— I årene etter at jeg ble mor har jeg valgt å prioritere bort alt som har med meg å gjøre. Familien har stått i fokus, og det kommer den også alltid til å gjøre, men nå tenker jeg at det bare er positivt for både meg og familien at også jeg blir sprekere, sier Linda Njerve.
37-åringen er den første av de tre Sprek-kandidater vi har valgt ut blant 158 søknader fra dere lesere. Linda er 37 år gammel, bor på Solkollen på Hellemyr, gift med Cato Njerve og mor til fem gutter i alderen ett til ni år.Her kan du lese Lindas søknad.
— Det er guttene mine livet mitt dreier seg om. Etter alle fødslene har jeg selv valgt å være to år hjemme med hver av dem. Det er koselig å være hjemme når de kommer hjem fra skolen, sier Linda, som serverer gjærbakst når Fædrelandsvennen er på besøk.
- Typisk husmor
— Jeg er en typisk hjemmeværende husmor som elsker å bake. Og selv om jeg synes det er koselig at ungene kommer hjem til nybakt, sitter jeg ikke bare og ser på selv heller. Men fremover kommer jeg til å bruke mindre tid på baking - og mer på trening - og det er det ingen av oss her i huset som har vondt av, fastslår barnevernspedagogen.
Disse 158 har søkt på Sprek-prosjektet
Familielivet har normalisert seg nå. Slik var det ikke da Linus (2 1/2) kom til verden. Bare tre dager gammel måtte han gjennom en «fullkorrigert» hjerteoperasjon på Rikshospitalet. — Og i ettertid var det også stadige komplikasjoner. Seks ganger i løpet av de fire første månedene ble han fraktet i ambulansefly til Rikshospitalet. Først da vi kom hjem siste gang ble han konstatert «hjertefrisk». Da trakk vi et lettelsens sukk, og tenkte at nå skal vi bare nyte, sier Linda Njerve.I dag er Linus i stor fremgang, men er «litt forsinket i språk og motorikk».
Mistet søsteren sin
Men «nytelsen» over at alle i familien var eklært friske, ble kortvarig. For kun en uke etterpå den siste turen til Rikshospitalet fikk Lindas storesøster, Turid Njerve, konstatert en ondartet føflekk, og kun fire måneder etter, 22. juli 2012, døde hun.
— Turid og meg hadde alltid vært bestevenner, og det kom ekstra tydelig fram da hun ble syk. Det var alltid jeg som var med henne på ulike kontroller, undersøkelser og behandlinger mens mannen hennes var hjemme hos barna. Klart det å følge din egen søster, som du er så inderlig glad i og avhengig av i livet ditt, tett, og se hva sykdommen gjorde med henne, det kommer jeg aldri til å komme helt over.Nå som hun er klar for Sprek-prosjektet, og skal sykle 62 kilometer i Palmerittet 21. juni - hennes livs største fysiske utfordring - kommer hun til å bruke søsteren som en motivasjonsfaktor.
— Turid var alltid veldig sprek. Nå vil jeg gjøre dette litt for henne, og vise at jeg også kan bli det samme.
Går én tur i uka
Foreløpig er formen hennes milevis unna et slikt nivå, tross flere forsøk på å komme i gang med trening.
— Jeg har jeg flere ganger meldt meg inn på ulike treningsstudio, men etter å ha trent ganske mye i noen uker, har jeg endt opp som støttemedlem hver gang. Formen er skikkelig dårlig. Det eneste fysiske jeg for øyeblikket gjør, er én gåtur i uka sammen med venninner, sier hun.
I søknaden skrev hun at hun «alltid har hatt et ønske om å gjennomføre noe stort sånn sportslig sett».
— Tilfredsstillelsen av å komme over målstreken etter å ha strevd med noe, tror jeg trigger mange. Men det typiske er at man ikke gjør noe med det i en hektisk hverdag. Palmerittet vil gi en slik tilfredsstillelse, sier Linda, som mener deltakelse i Terrengkarusellen - som gående - har vært det nærmeste hun har vært noen styrkeprøve.
Nå er også mannen klar for å støtte opp om konas nye treningshverdag.
— Dette skal vi prioritere. Vi har plan om å sykle sammen en gang i uka, og jeg skal dessuten sykle sammen med henne i rittet, sier Cato Njerve.
Selv håper Linda også at hun kan være til inspirasjon for andre.
— Hvis jeg, som har vært gjennom mange tøffe og vonde ting, kan bruke dette som en ekstra motivasjon til å gjennomføre Palmerittet, jeg som i tillegg er i veldig dårlig form, ja så kan søren meg alle klare dette, fastslår Linda Njerve.
- Nå er det min tur til å komme i form