KRISTIANSAND: " HMS-systemet, beredskapsplaner, øvingsaktivitet og personellets kompetanse synes å være vel ivaretatt. Havna har meget god miljøstyring," skriver Ragnar Gulowsen i Agder Kvalitets— og Miljøledelse i godkjenningsbrevet.
- Alt virker i det store og hele veldig bra, havna møter alle kravene, og jobber svært godt for å tilrettelegge for de store miljøgevinstene, sier Gulowsen til fvn.no.
Gulowsen har utført resertifiseringen på vegne av Stiftelsen Miljøfyrtårn, og Kristiansand Havn KF opprettholder med dette sitt sertifikat.
— Dette er gledelig, vi har et sterkt fokus på miljø, sier driftssjef Thomas Granfeldt.
- Svært bra
Miljøfyrtårn er en miljøsertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter, både private og offentlige, og er et norsk, offentlig sertifikat som støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Sertifiseringen gis for tre år av gangen, og dette er havnas andre sertifikat.
Havnas område er"velorganisert, ryddig og rent" Samtidig som det pekes på noen forbedringspunkter: Avfallsmengder og særlig restavfall øker, selv om dette skyldes økt cruisetrafikk. Transport, drivstoff- og energiforbruk øker også noe.
– Det er godt å få dette fram, så har vi konkrete mål å jobbe mot, sier Granfeldt.
Sertifiseringsansvarlig Gulowsen synes imidlertid avfallshåndteringen allerede er lovende:
- De har et finurlig system for avfallshåndtering når store skip kommer inn, med avfallscontainere og et sinnrikt pallestystem. Avfall er jo en av de virkelig viktige bitene i en havn når det kommer til miljøsikring.
- Odderøya eneste løsning
Dernest nevnes utviklingsplanen for indre havn og arbeidet med ny drift på drivstoffdepotet på Odderøya, slik at man slippertankbiltrafikk fra Oslo til Kristiansand.
Landstrøm til skip
I godkjenningsskrivet omtales blant annet arbeidet med å få ferjene over på landstrøm, slik at ikke dieselaggregat går når skip ligger til kai.
Alle skip som legger til kai i Kristiansand kan i dag i prinsippet kobles på landstrøm. Blant annet går hiloaden i Vige på strøm fra land). Dernest ligger alt av strøm klart for å betjene ferjekaia og Superspeed. Her ligger imidlertid utfordringen hos Color Line.
— Det vil virkelig monne på energiforbruket og forurensningen. Nå ligger jo ferja og fyrer hele døgnet med aggregat for å gi strøm, sier Gulowsen.
Color Line, Oslo Havn KF, Bellona og Hafslund Nett har gjennomført et pionerarbeid for å få landstrøm i Oslo havn. Color Lines to skip “Color Fantasy” og “Color Magic” er verdens to største cruiseskip med bildekk og har like mange rom (lugarer) som Europas 10. største hotell. Skipene bruker rundt 5 000 000 kWh (5,0 GWh) i året når de ligger til kai i Oslo.
Det tilsvarer det årlige strømforbruket til rundt 300 husholdninger. I dag bruker skipene opptil tre hjelpemotorer når de er i land. Når skipene kommer over på landstrøm, vil CO2-utslippene reduseres med 3000 tonn CO2 i året, skriver Color Line i et informasjonsskriv fra oktober 2011.
Her får Color Line landstrøm i Oslo:
Nå ryker det ikke lenger av pipa til Color Magic når den ligger til kai. I 2012 følger Color Fantasy etter.
Superspeed neste?
— Vi skal nå se erfaringene fra Magic og Fantasy før vi begynner arbeidet med landstrøm til Superspeed, svarer Helge Otto Mathisen, Konserndirektør Kommunikasjon og Samfunnskontakt i Color Line.
— Det er landstrømsanlegget vårt som nå ser ut til å bli standarden, en internasjonal standardiseringskomité arbeider nå med denne type strømanlegg, sier Mathisen.
- Når blir det aktuelt å innføre dette i Kristiansand?
— Det vet vi ikke ennå, det er ganske komplisert å gjøre det, men det er av de tingene som ligger i kjømda. Det må jo ligge en enighet mellom havn og kommune til grunn, for det koster ganske mye penger. Denne saken synliggjør jo også behovet for å ha langsiktige avtaler mellom havn og rederi. Men det er en svært viktig sak for oss, sier han.
En ting er utslippene som havnebassenget og miljøet spares for, en annen ting er støyen.
— Jo nærmere sentrum en havn er, desto viktigere er det jo å få avstengt hjelpemotorene på nattestid, sier Mathisen.