.000 kroner i oppreisning av Norges Fotballforbund.
Start har brukt økonomi som et argument for at sportslig ledelse ikke er prioritert de siste årene. Samtidig har flere økonomer kommet og gått i administrasjonen. Jeg mener manglende satsing på sportslig ledelse, feilprioriteringer og dårlige aksjoner på overgangsmarkedet, har kostet klubben dyrt. Det kan bli enda dyrere om dette ikke prioriteres nå. Kanskje er det noen sponsorer som mener det å hente en kompetent sportssjef vil være en god investering, og som vil være med å bidra?
Da bør det helst gjøres nå, før jobben med å finne en passende trener starter.