Alle argumenter for hvorfor dette ikke skulle gå surret på megafon-volum i hodet og jeg begynte å forberede meg på det ultimate nederlag. «Det
har vært så mye jobb den siste uka. Kjørt langt. Kom hjem sent i går. Spist dårlig. Ikke fått i meg nok veske. Sovet lite». Listen var endeløs. Det var bare å komme i gang.
Det tok ikke lang tid før jeg hadde helt andre ting å fokusere på og da jeg krysset målstreken hadde jeg faktisk klart å hente alt jeg hadde. En skjelven kropp og en foss av tårer vitnet ihvertfall om det.
All angsten de to første ukene er byttet ut med en god følelse av bedre form og en treningsglede jeg ikke visste fantes i meg. Eller, lettere sagt sykkelglede. Jeg kommer definitivt til å hive meg ut på en god sykkeltur med jevne mellomrom. Stillheten, naturen og den mentale pausen en helt ubeskrivelig deilig.
Nå må jeg finne denne hårfine balansegangen, legge mitt eget løp, som ikke går på akkord med jobbrutiner og dermed ikke generer søvnløse netter, endeløse gjøremålslister og prestasjonsangst. Jeg gleder meg til å utforske hvor den ligger.
Her kommer verdens lengste takk, men det må til.
Tusen hjertelig takk til: Jan-Fredrik, FVN, Morten, Monica, Christina, Thomas, Sarita og Eva for at dere alle har bidratt til en mye friskere, lettere og gladere meg. For at dere har pushet meg og latt meg bevise for meg selv at jeg faktisk har det i meg. For at dere har trodd på meg, noen ganger i overkant mye, men siler det som velment motivasjon. Gitt meg råd, det er nettopp rådene fra deg Jan-Fredrik som har gjort sykling gøy, rådene fra dere Monica og Christina som har gjort meg trygg på at jeg har litt bakgrunn for å vite hva kroppen trenger og hva kroppen min tåler. Delt deres utfordringer, ærligheten deres har gjort fellestreningene til en det beste stedet å pushe seg der jeg kanskje ellers ikke hadde turt. FVN for muligheten og Renathe for hjelp til søknads skriving og ikke minst heiing på selve dagen! Til slutt takk til mamma, Sindre, Malin og Onkel Thor for at dere har gitt meg det lille ekstra dyttet, vært stolt av meg og trodd på meg hele tiden.
Til dere som lurer på om dere skal melde dere på Sprek eller hive dere med på en av fellestreningene i regi av vår kjære Thomas. Slutt å lur, bli med!
Er det noe du er usikker på eller lurer på, kan jeg prøve å svare så godt jeg kan. Jeg er ikke veldig vanskelig å finne på facebook. Vi meldes!
Sjekk Anettes siste treninger:
