– I noen saker er det mye følelser, spesielt på små plasser der alle kjenner alle. Og i hvert fall saker med sterke ytterpunkter, som skatt og klima medfører en het debatt, sier Marius Dubland Andersen (20).
Han er aktiv i Vennesla Høyre og Agder Unge Høyre. Venndølen er blant de engasjerte ungdommene som har fått oppleve kommentarfeltenes fiendtlige debattklima i den lille kommunen. Det var Vennesla Tidende som først omtalte saken hans.
Hans historie er ikke unik. Tidligere i år skrev Silje Vore Gran i en masteroppgave om jenter fra Venneslas negative erfaringer med engasjement. Debattklimaet i tettstedet ble omtalt som lite vennlig for kvinner, særlig i sosiale medier.
– Jeg kan få ganske mye dritt, noen ganske tunge kommentarer. Noen så grove at man bare skjønner at man ikke kan ta det til seg. Jeg har vært engasjert fra jeg var 14 år, og har måttet tåle mye. Man blir vant til det, sier Andersen.
At han har blitt vant til hetsen er alt annet enn positivt, understreker Andersen.
– Det skal ikke være slik at man går gjennom så mye hets og sjikane at man blir herdet. Det er så unødvendig. Jeg har opplevd at andre har meldt seg av debatten fordi de ikke orker mer, sier han oppgitt.
– Det er lokalvalg neste år, tror du det vil bli en økning i hets og sjikane mot deg og andre ungdomspolitikere?
– Åh definitivt, svarer han bestemt.
– Særlig når det medfører en mulighet for at unge kan få mer reell makt.
– Har frykten for mengden hets gjort deg du velger bort saker å ytre deg om?
– Noen ganger. Jeg går lei av å stadig møte en vegg. Spesielt når man løfter en viktig sak man brenner for, før budskapet blir bagatellisert av hersketeknikker, sier han.
Likevel gir han seg ikke som politiker. Han har følgende råd til andre unge som opplever å bli hetset.
– Aldri ta deg nær av kommentarer fra mennesker du aldri har møtt før. De fleste som skriver dette, ville aldri sagt det i virkeligheten. Prat med mennesker rundt deg og spør om de synes det er greit.
Han er ikke den eneste som opplever å bli forsøkt hetset til taushet.
– Man kan ikke bli vant til å gå rundt i frykt.
– Jeg vil bidra med å sette et ansikt på de som blir utsatt for hets, selv om det kanskje er håpløst. De fleste hadde aldri sagt noen av tingene de kommenterer i person.
Det sier Julia Pigao (18) fra Lillesand. Hun er aktiv i Agder Sosialistisk Ungdom. Som ung og kvinne er hun, ifølge undersøkelser, blant politikere som er særlig utsatt for hets i form av seksuell trakassering.
Flere kvinnelige ungdomspolitikere Fædrelandsvennen har vært i kontakt med ønsker ikke å stå fram i frykt for å bli utsatt for ytterligere hets.
Pigao forteller om en av sine tidligere opplevelser.
– Vi hadde for eksempel en klimademonstrasjon etter valget i fjor. Da NRK skulle lage en sak om det, kom vi med på nyhetssendingen, noe som var veldig gøy. Men det resulterte i et veldig fælt kommentarfelt. Vi fikk blant annet drapstrusler. Jeg tror det ga et uheldig inntrykk for de mange nye og yngre som var med på dette.
Hun har også blitt vant til en del av hersketeknikkene rettet mot henne. Men noen kommentarer skaper fortsatt utrygghet.
– Det er verre med kommentarer som går mot meg som person. Kommentarer som, «jeg håper du blir voldtatt», gjør at man kjenner på frykten for å bli gjenkjent og utsatt for vold eller trakassering. Man kan ikke bli vant til å gå rundt i frykt.
Kommenterer for å provosere: – Jeg har et ansvar for de fattigste i landet.
Pigao sier at klimarelaterte saker gjør folk ekstra sinte.
– Blir du mer varsom med å uttale deg om slike saker?
– Mer nå enn før. Jeg kan få lyst til å skrive et leserinnlegg, før jeg kvier meg og ikke vil allikevel, fordi hetsen ikke er verdt det.
Hun har også et råd til unge engasjerte som deltar i den offentlige debatten.
– Det fristende å stadig sjekke kommentarfelt og henge deg opp i hetsen du får. Ikke gjør det, ikke la tanken sitte i bakhodet og plage. Og finn et felleskap du kan slutte deg til. Du er aldri alene.
«ta tablettene dine no»
Fra lokal- til nasjonalpolitikk
– Jeg tror man er utsatt for mer når man engasjerer seg nasjonalt. Man blir mer ansiktsløs om man hetser en nasjonal politiker.
Det sier nasjonal talsperson for Grønn Ungdom, Tobias Stokkeland (23). Han er fra Kristiansand og er spesielt aktiv på TikTok med sine politiske meninger. Også han merker en tydelig forskjell i hvilke saker som medfører hets.
– Etter snart åtte år i politikken blir man litt herdet, men jeg merker det er langt mer gøy å lage TikTok om saker som rus, enn saker som klima. I de sakene velger jeg å holde meg unna kommentarfeltet.
Hetsen har også funnet veien til postkassen til Stokkeland. Etter å ha uttalt seg i den kristne avisa Dagen, ble han tilsendt en rekke bøker, deriblant «23 minutter i helvete». Boken er forfatterens skildring av sin angivelige tid i helvete og de lidelsene det medførte.
– Jeg valgte å ikke tolke det som en dødstrussel, men å få bøker sendt hjem til seg om at man kommer til å brenne i helvete er jo ikke hyggelig.
Selv prøver han å ikke ta seg nær av hetsen.
– Det beste er å ikke bry seg. Ta kontakt med partiet eller organisasjonen du er i. Er du usikker er det veldig lov å si ifra. Og dersom man føler seg utrygg i de groveste tilfeller, ikke nøl med å kontakte politiet.
– Et voksende fenomen
Øystein Sæbø er professor i informasjonssystemer ved Universitetet i Agder.
– Hets er et voksende fenomen, sier forskeren.
Han viser til en rapport fra i fjor som viser en nesten tredobling av politikere som har mottatt direkte trusler gjennom sosiale medier og en fordobling av politikere som vurderer å slutte som følge av truslene.
– Man ser også en økning i rasistiske og sexistiske utsagn, særlig blant unge politikere etter hvert som de blir synlige i media. Innvandrerbakgrunn og ikke-norske navn blir en utfordring for minoriteter, og jenter får kommentarer på kropp og utseende, sier Sæbø.
Øystein Sæbø
Professor i informasjonssystemer ved Universitetet i Agder
Spesialiserer seg blant annet på IT i offentlig sektor og hvordan innbyggere involveres i politikkutforming.
Forsker i Senter for digital transformasjon (CeDiT).
– Hvem er det som hetser, og hvorfor?
– Det er en betydelig overvekt av etnisk norske menn i 50-årene og opp. De med lav sosioøkonomisk klasse, lav inntekt og utdanning er ikke alene, men overrepresentert i statistikken. Det er ofte individer som har hatt dårlig opplevelser med offentlige institusjoner.
– Hvilke konsekvenser har dette for demokratiet og ytringsfriheten?
– Det er et utrolig stort problem at man risikerer at folk velger å ikke gå inn i politikken. En annen utfordring er at noen debatter aldri kommer på bordet. Samtidig forenkles debatten, som gjør det vanskelig å ta tak i resonnementer og nyanser kommer ikke frem. Da kan man ikke ta et informert valg.
Oda Sofie Pettersen i podkast: – Ble tatt på av menn jeg skulle samarbeide med dagen etter
Debatt
- Fædrelandsvennens debattregler finner du her.
Det skremmer meg at folk bruker retten til ytringsfrihet til å true/skremme og ikke minst trakassere andre. Det har absolutt ingen ting med ytringsfrihet å gjøre.
Når skal vi slutte å "dulle" med den slags folk?
Jeg er ofte uenig med MANGE meninger som blir publisert, likevel er mit værste kraftutrykk "skru på hjernen idiot" og det er faktisk IKKE innafor det heller.
Når begynte vi å liksom akseptere personangrep under ytringsfrihets paraplyen?
Ytringsfrihet er ikke absolutt og overtredelser bør ha virkelig store konsekvenser.
Det vil føre til at jeg velger mine ord med omhu.
Helt utrolig hvordan voksne mennesker kan tillate seg å prate ufint til ungdom og unge mennesker. Det er de som skal ta over stafettpinnen fra oss! Ønsker ikke vi voksne at de skal gjør jobben med godt mot?! Jeg tar hatten av for ungdom som står i uværet. Dere er dyktige, kunnskapsrike, modige og inspirerende. Håper flere av dere våger å dele deres tanker og mening ved å engasjere dere i politikken eller samfunnsdebatten. Jeg støtter og heier på dere! Så får de som ikke eier folkeskikk ta seg en luftetur og donere vekk tastaturet ;)
Hets er overhode ikke greit, men ikke all kritikk er hets! Føler at det er blitt veldig enkelt å reagere på ting som man burde riste av seg.
Min generasjon “ boomers “ antagelig den mest privilegerte generasjon i Norges historien er ofte de verste sitter trygt bak sine tastaturer og driver med rein politikere hets og ikke sak på sosiale medier .
Ytrings friheten vår krever også respekt og anstendighet .
Skal man stå i stormen må man tåle vinden som lager den. Om ikke så er man ikke konstruert for mediesirkuset. Når man går inn i noe så må man fullføre det og på forhånd se seg selv i speilet og spørre er dette noe jeg brenner så mye for att jeg kan klare den stormen det medfører. For følger man ikke strømmen så må man regne med kjeft og dritt. Det opplever vi som står på for og få Søgne tilbake i hver dag av Byfolket. Vi er blitt en gjeng som ikke tåler noe lenger og blir krenket om så bare medpassarsjeren på bussen fiser.
Men synes du ikker det er stor forskjell på å være uenig og å hetse personer?
Det synes ikke jeg hører hjemme, verken i Søgne mot deg eller mot unge politikere.
Hets er ikke noe man skal tåle. Uenighet og diskusjon er noe helt annet. Det skal man tåle, og det tåler også disse unge.
Politikere gjør seg til enkel skyteskive med sin synsing og kombineres det med politikere i begynnelsen av 20 åra med 0 arbeidserfaring og liten eller ingen videregående er det jo fristende da å hamre på tastaturet dessverre. Politikere som virker lite oppegående har lite med alder å gjøre hvor mye hets de får. Tåler de ikke det som dekkes av ytringsfriheten får de ta seg en skikkelig jobb. Supperådet krs bystyre er et godt eksempel at mange burde finne seg noe annet å gjøre. Men er de ikke brukenes får de ny toppjobb. Jeg bare skremmes at det kreves kun å ha kjeften i orden....
Men vi har da et representativt demokrati her i landet, der også unge har stemmerett og er viktige stemmer i offentligheten?
Det gjelder bestemt også nordmenn uten skolegang, de er også viktige i norsk offentlighet, enten de er gamle eller unge.
Politikere skal helst speile sammensetningen i befolkningen, for de unge vet best selv hvor skoen for de unge trykker, det samme gjelder eldre.
Du skriver «skikkelig jobb» her. Mener du ikke politikere gjør en viktig jobb?
Og mens du er inne på Kristiansand bystyre: Er det de unge som har utmerket seg i negativ retning der?
Mari Horve Reite folk kan ikke en gang søke andre jobber ved navn offentlig pga at det kan få konsekvenser for et arbeidsforhold.
Så hvordan tror du det er for en arbeidstaker å gå offentlig ut med meninger som ikke harmonerer med MSM.
Det er viktig for demokratiet at folk får komme med sine meninger uansett hvor langt på jorde du synes meningene er.
Og igjen, ulovligheter tar loven seg av. Det trenger ingen andre å ta seg av.
Det er mye som er lovlig, men som likevel oppleves truende og som er dårlig oppførsel.
Mener du vi ikke skal bry oss om alt som ikke loven tar seg av?
Jeg synes dette er helt forkastelig oppførsel og jeg tror det bare er en ting som kan få slutt på dette: Publisering av ihvertfall telefonnummeret. Hva mener Fvn om dette, hvorfor er det så viktig at dere anonymiserer avsender? Dere gjengir meldingene i sin helhet, hvorfor ikke la telefonnummeret være synlig? Dere gjengir bilde og navn på mange andre mistenkte i avisen. Hvorfor ikke gjøre et forsøk på en ny løsning?
Hei, Christian. Enig i at det er forkastelig. Vi i Fædrelandsvennen (og andre medier som følger Vær varsom-plakaten) er varsomme med publisering av navn.
Så det du sier om at vi gjengir navn og bilde på mange andre mistenkte i avisa, stemmer ikke.
I spesielt alvorlige saker navngir vi tiltalte, men som regel navngir vi ikke før en person er dømt. Og også når det foreligger dom, er det sjelden vi navngir personer som har gått straffbare handlinger.
Sist gang vi navnga en tiltalt, var i saken om Dubai-rømlingene.
I en slik sak som denne, når disse truslene ikke engang er anmeldt, og i tillegg er sendt av ikke-offentlige personer, så bruker vi altså ikke navn.
Men vi vil snakke med de som sender slike meldinger, og kommer til å jobbe videre med det.
Reagerer på kommentaren om at folk skal få uttrykke seg anonymt. Det er så mange (voksne) mennesker som tror de er anonyme i ulike fora på nett og får seg til å skrive det meste av både sårende, hensynsløse og ukloke kommentarer. Og så tror de at de er anonyme fordi de sitter bak en skjerm og et tastatur. Men i lille Norge et det alltid noen som kjenner noen, så helt anonym er man aldri.. Det burde være totalt-forbud mot å kunne uttale seg anonymt (bortsett fra som melder/vitne/kilde hvor navn kan bli unntatt offentligheten). Har man noe å si, så bør man kunne stå for det. Anonymitet = slemme
I dagens Cancel og Woke culture er det viktig at folk får ytre seg anonymt.
Og eventuelle ulovligheter tar loven seg av.
Der alle tenker likt, tenker ingen.
Det er store mørketall når det gjelder ytringer som aldri meldes til politiet.
Hva er det du mener er så vanskelig å si at man ikke kan si det med navnet sitt?
Og: Kan man ytre seg anonymt, kan man jo si hva som helst?
Vi må skape en bedre debattkultur, vi må være synlig med hva som er akseptabelt. NRK er på i denne saken nå med løsningen faktisk. Med programmet UEINIG. Sånn må vi i disse tider i arbeidsliv og skoler jevnlig ha debatter som dette for å vise hvordan det skal debatteres. Vi kan starte i aviser , så raskt videre til arbeidsplasser og skoler. Hvorfor er det så vanskelig å få til når de aller fleste ønsker ett godt og trygt miljø?
Et veldig godt spørsmål!
Hvis det var "påbudt" at man kunne identifiseres i alle medier, ville man bli kvitt mye av dette, uten tvil. Man burde ikke få lov å skrive anonymt.
Hvis man ikke kan stå for det man skriver/mener burde man la vær.
Stor mangel på folkeskikk i slike hatefulle kommentarer.
Det er viktig med diskusjoner og meningsytringer. Vi er i en særstilling i Norge fordi vi lever i et demokrati og har rett til å si våre meninger. Vi behøver ikke gå langt tilbake i historien da det ikke var rettigheter vi hadde.
Personlig er jeg for å skrive under innlegg med fullt navn, fordi det forplikter at en står for det en mener. Personer som er anonyme har lett for å glemme at det de skriver vil stå der for ettertiden. Kanskje bør det være artikler om folk som skriver hatefulle ytringer. Hvem er de, og hvilken bakgrunn har de? Her kan vi få noen overraskelser.
Hei, Tone May. Takk for gode innspill.
Vi i Fædrelandsvennen vil at folk skal skrive med fullt navn, derfor er det en av våre regler. Du begrunner det godt.
Vi tenker å gå videre her, og prøve å finne mer ut av hvem som sender disse meldingene.
Voksne folk som ikke evner å legge frem fakta for å få fram et poeng, men som i stedet tyr til personhets, fremstår som mindre intelligente. Det virker som om vettet går ut når nettet er på. For jeg tviler på at disse personene ville sagt tingene (som blir skrevet) ut høyt.
Det burde også bli lettere å straffe forfølge folk som bedriver netthets. Nå må det svært grove trusler til, før noe skjer. Selv da, er det relativt lave straffer som blir gitt.